Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

=====Kommunisme og anarki (1848–1870)=====
[[Fil:Marx3.jpg|miniatyr|upright|[[Karl Marx]] i 1861, 12 år etter at han ga ut [[Det kommunistiske manifest]] og tre år før [[Den første internasjonale]]. Marx' skrifter fikk betydning lenge etter hans død, og påvirket filosofi til slutten av 1900-tallet.]]
I 1847 ble de to vennene [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] med i det nystiftede kommunistiske forbundet. De påtok seg å skrive forbundets [[Det kommunistiske manifest|kommunistiske manifest]]. I denne fokuserte forfatterne på først å få et realistisk bilde av nåtiden før man rådet om fremtiden. De hadde også som rettesnor at politikken forandrer seg med tiden, og at det ikke eksisterte evige sannheter. Målet var imidlertid ikke forskningen, som også inkluderte en omvendt hegeliansk filosofi og forståelse av britisk nasjonaløkonomi, men også handling. Engels hadde lært seg militære kunnskaper slik at han kunne være en militær leder ved en fremtidig revolusjon. Nettopp revolusjon var stikkordet. I motsetning til andre venstreorienterte bevegelser som sosialisme og radikalisme, var det nødvendig for kommunistene ikke å forandre det eksisterende samfunn, men å rive det ned og erstattet det med et nytt.<ref>Side 185–87, Norborg</ref>

Anarki på sin side var et langt eldre politisk system. Det forutsatte at eiendom er unaturlig, og derfor noe som kan fjernes. Dette er tanker fra antikken, men det var særlig under [[Pierre-Joseph Proudhon]] at denne politiske retningen fikk utvikling. Proudhon var den første som omtalte seg som anarkist, og han kommenterte også at «eiendom er tyveri».<ref>[https://www.britannica.com/topic/anarchism Anarchism] - Britannica.com</ref> Proudhons anarkistiske etterfølger, Mikhail Bakunin hadde en mer konsekvent politisk venstreanarkistisk linje. Han ble nærmest en profesjonell revolusjonær i 1848–1849, og tilbrakte mye tid på barrikader frem til han ble arrestert i Dresden i 1849 og senere overført til Russland. Bakunin valgte en anarkisme som oppfordret til opprør og revolusjon mot landeierne, særlig de russiske, og enda han ikke hadde ett hovedverk som Proudhon hadde, var hans iver og hans mange små skrifter med på å spre anarkistiske ideer til land som Tyskland, Sveits og Storbritannia.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Mikhail-Bakunin Mikhail Bakunin] - Britannica.com</ref>

Det ville imidlertid være en overdrivelse å påstå at kommunisme eller anarkisme fikk en svært varm velkomst. Det begynte imidlertid å utvikle seg i retning en viss samling om venstreorienterte ideer, og i 1864 kom [[Den første internasjonale|Den internasjonale arbeidersammenslutningen]] (senere kalt «Den første internasjonale») på plass i London. Marx og Bakunin var begge med.<ref>Side 270, Evans</ref> Resultatet av dette ble imidlertid en stor uenighet mellom de to, og anarkisme og marxisme ble i mange år etter begges død splittet.<ref>Ann Robertson: [https://www.marxists.org/reference/archive/bakunin/bio/robertson-ann.htm The Philosophical Roots of the Marx-Bakunin Conflict] Marxists.org</ref>