Redigerer Danmark (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===

Danmark har siden [[1. mars]] [[1700]] brukt [[Gregoriansk kalender|den gregorianske kalender]].

Danske offisielle helligdager følger av [[Den danske kirke|Folkekirkens]] helligdager. Disse er i hovedsak sammenfallende med helligdager i Norge, med det unntak at Danmark også har [[bededag]] fjerde fredag etter påske. [[Danmarks grunnlovsdag|Grunnlovsdagen]] (5. juni) er ikke lenger offentlig fridag, mens [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]] kun er fridag for enkelte grupper. Som i Norge er det egentlig halv dag før helligdager ([[julaften]] og [[nyttårsaften]]), men de fleste dansker har likevel fri disse dagene.

=== Forskning ===
[[Fil:Niels Bohr.jpg|thumb|upright|[[Niels Bohr]] fant blant annet opp [[skallmodellen]] for atomet. Han er Danmarks mest kjente naturvitenskapsmann, og vant [[nobelprisen i fysikk]] i 1922.]]
Den offentlige finansierte forskningen i Danmark står for ca. {{formatnum:11000}} årsverk, og mesteparten finansieres direkte over statsbudsjettet. I 2008 var denne potten på omtrent 15 milliarder danske kroner, hvorav 55 % gikk direkte til universitetene.{{Trenger referanse}} Dette gjør at offentlige bevilgninger til forskning og utvikling ligger på ca. 0,9 % av [[BNP]]. Næringslivets utgifter til forskning og utvikling var i 2007 tilsvarende 1,9 % av BNP, og omfattet nærmere {{formatnum:20000}} årsverk. De viktigste forskningsområdene, målt i antall vitenskapelige stillinger, var til samme tid medisin og naturvitenskap.<ref name="Tal om forskning" />

Danske vinnere av [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] er [[Niels Ryberg Finsen]] (1903), [[August Krogh]] (1920), [[Johannes Fibiger]] (1926), [[Henrik Dam]] (1943) og [[Niels K. Jerne]] (1984). I [[Nobelprisen i fysikk|fysikk]] har [[Niels Bohr]] (1922) og [[Aage Niels Bohr]] og [[Ben Roy Mottelson]] (1975) vunnet prisen, mens [[Jens Christian Skou]] vant nobelprisen i [[Nobelprisen i kjemi|kjemi]] i 1997.

Eldre danske forskere av betydning er blant annet fysikeren [[Hans Christian Ørsted]] og astronomene [[Tycho Brahe]] og [[Ole Rømer]].

=== Utdanning ===
[[Fil:Aarhus universitet.jpg|left|thumb|[[Aarhus Universitet]] er Danmarks nest største høyere utdanningsinstitusjon. Universitetet er kjent for sin spesielle arkitektur, med et [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] campus påbegynt i 1931 under ledelse av arkitektene [[Kay Fisker]], [[C.F. Møller]], [[Poul Stegmann]] og [[C.Th. Sørensen]].]]

Den danske ''folkeskolen'' består av en ettårig barnehageklasse, en niårig grunnskole og en ettårig frivillig 10. klasse. Fra skoleåret 2009/10 har barnehageklassen vært obligatorisk, slik at Danmark har ti års obligatorisk skolegang. Undervisningsplikten i Danmark begynner det året barnet fyller seks. Den offentlige skolen suppleres av såkalte ''frie grundskoler'' og ''efterskoler'', som finansieres delvis av det offentlige og delvis gjennom brukerbetaling.<ref name="Om folkeskolen" />

På videregående skole-nivå (dansk: ''gymnasiale uddannelser'') finnes det fire linjer. Tre av disse (''stx'', ''hhx'' og ''htx'') er treårige, mens det fjerde (''hf'') er toårig og beregnet på dem som har det ekstra, frivillige året i grunnskolen. Alle fire linjer fokuserer på forberedelser til høyere utdanning, men med noe forskjellig faglig fokus. Hver skole tilbyr også en rekke studieretnings- og valgfag innenfor hver linje.<ref name="Om gymnasiale uddannelser" /> Ved siden av vanlig videregående skole finnes det også yrkesfaglig utdannelse (dansk: ''erhvervsuddannelse''), som er svært praktisk rettet og individuelt tilpasset til den enkelte elevs interesser og ferdigheter.<ref name="Om erhvervsuddannelserne" />

