Redigerer Det kriminalitetsforebyggende råd (avsnitt)

=== Nedleggelsen av KRÅD i 2015 ===
I 2014 ble KRÅD evaluert av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Justisdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/1f5dd41f3b824c19b889717b89daa632/evaluering-av-krad.pdf|tittel=}}</ref> Evalueringsrapporten var i all hovedsak svært positiv. Et hovedfunn i rapporten var at KRÅD først og fremst lykkes med rådgivning og samordning rettet mot førstelinjen (politi og kommuner), men at KRÅD – etter Justisdepartementets oppfatning – i mindre grad oppnådde resultater på nasjonalt nivå (departementer og direktorater).

Rambøll drøftet i evalueringsrapporten flere ulike måter å organisere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på. Det var forutsatt at KRÅD skulle videreføres, men med enkelte forslag til endringer. Herunder å styrke rådslederes stilling og justere mandatet, som var alt for omfattende til å kunne oppfylles av en så vidt liten organisasjon. I evalueringsrapporten ble KRÅDs faglige frie og uavhengige stilling trukket frem som særlig viktig å beholde.

I begynnelsen av januar 2015 sendte Justisdepartementet ut et høringsnotat hvor det fremgikk at hensikten var å legge ned KRÅD.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/1f5dd41f3b824c19b889717b89daa632/hoeringsnotat_krad.pdf|tittel=}}</ref> Til erstatning ønsker departementet å opprette et kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, administrativt lagt til Politidirektoratet eller et annet kunnskaps- og kompetansemiljø. Departementet ønsket at det nye kompetansesenteret skulle styres av et tverrdepartementalt utvalg. Den faglige frie og uavhengige stillingen, som KRÅD hadde hatt i 35 år, skulle bort.

I sin høringsuttalelse<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/045359c520504c02a8d46cf8758198ed/krad.pdf?uid=Det_kriminalitetsforebyggende_r%C3%A5d|tittel=}}</ref> pekte KRÅD på at en høringsfrist på bare fire uker var i strid med utredningsinstruksen<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/|tittel=}}</ref> og følgelig ulovlig. Videre pekte KRÅD på at når det i evalueringsrapporten ble anført at KRÅD ikke hadde fungert tilfredsstillende som rådgiver på nasjonalt nivå, var dette en påstand som ikke var underbygget og dokumentert med objektive funn. Vedlagt KRÅDs høringsuttalelse var det derfor en liste på 52 konkrete forslag som KRÅD i evalueringsperioden hadde fremmet for Justisdepartementet. Det het videre at KRÅD ikke visste i hvilken utstrekning disse er fulgt opp, fordi departementet ga aldri informasjon om hvordan forslagene ble vurdert og om de eventuelt ble fulgt opp.

Ett eksempel på et tema der KRÅD hadde pekt på behovet for økt og samordnet innsats var tiltak for psykisk syke som begikk alvorlig kriminalitet. Høsten 2021 skjedde det to dramatiske hendelser som involverte personer med kjent psykisk sykdom, uten at det var gitt adekvat helsehjelp. 13. oktober 2021 ble fem personer drept i sentrum av Kongsberg. 9. november 2021 ble en mann som truet forbipasserende med kniv skutt og drept av politiet ved Bislett i Oslo. Mannen var dømt til tvungent psykisk helsevern.

I en kronikk i VG 13. november 2021 («Kunne politiskuddene vært unngått?»)<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wO9Vd5/kunne-politiskuddene-vaert-unngaatt|tittel=}}</ref> redegjorde KRÅDs tidligere sekretariatsleder, direktør Erik Nadheim, for hvordan rådet hadde forsøkt å få helsevesenet til å ta større ansvar for denne gruppen psykisk syke. KRÅD hadde gjennom flere år fokusert på situasjonen. Noen psykisk syke begår kriminalitet, men mange må politiet ta hånd om fordi det ikke finnes tilgjengelig helsehjelp. Ofte blir psykisk syke plassert på glattcelle som nødløsning. For svært mange av disse personene blir det aldri noen straffesak. De er ikke strafferettslig tilregnelige, men heller ikke så syke at de kan dømmes til tvungent psykisk helsevern.

KRÅD foreslo derfor flere ganger for Justisdepartementet en samarbeidsmodell mellom psykiatri, sosialtjenester og politi. Forslagene ble aldri fulgt opp. KRÅD hadde to møter med statssekretær Astrid Nøkleby Heiberg (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2014. Statssekretæren sendte KRÅDs skisse for samarbeidsmodell til Helsedirektoratet som ikke var interessert, men sendte saken videre til Politidirektoratet. Og der forsvant den.

Hvorvidt KRÅD lyktes i sitt arbeid overfor sentralt nivå var i stor grad avhengig av i hvilken grad departementene og direktoratene valgte å benytte seg av KRÅDs kompetanse. At Justisdepartementet ikke brukte de råd og anbefalinger KRÅD ga, kom blant annet til uttrykk i kritikk fra Riksrevisjonen i rapporten om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2014-2015/dok1-201415.pdf|tittel=Riksrevisjonen rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013, Dokument 1 (2014–2015)}}</ref> Her var Riksrevisjonen kritisk til at Justisdepartementet i for liten grad hadde sikret en enhetlig og helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Det kom inn 53 høringsuttalelser til forslaget om å legge ned KRÅD.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--det-kriminalitetsforebyggende-rad-krad--forslag-til-ny-organisering-av-funksjon-og-oppgaver/id2357696/|tittel=}}</ref> Uttalelsene var i overveldende grad svært positive til det arbeid KRÅD hadde gjort og mange understreker at det var viktig å velge en ny organisasjonsform som innebar faglig uavhengighet.

Justisdepartementet opplyste først at KRÅDs nye administrative tilknytning ville bli Politihøgskolen, der det var et relevant forskningsmiljø. Men senere ble det opplyst at det det på politisk hold var endret mening og at den nye tilknytningen skulle bli under Sekretariatet for konfliktrådene. Dette var en løsning som ikke hadde grunnlag i evalueringen som Rambøll gjennomførte, som var i strid med de alternativene departementet pekte på i høringsnotatet fra 6. januar 2015, som ikke en eneste av høringsinstansene pekte på som et relevant alternativ, som hadde svært få faglige argumenter for seg og som ikke hadde støtte fra rådsmedlemmene eller hos KRÅDs ansatte.

Til tross for en uttalt forutsetning i høringsnotatet om omorganiseringen fra januar 2015 om at KRÅDs ressurser skulle videreføres i det nye kompetansesenteret, var sekretariatet redusert med en stilling allerede i mars 2015. 31. oktober 2015 ble KRÅDs sekretariat nedlagt og tre ansatte ble overført til Sekretariatet for konfliktrådene. Derved var 35 års innsats for kriminalitetsforebygging og trygghetsskapende virksomhet avsluttet. En fri og uavhengig røst i den kriminalpolitiske debatten var brakt til taushet. Erstatningen, Det Nasjonale kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging, ble i stillhet avviklet våren 2020. Norge har i 2022, i motsetning til Danmark, Sverige, Island og Finland, intet kriminalitetsforebyggende råd.