Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Systemøkologi – produksjon og energistrømmer ===
Systemøkologi dreier seg om økosystemers oppbygning og funksjon. Samfunns- og systemøkologi inngår tett i hverandre. En kan skille samfunnsøkologi fra systemøkologi ved at systemøkologien er fokusert på hvordan økosystemer påvirkes av de livløse ([[Abiotisk faktor|abiotiske]]) faktorene i miljøet. I praksis er det ikke mulig å studere et biologisk samfunn uten å ta hensyn til både miljøet og samfunnsøkologi.<ref name=Semb/> I systemøkologi er en ikke opptatt av arter, men av størrelser som biomasse, energiflyt og næringskjeder.<ref name=Pimm/> Spesielt er en opptatt av menneskelig påvirkning av økosystemer, som kan føre til endring av kretsløpene for næringsstoffer, vann og så videre.<ref>Ratikainen Irja Ida: {{snl|systemøkologi|Systemøkologi}}</ref>

[[Energi]] er nødvendig for alt levende, og solen gir jorden stadig tilførsel av energi i form av sollys. [[Solstråling]]en blir omformet til kjemisk energi og varme ved [[fotosyntese]] og andre [[celle|cellulære]] prosesser.{{sfn|Fimreite|1997|p=100}} I fotosyntesen omgjøres ca 1 % av solenergien som faller på plantenes blader til organiske energirike molekyler som [[glukose]] (druesukker). Til denne prosessen brukes også [[karbondioksid]] og [[vann]]. Glukose er planters kjemiske energilagre som de bruker til sine livsprosesser.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}}

==== Produsenter og konsumenter ====
[[Produsent (biologi)|Produsenter]] er planter og andre organismer som gjør bruk av [[fotosyntese]] for å omgjøre [[energi]]en fra solen og gjøre den tilgjengelig for alle andre livsformer. Dette kalles [[primærproduksjon]]. På landjorden er de fleste produsenter enten trær eller planter. I ferskvann og i havet er produsentene alger og vannplanter som holder til nær kysten. [[Dyr]] og [[Sopper|sopp]] kan ikke få energi direkte fra solen, dermed er de helt avhengig av energiomsetningen som skjer i plantene. Alle organismer som får sin energi ved å spise andre organismer, enten produsenter eller andre konsumenter, levende eller døde, kalles konsumenter.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}}{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}}

Konsumentene deles inn i ''primær-'', ''sekundær'' og ''tertiærkonsumenter''. Primærkonsumentene kalles også planteetere eller herbivorer, og spiser for det meste grønne planter. Eksempler på planteetere er [[biller]], [[sjiraff]]er og [[dyreplankton]]. [[Kjøtteter]]e spiser hovedsakelig kjøttet til andre organismer. Sekundærkonsumentene er kjøttetere som spiser planteetere, eksempler på slike er [[edderkopper]], [[løve]]r og de fleste små [[fisk]]. Tertiærkonsumentene, eller toppkonsumenter, spiser andre kjøttetere. Eksempler er [[tiger]], [[Haukefamilien|hauk]] og [[spekkhogger]]. En spesiell type konsumenter er ''[[Alteter|omnivorer]]'', eller altetere, som spiser både planter og andre dyr. Til denne gruppen hører [[rotter]], [[gris]]er og [[menneske]]r.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}} 

''[[Nedbryter|Saprotrofer]]'', eller nedbrytere, er de konsumentene som får sin næring fra døde planter eller dyr. Næringen føres dermed tilbake til jord, vann og luft, slik at produsentene igjen kan bruke næringen. De fleste nedbrytere er [[bakterier]] og [[sopper]]. Enda en gruppe konsumenter er ''[[detrivori|detrivorer]]'', eller sedimentspisere, som eter rester av døde dyr og organismer ([[detritus]]). Eksempler på slike er [[meitemarker]], en del [[insekter]] og [[Gribb (fugl)|gribber]].{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54–56}} Så har en dyr som spiser andre døde dyr, disse kalles åtseletere. En del insekter, særlig biller og fluer, krepsdyr og snegler er åtseletere. Mange rovdyr spiser også døde dyr, men ingen av dem er fullstendig avhengig av denne typen føde. Et eksempel er [[rødrev]] som er [[predator]], men som også kan spise åtsler.<ref>{{snl|åtseletere|Åtseletere}}</ref>

==== Næringskjeder og -vever ====
[[Fil:Food web diagram.svg|mini|Næringskjede for fugler, landyr og sjødyr.]]