Høyere utdanning i Danmark blir kalt for ''videregående uddannelse''. Med [[Københavns Universitet]], [[Aarhus Universitet]], [[Syddansk Universitet]], [[Aalborg Universitet]], [[Roskilde Universitetscenter]], [[IT-Universitetet]] og [[Danmarks Tekniske Universitet]] har landet syv universiteter, i tillegg til en rekke høyskoler. Høyskolene som tilbyr flere utdanninger omtales som CVU, ''Center for Videregående Utdanning''. All offentlig utdanning i Danmark er gratis.<ref name="ANSA" />

''Videregående uddannelse'' kan deles inn i tre hovedretninger: korte, mellomlange og lange utdanninger. De korte utdanningene varer stort sett i to år, og er ofte innenfor fag som økonomi, helsefag, IT, design og teknologi. De mellomlange er ofte yrkesrettede, og går over tre til tre og et halvt år. De fleste mellomlange utdanningene har praksis under deler av studieløpet, og fører som oftest frem til en ''professionsbachelor''. Eksempler på mellomlange utdanninger er sykepleie, ingeniør, lærer og journalist. De lange utdanningsløpene går over fem til seks år og er av teoretisk karakter. Disse undervises typisk ved universitetene, og består av en treårig [[bachelorgrad]] og en toårig kandidatutdanning (sistnevnte tilsvarer [[mastergrad]] i Norge). Eksempler på de lange utdanningene er lege, tannlege, sivilingeniør og høyere grader i humaniora og naturvitenskap.<ref name="ANSA" />

=== Massemedia ===
[[Fil:DR Byen segment 1.jpg|thumb|[[Danmarks Radio]] (DR) er Danmarks [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]]. De har hovedkvarter i {{Nowrap|[[DR Byen]]}} i [[København]].]]
{{Se også|Liste over danske aviser}}
Danmark har grunnlovsfestet [[pressefrihet|presse-]] og [[ytringsfrihet]], og i 2009 havnet Danmark på førsteplass på organisasjonen [[Reportere uten grenser]]s pressefrihetsindeks.<ref name="RSF" />

[[Liste over danske aviser|Danske dagsaviser]] omfatter ''[[Jyllands-Posten|Morgenavisen Jyllands-Posten]]'', ''[[Berlingske Tidende]]'', ''[[Politiken]]'', ''[[Ekstra Bladet]]'', ''[[Dagbladet Information]]'' og ''[[B.T.]]''. Av ukeavisene kan nevnes ''[[Weekendavisen]]'' og den engelskspråklige ''[[The Copenhagen Post]]''. Gratisavisen ''[[metroXpress]]'' har siden lanseringen i 2001 tatt det danske mediemarkedet med storm, og er pr. 2009 landets mest leste avis på hverdager.<ref name="Læsertal" />

[[Danmarks Radio]] (DR) er Danmarks [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]]. DR er [[Kringkastingsavgift|lisensfinansiert]], og står bak TV-kanaler som [[DR1]], [[DR2]] og [[DR Update]]. DR har også fire landsdekkende radiokanaler: [[DR P1|P1]] som den «seriøse» nyhets- og debattkanalen; [[DR P2|P2]] som en kanal for smal kultur som [[klassisk musikk]] og [[jazz]]; [[D3 P3|P3]] som en kanal for underholdning og populærmusikk; og [[DR P4|P4]] som en paraply for DRs lokalradio.

DR-konkurrenten [[TV 2 (Danmark)|TV 2]] ble etablert i 1988, og er landets mest populære TV-kanal. TV 2 er reklamefinansiert, og er som DR statseid. Det danske TV-markedet domineres stort av DR og TV 2, og andre kanaler (som [[TV3 (Viasat)|TV3]] og [[SBS Broadcasting Group|SBS']] Kanal 4, Kanal 5 og 6'eren) er små i forhold.

Danmark har ett nasjonal [[nyhetsbyrå]] i [[Ritzaus Bureau]].

=== Helse ===
[[Fil:Rigshospitalet.jpg|thumb|[[Rigshospitalet]] er Danmarks mest kjente sykehus. Det er en etterfølger etter [[Frederiks hospital|Det kongelige Frederiks Hospital]], opprettet 1759.]]

