Redigerer Kirke (avsnitt)

=== Kirkeklokker ===
'''[[Kirkeklokker]]''' har en svært lang historie som kirkelig musikkinstrument og kan i mange av de store katedralene bestå av store batterier med klokker som brukes etter bestemte anvisninger alt etter liturgisk anledning eller kirkeårstid. Kirkeklokkene er et musikkinstrument hvis fremste funksjon er å markere døgnets hellige tider. Det ble ringt i klokkene ved [[tidebønn]]ene og klokken tolv på formiddagen, såkalt [[Angelus]]. Kirkeklokker har også blitt brukt til varsling ved katastrofer og krig. Ulike land har ulike klokkekulturer. Den [[anglikanske kirke]] har eksempelvis en særdeles rik klokkekultur med såkalt «change ringing». I Norge har [[Vestre Slidre kirke]], eller [[Slidredomen]] som den uformelt kalles, fra gammelt av hatt en særegen lokal klokkekultur. Kirkeklokker inne i kirken har også vært vanlig. I den [[katolske kirke]] ble de tidligere brukt for å påkalle oppmerksomhet om messens helligste øyeblikk – innvielsen av nattverdelementene, den såkalte [[konsekrasjon]]en med påfølgende [[elevasjon]]en der det nylig innviede brød og vin ble løftet opp for menigheten. I [[Den norske kirke]] er det fastsatt egne regler for bruk av kirkeklokkene. Det skal ringes til [[høymesse]] om søndagene i fem minutter en time før gudstjenesten begynner, fem minutter en halvtime før gudstjenesten begynner og fem minutter før gudstjenesten begynner samt ni såkalte ''bedeslag'' helt til slutt. Ellers kan klokkene brukes ved kirkelige handlinger. Ved de store høytidene [[jul]], [[påske]] og [[pinse]] skal det kimes en time på helligaftenen samt en time før høymessen på helligdagen. Kiming betegner en annen ringeform enn ringing. Ved ringing er det selve klokken som er i bevegelse. Ved kiming er det kolben som beveges ved at den slås mot klokken i hurtige slag. I Norge er det vanligste at kirkene har fra en til tre klokker. Det er imidlertid blitt mer og mer vanlig med [[klokkespill]] som inneholder et større antall mindre klokker som betjenes fra et spillebord i kirken.