Redigerer Sjakk (avsnitt)

===Etter 1945===
[[Fil:Kasparov-12.jpg|thumb|[[Garri Kasparov]] og [[Anatolij Karpov]] under [[VM i sjakk]] i 1985.<br />Copyright 2007, S.M.S.I., Inc. - Owen Williams, The Kasparov Agency.]]

[[Fil:AnandWM2008.jpg|thumb|[[Viswanathan Anand]] under [[VM i sjakk]] i 2008.]]

Etter at [[Aleksandr Alekhin]] døde som regjerende verdensmester i 1946, tok det internasjonale sjakkforbundet [[FIDE]] over ansvaret for verdensmestertittelen. FIDE arrangerte i 1948 en eliteturnering med verdens antatt beste spillere. Vinneren av 1948-turneringen, russiske [[Mikhail Botvinnik]], ble utropt til verdensmester. Dette innledet en epoke med sovjetisk dominans i sjakkverdenen. Frem til [[Sovjetunionen]]s oppløsning var det bare én ikke-sovjetisk mester, amerikanske [[Bobby Fischer]] (mester 1972–1975).

Før FIDE overtok ansvaret for å arrangere verdensmesterskapet, hadde den regjerende mesteren privilegiet å kunne bestemme hvem han ville møte til tittelkamp. FIDE satte opp et nytt system av kvalifiserende turneringer og kamper. Utfordreren ble fra nå av utpekt gjennom soneturneringer, intersoneturneringer og kandidatturneringen. Vinneren av kandidatturneringen (senere ble den omorganisert til en cup av kandidatmatcher) ble den nye utfordreren. Utfordreren skulle deretter spille mot den regjerende mester om tittelen. En mester beseiret i en kamp hadde rett til å spille en omkamp ett år senere. Dette systemet gikk over en tre-års syklus. Botvinnik beholdt tittelen i VM-matcher i 1951 og 1954. I 1957 mistet han tittelen til [[Vasilij Smyslov]], men gjenvant tittelen i en omkamp i 1958. I 1960 tapte han tittelen til [[Mikhail Tal]], men Botvinnik gjenvant tittelen i en omkamp i 1961.

Etter 1961-matchen avskaffet FIDE den tapende mesters rett til omkamp. Den neste mester, [[Tigran Petrosian]], en spiller kjent for sine defensive og posisjonelle ferdigheter, holdt tittelen i to sykluser, 1963–1969. Han ble etterfulgt av [[Boris Spasskij]], 1969–1972. Mot slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene utfordret amerikaneren [[Bobby Fischer]] det sovjetiske hegemoniet. Han var overlegen i kandidatmatchene og ble dermed den første ikke-sovjetiske utfordreren siden andre verdenskrig. I 1972 beseiret han Spasskij i den såkalte «Match of the Century» i [[Reykjavík]] på [[Island]]. Etter dette trakk Fischer seg tilbake fra konkurransesjakk, og nektet i 1975 å forsvare tittelen mot den sovjetiske utfordreren [[Anatolij Karpov]]. Karpov ble dermed utropt til ny verdensmester uten kamp.

Karpov forsvarte sin tittel to ganger, og dominerte i 1970-årene og tidlig i 1980-årene med en rekke sterke turneringsseire. I 1984 ble han utfordret av [[Garri Kasparov]]. Etter reglene ville matchen bli vunnet av førstemann med seks seire. Matchen ble avbrutt etter 48 partier av hensyn til spillernes helse. Da var stillingen 5–3 til Karpov, men Kasparov hadde vunnet de to siste partiene. Karpov og Kasparov møttes til en ny match i 1985; denne gangen var matchen begrenset til maksimalt 24 partier, men regjerende mester ville beholde tittelen ved stillingen 12–12. Denne gangen vant Kasparov med 13–11 og ble ny verdensmester. Kasparov og Karpov møttes til flere VM-matcher fram til 1990, men Karpov klarte aldri å vinne tilbake tittelen.
 
I 1993 brøt Kasparov med FIDE og dannet et konkurrerende Professional Chess Association (PCA). Fra da av og til 2006 var det to konkurrerende verdensmestere. PCA-mesteren ble kåret i en VM-match mellom to spillere over mange partier, derfor også omtalt som «klassisk mester», mens FIDE-mesteren ble kåret i en turnering med mange spillere. Kasparov var PCA-verdensmester fram til 2000 da han tapte mot [[Vladimir Kramnik]]. FIDE-verdensmestere fra 1993 var Karpov, [[Aleksandr Khalifman]], [[Viswanathan Anand]], [[Ruslan Ponomarjov]], [[Rustam Kasimdzjanov]] og [[Veselin Topalov]]. I 2006 ble det spilt en gjenforeningsmatch mellom den klassiske mesteren Kramnik og FIDE-mesteren Topalov. Denne matchen vant Kramnik, og han ble dermed den første ubestridte verdensmester i sjakk siden Kasparov i 1993. Kramnik mistet sin tittel i VM-turneringen i Mexico i 2007. Turneringsvinneren var Anand, som da ble ny verdensmester. Anand forsvarte siden tittelen sin i matcher mot Kramnik, Topalov og [[Boris Gelfand]]. I november 2013 ble [[Magnus Carlsen]] ny verdensmester etter å ha slått Anand i en VM-match i [[Chennai]] i [[India]].
{{-}}

Det lengste VM-sjakkpartiet i historien mellom [[Magnus Carlsen]] og [[Jan Nepomnjasjtsjij]] endte med seier til Mangnus Carlsen etter 134 trekk i den sjette VM-matchen i Dubai [[VM i sjakk 2021|2021]].