Alle som bor i Danmark har rett til offentlig finansierte helsetjenester. Dette spenner fra gratis behandling hos allmennleger til tilskudd til ting som medisiner, tannlegehjelp og fysioterapi.{{tr}} Danmark har også en offentlig reisesykeforsikring.{{tr}} Danmark har [[fritt sykehusvalg]], og pasientene kan også på visse vilkår få dekket behandling på private eller utenlandske sykehus.<ref name="Hvad siger loven" /> De danske regionene har ansvaret for sykehusdriften og for praktiserende leger, psykologer, kiropraktorer o.l., mens kommunene har ansvaret for hjemmesykepleie, behandling av personer med [[rusmiddelavhengighet]], holdningsskapende tiltak og enkelte administrative oppgaver.<ref name="Sundhedsvæsenets organisering" />

Gjennomsnittlig levealder for danske menn er 76,3 år, mens det for kvinner er 80,7 år.{{tr}} Levealderen i Danmark har gjennomgått til dels kraftige variasjoner i etterkrigstiden. Mens levealderen i 1960 var blant de høyeste i verden, falt tallet til et av de laveste i Vest-Europa i følgende tiår. Senere har levealderen imidlertid økt igjen, og i perioden 1999-2009 har gjennomsnittlig levealder økt med 2,6 år for menn og 3,0 år for kvinner.<ref name="årbog" />

[[Kreft]]sykdommer står for ¼ av alle dødsfall i Danmark, og til sammen 55 % av alle dødsfall skyldes enten kreft eller [[hjerte- og karsykdommer]]. Antallet dødsfall som følge av hjertesykdommer har gått ned de senere år, mens antallet døde av kreft har hatt motsatt utvikling.<ref name="årbog" />

Antallet registrerte dansker som lever med [[hiv]]/[[aids]] var i 2006 på 4746 personer.{{tr}} Tallet på hiv-positive har vært relativt stabilt siden midten av 1990-årene, mens antallet som har blitt diagnostisert med aids har gått ned i samme periode.<ref name="HIV/AIDS" />

I juli 1969 ble Danmark det første landet i den vestlige verden som legaliserte [[pornografi]]ske bilder.<ref>{{Kilde avis|tittel=Oh! Copenhagen!|url=https://www.nytimes.com/1970/02/08/archives/oh-copenhagen-oh-copenhagen.html|avis=The New York Times|dato=1970-02-08|besøksdato=2019-07-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Tom|etternavn=Buckley}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.thelocal.dk/20190531/denmark-legalized-pornography-50-years-ago-did-the-decision-turn-out-as-expected|tittel=Denmark legalized pornography 50 years ago. Did the decision turn out as expected?|besøksdato=2019-07-04|dato=2019-05-31|språk=en-GB|verk=www.thelocal.dk}}</ref>

=== Likestilling og familiespørsmål ===
[[Fil:Lykke Friis.jpg|thumb|Lykke Friis er fra 2010 Danmarks likestillingsminister]]
[[Dansk Kvindesamfund]] ble grunnlagt i 1871 av [[Mathilde Bajer]] og Venstre-mannen og den senere nobelprisvinneren [[Fredrik Bajer]]. Foreningen arbeidet for å gi kvinner rett til utdanning og lønnet arbeid. Fra 1883 kom kvinners politiske rettigheter i fokus, og i 1906 ble dens hovedmål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet. Også andre foreninger som arbeidet for kvinnelig stemmerett oppstod omkring 1900, hvorav den største var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danske Kvinders Nationalråd (i dag Kvinderådet) ble grunnlagt i 1899. Også [[The International Women's Suffrage Alliance|den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] var representert i Danmark.

Danske kvinner fikk økonomiske rettigheter i 1857, og ble i 1880 sikret råderett over egen inntekt og personlige formue i den danske lovgivningen. I 1887 tok de første danske kvinnene studenteksamen.

Danmark innførte kvinnelig stemmerett ved kommunevalg i 1908. Allmenn kvinnelig stemmerett ved folketingsvalg ble innført i 1915.

