Redigerer Karl den store (avsnitt)

=== Økonomiske og pengereformer ===
[[Fil:Karldergrossesignatur.svg|thumb|350px|Monogramet til Karl den store, inkludert ''signum manus'', fra signeringen av kongelig diplom: ''Signum'' (monogram: KAROLVS) ''Karoli gloriosissimi regis''.]]

Karl den store hadde en viktig rolle i å bestemme Europas umiddelbare økonomisk framtid. Ved å følge sin fars reformer, opphevet Karl den store pengesystemet basert på gullmynten [[Solidus|''sou'']]. Isteden tok han opp (og ble fulgt av den angelsaksiske kong [[Offa av Mercia]]) [[Pipin den yngre|Pipins]] system av pragmatiske årsaker, hovedsakelig grunnet knapphet på metall.

[[Fil:Charlemagne denier Tours 793 to 812.jpg|thumb|upright|left|Denier fra Karl den stores tid, [[Tours]], 793–812]]
Mangelen på gull var en direkte konsekvens på at han gikk inn i en fredsavtale med Østromerriket som resulterte at Venezia og Sicilia ble avgitt og tapte da deres handelsruter til Afrika. Den påfølgende standardiseringen ved å forene en kompleks rekke av valutaer som hadde vært i bruk ved begynnelsen av hans styre førte til en forenkling av handelen som igjen førte til en øking. Karl den store etablerte en ny standard, [[Livre|''livre carolinienne'']] (fra latinske [[Gamle romerske lengdemål|''libra'']], det moderne [[Pund (valuta)|''pund'']]), som var basert på et pund sølv — en enhet for både penger og vekt — verd 20 ''sou'' (fra latinske ''[[solidus]]'', den moderne ''shilling'') eller 240 ''denier'' (fra latinske ''[[denarius]]'', den moderne ''penny''). I løpet av denne perioden ble ''livre'' og ''sou'' opptellingsenheter; kun ''denier'' var en mynt i riket.

Karl den store innstiftet prinsippene for [[regnskap]]sførsel ved ''[[Capitulare de villis]]'' av 802, som innførte strenge regler for hvordan inntekter og utgifter ble nedtegnet.<ref>McKitterick, Rosamond (2008): ''Charlemagne: the Formation of a European identity''. New York: Cambridge University Press, s. 149</ref>

Karl den store innførte dette systemet til det meste av Europa, og Offas standard ble frivillig tilpasset av det meste av resten av England. Etter Karl den stores død ble det kontinentale myntsystemet forringet og store deler av Europa støttet seg derfor på den engelske mynt, som fortsatt holdt høy kvalitet, fram til rundt 1100.