En [[næringskjede]] er en serie organismer eller arter, der hver av dem spiser arten under i næringskjeden, og selv blir spist av arten som er over i kjeden.<ref>Arne Semb-Johansson, Dag Øystein Hjermann og Aline Magdalena Lee: {{snl|næringskjede|Næringskjede}}</ref>{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Den kjemiske energien som er lagret som næringsstoffer i levende og døde organismer overføres på denne måten, fra ett nivå til et annet. Et eksempel på dette er en plante som omdanner sollys og næringsstoffer til kjemisk energi i bladene sine. Bladene spises av en [[Larver|larve]], som blir spist av en [[Harer|hare]], som til sist blir spist av en hauk. Nedbrytere og detrivorer spiser det som måtte være igjen som rester etter alle disse organismene, for eksempel biter av blader, avføring og døde dyr. Alle næringsstoffene fra disse og andre organismer ender til slutt tilbake i jorden.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}

Hvert av leddene i næringskjeden kalles for [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]], grovt delt inn i produsenter og konsumenter.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54}} I økosystemer vil i praksis de fleste konsumenter spise mer enn bare en type organisme. De fleste organismer er igjen næring til, eller blir nedbrutt, av mer enn én konsument. Dermed danner organismene i et økosystem et komplisert nettverk av mange sammenkoblede næringskjeder, kjent som [[næringsvev]]er.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} I et samfunn som består av mange arter som samvirker, angir næringsveven relasjoner mellom føderelasjonene (hvem som spiser hvem).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=363}}

Inndelingen av trofiske nivåer vil være slik at produsentene er første trofiske nivå, primærkonsumentene er andre nivå, sekunderkonsumentene er tredje nivå og tertiærkonsumentene utgjør det fjerde nivået.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}

==== Energistrøm ====
[[Fil:TrophicWeb.jpg|mini|En trofisk pyramide (a) og en fødekjede (b) illustrerer økologiske relasjoner blant skapninger som er typisk for et nordlig [[Temperert klima|borealt]] terrestrisk økosystem. [[Næringspyramide]]n representerer omtrent [[biomasse]]n (vanligvis målt som total tørrvekt) på hvert nivå. Planter har generelt størst biomasse. Navn på de trofiske kategoriene er vist til høyre i pyramiden. {{Byline|Thompsma|type = Diagram av }}]]

I hvert trofiske nivå er det en viss mengde [[biomasse]], som er [[masse]]n av alt organisk materiale. I næringskjeder og -vever vil den kjemiske energien lagret i organismene overføres fra et trofisk nivå til det neste. Fra det ene leddet til det andre vil en del energi tapes til omgivelsene som varme. Dermed vil den kjemiske energien reduseres stadig mer etter som den strømmer gjennom økosystemene. Dessuten vil stadig mer tapes desto flere trofiske nivåer en næringskjede eller -vev har.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Årsaker til energitapene er blant annet organismenes aktiviteter som krever energi, som [[respirasjon]] (ånding), stort energiforbruk ved løping eller flyvning eller når et dyrs kroppstemperatur er høyere enn omgivelsenes temperatur. Enda et energitap skjer når dyr kvitter seg med [[ekskrementer]] (avføring) og [[urin]].{{sfn|Taksdal|1996|p=21}} En måte å fremstille dette på er ved hjelp av en [[næringspyramide]], som viser hvor mye energi eller biomasse hvert av leddene i en næringskjede representerer.

Tapene mellom hvert trofisk nivå kan typisk være {{nowrap|90 %}}. Dermed kan det ofte ikke være mer enn fire eller fem nivåer i en næringskjede eller -vev. Dette forklarer hvorfor det kan være relativt få tigre i en [[regnskog]], men svært mange flere insekter.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}{{sfn|Taksdal|1996|p=22}}

Hvor stor masse et økosystem kan produsere av levende organisk materiale, altså biomasse, er avhengig av mengden sollys produsentene kan oppta og lagre som kjemisk energi, samt hvor effektivt energiomformingen kan skje. En tropisk regnskog er et eksempel på et økosystem der denne produksjonen er svært høy.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}

==== Stoffkretsløpene ====
Dyr og planter får sin energi fra solen, men de stoffene som de trenger får de fra jorden. Levende organismer er bygget opp av tilsammen 30–40 [[grunnstoff]]er som inngår i kjemiske forbindelser, som finnes i stein, jord, vann og luft. Spesielt er det mye av grunnstoffene [[oksygen]], [[karbon]] og [[hydrogen]] i organismer. Stoffstrømmene i næringskjeder og -vever er forsyningsveier av livsviktige stoffer for levende organismer, og fra planter og dyr blir stoffene resirkulert og brukt på nytt. Nedbryting i næringskjedene sørger for at de organiske forbindelsene spaltes til enklere stoffer som produsentene kan anvende for å bygge opp nytt organisk materiale.{{sfn|Taksdal|1996|p=27–29}} 

Grunnstoffene som inngår i kretsløpene finnes i store lagre i den ikke-levende naturen. Av disse er det bare en meget liten del som går inn i kretsløpene i økosystemene. Mange av stoffene finnes i små mengder på jorden eller i en slik form at de ikke så lett kan gå inn i kretsløpene. Stoffkretsløpene er dermed ikke fullstendige.{{sfn|Taksdal|1996|p=27–29}} En viktig forskjell mellom stoffkretsløpene og energistrømmene i naturen, er at næring går i kretsløp, mens energi kun strømmer én vei og går over til [[termisk energi]], istedenfor å kunne gjenbrukes på nytt av plantene.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=57}}