I 1919 ble det innført et likelønnsprinsipp for offentlige ansettelser; dog ikke for handels- og kontorfunksjonærer før i 1965. I 1921 ble det lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor. Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. I 1939 ble Mødrehjelpen grunnlagt. I 1947 fikk kvinner adgang til å ordineres som prester.

Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for likt arbeid ble i 1973 fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.

Likestillingsrådet (1975&ndash;1999) hadde som formål å fremme likestilling både innenfor familielivet, innen undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet, og i samfunnet generelt. I 1990-årene ble det også fokusert på menns likestilling under samlivsbrudd, når det gjaldt foreldremyndighet og andre rettigheter relatert til barn av separerte.

{{col-float}}
{| class="wikitable sortable" style="margin-right:1em;"
|+ Høyeste fullførte utdannelse i 2009<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Uddannelse/Hoejeste_fuldf.aspx Højeste fuldførte uddannelse], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Utdannelse
! Kvinner
! Menn
! Kvinneandel %
|-
| Grunnskole
| align="right" | {{Sorterbar|595724}}
| align="right" | {{Sorterbar|609337}}
| align="right" | 49.43
|-
| Allmennfaglig
| align="right" | {{Sorterbar|132528}}
| align="right" | {{Sorterbar|102516}}
| align="right" | 56.38
|-
| Yrkesskole
| align="right" | {{Sorterbar|570231}}
| align="right" | {{Sorterbar|681463}}
| align="right" | 45.56
|-
| Yrkesrettet spesialfelt
| align="right" | {{Sorterbar|41499}}
| align="right" | {{Sorterbar|47947}}
| align="right" | 46.39
|-
| Kort videregående 
| align="right" | {{Sorterbar|80590}}
| align="right" | {{Sorterbar|111804}}
| align="right" | 41.89
|-
| Mellomlang videregående 
| align="right" | {{Sorterbar|311148}}
| align="right" | {{Sorterbar|168619}}
| align="right" | 64.85
|-
| Bachelor
| align="right" | {{Sorterbar|34865}}
| align="right" | {{Sorterbar|28683}}
| align="right" | 54.86
|-
| Lang videregående 
| align="right" | {{Sorterbar|106554}}
| align="right" | {{Sorterbar|133578}}
| align="right" | 44.37
|-
| Ikke opplyst
| align="right" | {{Sorterbar|62034}}
| align="right" | {{Sorterbar|74154}}
| align="right" | &ndash;
|}
{{col-float-break}}
{| class="wikitable sortable"
|+ Topplederstillinger fordelt på kjønn i 2007<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Ledelse/top_oversigt.aspx Topledere fordelt efter stilling], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Stillinger
! Kvinner
! Menn
! Kvinneandel %
|-
| Ledere
| align="right" | {{Sorterbar|228}}
| align="right" | {{Sorterbar|4003}}
| align="right" | 5.39
|-
| Nestledere
| align="right" | {{Sorterbar|100}}
| align="right" | {{Sorterbar|1379}}
| align="right" | 6.76
|-
| Sum 
| align="right" | {{Sorterbar|328}}
| align="right" | {{Sorterbar|5382}}
| align="right" | 5.74
|}
{| class="wikitable sortable"
|+ Mellomlederstillinger fordelt på kjønn i 2007<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Ledelse/mel_oversigt.aspx Mellemledere fordelt efter stilling], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Stillinger
! Kvinner
! Menn
! Kvinneandel %
|-
| Toppskikt
| align="right" | {{Sorterbar|4170}}
| align="right" | {{Sorterbar|22265}}
| align="right" | 15.77
|-
| Mellomskikt
| align="right" | {{Sorterbar|1688}}
| align="right" | {{Sorterbar|6394}}
| align="right" | 20.89
|-
| Nedre skikt
| align="right" | {{Sorterbar|2519}}
| align="right" | {{Sorterbar|8821}}
| align="right" | 28.56
|-
| Sum 
| align="right" | {{Sorterbar|8377}}
| align="right" | {{Sorterbar|37480}}
| align="right" | 22.35
|}
{{col-float-end}}

Likestillingsrådets oppgaver ble i 1999 overført til den nyutnevnte [[Ligestillingsministeriet]], med [[Jytte Andersen]] som første likestillingsminister. Danmark har hatt seks likestillingsministre siden embetet ble opprettet, alle kvinner. Nåværende likestillingsminister er [[Lykke Friis]], som tiltrådte embetet den 23. februar 2010. Den 30. mai 2000 trådte en ny likestillingslov i kraft.<ref>Lov nr 388 av 30. mai 2000: [https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=4079 Lov om ligestilling af kvinder og mænd], retsinformation.dk</ref> Lovgivningen har vært endret flere ganger, senest 19. september 2007.<ref name="LBK nr 1095"/> Loven fastslår (§ Ia) at likestilling gjelder i alle offentlige institusjoner.<ref name="LBK nr 1095" /> Likestillingsnemden kan behandle klager fra lønnsmottagere som føler seg diskriminert, og skal årlig avgi rapporter om likestilling mellom kjønnene (kapittel 6).<ref name="LBK nr 1095" />

Utdannelsesnivået i Danmark er per 2009 noenlunde likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til denne fordelingen reflekterer seg i lederstillinger på toppnivå og mellomledernivå. I 2007 var andelen av kvinnelige toppledere mindre enn 6 %, og av mellomlederstillingene var under 23 % besatt av kvinner.

{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på utdannelse i 2008<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/kv_andel_udd.aspx Kvinders andel af mænds løn fordelt efter uddannelse], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Utdannelse
! Privat
! Kommune
! Stat %
|-
| Grunnskole
| align="right" | 86
| align="right" | 91
| align="right" | 94
|-
| Allmennfaglig
| align="right" | 75
| align="right" | 90
| align="right" | 98
|-
| Yrkesskole
| align="right" | 82
| align="right" | 88
| align="right" | 90
|-
| Yrkesrettet spesialfelt
| align="right" | 80
| align="right" | 95
| align="right" | 101
|-
| Kort videregående 
| align="right" | 82
| align="right" | 92
| align="right" | 89
|-
| Mellomlang videregående 
| align="right" | 74
| align="right" | 90
| align="right" | 88
|-
| Bachelor
| align="right" | 74
| align="right" | 94
| align="right" | 93
|-
| Lang videregående 
| align="right" | 80
| align="right" | 82
| align="right" | 91
|-
| Forskerutdannelse
| align="right" | 88
| align="right" | 93
| align="right" | 94
|-
| Ikke opplyst
| align="right" | 80
| align="right" | 82
| align="right" | 89
|-
| Sum
| align="right" | 79
| align="right" | 84
| align="right" | 93
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på yrke i 2008<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/kv_andel_arb.aspx Kvinders andel af mænds løn fordelt efter arbejdsfunktion], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! Yrke
! Privat
! Kommune
! Stat %
|-
| Forsvaret
| align="right" | &ndash;
| align="right" | &ndash;
| align="right" | 90
|-
| Ledelse på høyt nivå
| align="right" | 76
| align="right" | 77
| align="right" | 87
|-
| Høye kvalifikasjoner
| align="right" | 86
| align="right" | 90
| align="right" | 94
|-
| Mellomhøye kvalifikasjoner
| align="right" | 81
| align="right" | 93
| align="right" | 85
|-
| Kontorarbeid
| align="right" | 95
| align="right" | 98
| align="right" | 94
|-
| Salg, service og omsorg
| align="right" | 86
| align="right" | 101
| align="right" | 88
|-
| Landbruk, gartneri o.l.
| align="right" | 92
| align="right" | 93
| align="right" | 101
|-
| Håndverkspreget arbeid
| align="right" | 81
| align="right" | 94
| align="right" | 93
|-
| Prosess- og maskinoperatører
| align="right" | 85
| align="right" | 96
| align="right" | 90
|-
| Annet
| align="right" | 86
| align="right" | 86
| align="right" | 92
|-
| Sum
| align="right" | 79
| align="right" | 84
| align="right" | 93
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+ Gjennomsnittslønninger i danske kroner per mnd i 2008
|- style="vertical-align:top;"
! Sektor
! Kvinner
! Menn
|-
| Privat<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_priv_udd.aspx Fortjeneste for privatansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
| align="right" | 32 512,89
| align="right" | 41 038,49
|-
| Kommuneansatte<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_komm_udd.aspx Fortjeneste for kommunalt ansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
| align="right" | 29 077,00
| align="right" | 34 647,00
|-
| Statsansatte<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/gnstloen_stat_udd.aspx Fortjeneste for statsansatte efter lønkomponenter, køn, uddannelse og tid (Månedsløn for fastlønnede i kr., 2008)], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
| align="right" | 35 256,00
| align="right" | 38 048,00
|}
I 2006 hadde Danmark 5,3 % arbeidsledighet blant kvinner, mot 3,8 % blant menn.<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Arbejdsmarkedet%20og%20familieliv/ledige.aspx Ledige i procent af arbejdsstyrken efter køn og tid], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref> Lønnsforskjellene er minst i statlig sektor, hvor gjennomsnittslønnen til kvinner lå på 93 % av lønnen til menn i 2008. I kommunal sektor var tallet 84 %. Størst er forskjellene i privat sektor, hvor kvinners lønn lå på 79 % av menns lønn i 2008.

{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+ Innvalgte lokalpolitikere
|- style="vertical-align:top;"
!rowspan=2 align="left" |År
! colspan="3" align="center" |Kommunestyrer<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/kommunalbestyrelse.aspx Kvinder og mænd i kommunalbestyrelser], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
! colspan="3" align="center" |Amtrådsvalg/regioner<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/amtsraad.aspx Kvinder og mænd i amtsråd], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|-
!align="center" |Kvinner
!align="center" |Menn
!align="center" |%
!align="center" |Kvinner
!align="center" |Menn
!align="center" |%
|-
| 1970
| align="right" | {{Sorterbar|490}}
| align="right" | {{Sorterbar|8187}}
| align="right" | 5.65
| align="right" | {{Sorterbar|32}}
| align="right" | {{Sorterbar|334}}
| align="right" | 8.74
|-
| 1974
| align="right" | {{Sorterbar|575}}
| align="right" | {{Sorterbar|4160}}
| align="right" | 12.14
| align="right" | {{Sorterbar|28}}
| align="right" | {{Sorterbar|342}}
| align="right" | 7.57
|-
| 1978
| align="right" | {{Sorterbar|842}}
| align="right" | {{Sorterbar|3917}}
| align="right" | 17.69
| align="right" | {{Sorterbar|54}}
| align="right" | {{Sorterbar|316}}
| align="right" | 14.59
|-
| 1981
| align="right" | {{Sorterbar|1000}}
| align="right" | {{Sorterbar|3769}}
| align="right" | 20.97
| align="right" | {{Sorterbar|75}}
| align="right" | {{Sorterbar|295}}
| align="right" | 20.27
|-
| 1985
| align="right" | {{Sorterbar|1131}}
| align="right" | {{Sorterbar|3642}}
| align="right" | 23.70
| align="right" | {{Sorterbar|107}}
| align="right" | {{Sorterbar|267}}
| align="right" | 28.61
|-
| 1989
| align="right" | {{Sorterbar|1249}}
| align="right" | {{Sorterbar|3488}}
| align="right" | 26.37
| align="right" | {{Sorterbar|110}}
| align="right" | {{Sorterbar|264}}
| align="right" | 29.41
|-
| 1993
| align="right" | {{Sorterbar|1311}}
| align="right" | {{Sorterbar|3392}}
| align="right" | 27.88
| align="right" | {{Sorterbar|116}}
| align="right" | {{Sorterbar|258}}
| align="right" | 31.02
|-
| 1997
| align="right" | {{Sorterbar|1261}}
| align="right" | {{Sorterbar|3424}}
| align="right" | 26.96
| align="right" | {{Sorterbar|110}}
| align="right" | {{Sorterbar|265}}
| align="right" | 29.33
|-
| 2001
| align="right" | {{Sorterbar|1254}}
| align="right" | {{Sorterbar|3393}}
| align="right" | 26.99
| align="right" | {{Sorterbar|102}}
| align="right" | {{Sorterbar|272}}
| align="right" | 27.27
|-
| 2005<sup>1</sup>
| align="right" | {{Sorterbar|689}}
| align="right" | {{Sorterbar|1833}}
| align="right" | 27.21
| align="right" | {{Sorterbar|69}}
| align="right" | {{Sorterbar|136}}
| align="right" | 33.66
|-
| 2009
| align="right" | {{Sorterbar|790}}
| align="right" | {{Sorterbar|1678}}
| align="right" | 32.00
| align="right" | {{Sorterbar|}}
| align="right" | {{Sorterbar|}}
| align="right" |
|-
| colspan="7" | <sup>1</sup> Antall representanter gikk ned i forbindelse med kommunereformen i 2007
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+ Innvalgte politikere Folketinget<ref name="Kvinder og mænd i folketinget">[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/folketing.aspx Kvinder og mænd i folketinget], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! År
! Kvinner
! Menn
! %
|-
| 1971
| align="right" | {{Sorterbar|30}}
| align="right" | {{Sorterbar|145}}
| align="right" | 20.69
|-
| 1973
| align="right" | {{Sorterbar|27}}
| align="right" | {{Sorterbar|148}}
| align="right" | 15.43
|-
| 1975
| align="right" | {{Sorterbar|28}}
| align="right" | {{Sorterbar|147}}
| align="right" | 16.00
|-
| 1977
| align="right" | {{Sorterbar|30}}
| align="right" | {{Sorterbar|145}}
| align="right" | 17.14
|-
| 1979
| align="right" | {{Sorterbar|42}}
| align="right" | {{Sorterbar|133}}
| align="right" | 24.00
|-
| 1981
| align="right" | {{Sorterbar|42}}
| align="right" | {{Sorterbar|133}}
| align="right" | 24.00
|-
| 1984
| align="right" | {{Sorterbar|47}}
| align="right" | {{Sorterbar|128}}
| align="right" | 26.86
|-
| 1987
| align="right" | {{Sorterbar|52}}
| align="right" | {{Sorterbar|123}}
| align="right" | 29.71
|-
| 1988
| align="right" | {{Sorterbar|55}}
| align="right" | {{Sorterbar|120}}
| align="right" | 31.43
|-
| 1990
| align="right" | {{Sorterbar|59}}
| align="right" | {{Sorterbar|116}}
| align="right" | 33.71
|-
| 1994
| align="right" | {{Sorterbar|59}}
| align="right" | {{Sorterbar|116}}
| align="right" | 33.71
|-
| 1998
| align="right" | {{Sorterbar|66}}
| align="right" | {{Sorterbar|109}}
| align="right" | 37.71
|-
| 2001
| align="right" | {{Sorterbar|67}}
| align="right" | {{Sorterbar|108}}
| align="right" | 38.29
|-
| 2005
| align="right" | {{Sorterbar|66}}
| align="right" | {{Sorterbar|109}}
| align="right" | 37.71
|-
| 2007
| align="right" | {{Sorterbar|66}}
| align="right" | {{Sorterbar|109}}
| align="right" | 37.71
|}
{| class="wikitable sortable" style="display:inline-table;"
|+ Innvalgte politikere Europaparlamentet<ref>[http://www.dst.dk/Sites/KVM/Politik/eu.aspx Kvinder og mænd i Europa-Parlamentet], Statistik om Kvinder og Mænd, Danmarks Statistik</ref>
|- style="vertical-align:top;"
! År
! Kvinner
! Menn
|-
| 1979
| align="right" | {{Sorterbar|5}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 1984
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 1989
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 1994
| align="right" | {{Sorterbar|7}}
| align="right" | {{Sorterbar|9}}
|-
| 1999
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| 2004
| align="right" | {{Sorterbar|5}}
| align="right" | {{Sorterbar|9}}
|-
| 2009
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|7}}
|}

I lokaldemokratiet har den kvinnelige representasjonen i folkevalgte organer vært jevnt økende siden 1970. I 1970 utgjorde kvinner mindre enn 6 % av politikerne i danske kommunestyrer. Under kommunevalget i 2009 var den 32 %. Den kvinnelige andelen folkevalgte politikere på regionalt nivå har likeledes økt i samme periode, fra under 9 % i 1970 til mer enn 33 % i 2005.

Ved Folketingsvalget 2007 var andelen kvinnelige folkevalgte politikere nesten 38 %.<ref name="Kvinder og mænd i folketinget"/> Den jevneste fordelingen mellom kjønnene finner vi i [[Europaparlamentet]], hvor 6 av 15 innvalgte var kvinner i 2009.

=== Sivile organisasjoner ===
Den frivillige sektoren er stor i Danmark, og omtrent ⅓ av befolkningen utfører frivillig arbeid. Den største andelen av disse er engasjert i idrettslag (11 % av befolkningen), mens nest størst er frivillige lag i lokalsamfunnet og organisasjoner innenfor helse og sosial (begge på ca. 6 % av befolkningen). De fleste som deltar i frivillig arbeid bruker mellom 10 og 15 timer i måneden på dette arbeidet.<ref name="Den frivillige sektor-10" />

På grunn av et manglende sentralt register over frivillige organisasjoner er det noe usikkerhet omkring antallet slike organisasjoner i Danmark. I en omfattende registrering av sivile organisasjoner i [[Fyns amt]] i 2004 ble det imidlertid registrert 5764 lokale og regionale foreninger, 600 selveide institusjoner og 582 allmennyttige fond, og om disse tallene er representative for Danmark som helhet har landet ca. {{formatnum:65500}} foreninger, 6800 selveide institusjoner og 6600 allmennyttige fond. I tillegg kommer knapt 3000 landsorganisasjoner.<ref name="Den frivillige sektor-72-76" />

Dansken [[Fredrik Bajer]] vant i 1908 [[Nobels fredspris]]. Han ledet en rekke sosiale reformbevegelser og -organisasjoner, og var blant annet en av initiativtakerne for [[Det internasjonale fredsbyrå]].

=== Urbanitet ===
{{Utdypende|Liste over danske byer}}
[[Fil:Vor Frelsers Kirke-view9.jpg|thumb|[[København]] er landets største by, og omfatter med omegn over 1,9 millioner innbyggere.]]

En stadig større andel dansker bor i byer. 4,8 millioner, eller 87 % av befolkningen, bor pr. 2009 på steder med mer enn 200 innbyggere. Over halvparten av befolkningen – 56 % – bor i en av de 63 byene i Danmark med mer enn {{formatnum:10000}} innbyggere, mens 30 % bor i småbyer med mindre enn {{formatnum:10000}} innbyggere. Andelen dansker som bor i landdistrikter har gått noe ned den siste tiårsperioden, fra 15 % i 1999 til 13 % i 2009.<ref name="NYT-160" />

Danmarks helt klart mest urbaniserte område er det såkalte ''Hovedstadsområdet'', som inkluderer hovedstaden [[København]] og nabokommunene [[Frederiksberg]], [[Albertslund]], [[Brøndby]], [[Gentofte]], [[Gladsaxe]], [[Glostrup]], [[Herlev]], [[Hvidovre]], [[Lyngby-Taarbæk kommune|Lyngby-Taarbæk]], [[Rødovre]], [[Tårnby]] og [[Vallensbæk]], i tillegg til byene [[Ishøj kommune|Ishøj]] og [[Greve Strand]] og deler av [[Ballerup]], [[Søllerød]] og [[Værløse]]. Dette området har nesten 2 millioner innbyggere, noe som svarer til 21 % av Danmarks samlede befolkning.<ref name="NYT-160" />

{| class="wikitable sortable"
|+ Danmarks største byområder
|- style="vertical-align:top;"
! class="unsortable" | #
! Navn
! Region
! Innbyggertall 2009
|-
! 1
| Hovedstadsområdet ([[København]] og omegn)
| [[Region Hovedstaden]]
| align="right" | {{Sorterbar|1937611}}
|-
! 2
| [[Århus]] 
| [[Region Midtjylland]]
| align="right" | {{Sorterbar|239865}}
|-
! 3
| [[Odense]] 
| [[Region Syddanmark]]
| align="right" | {{Sorterbar|158678}}
|-
! 4
| [[Aalborg]] 
| [[Region Nordjylland]]
| align="right" | {{Sorterbar|122461}}
|-
! 5
| [[Esbjerg]] 
| [[Region Syddanmark]]
| align="right" | {{Sorterbar|71025}}
|-
! 6
| [[Randers]] 
| [[Region Midtjylland]]
| align="right" | {{Sorterbar|59842}}
|-
! 7
| [[Kolding]] 
| [[Region Syddanmark]]
| align="right" | {{Sorterbar|56249}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="4" |
'''Kilde''': ''Nyt fra Danmarks Statistik'' 6. april 2009<ref name="NYT-160" />
|}