Redigerer Rettssaken mot Adolf Eichmann (avsnitt)

===Psykologiske/psykiatriske undersøkelser===
Eichmann gjennomgikk en såkalt Szondi-test anonymisert og med resultatene vurdert av [[Léopold Szondi]], som var ungarsk professor i psykologi og som hadde utviklet testen. Szondi konkluderte med at Eichmann var en meget farlig person med maktbegjær og istand til å drepe på en nesten autistisk måte. Den amerikanske statsviteren Michael Selzer gjorde en lignende anonymisert undersøkelse (Bender-Gestalt-testen og Houste-Tree-Person-test) med hjelp av seks psykologer hvorav fem konkluderte med at Eichmann var en person med voldelig, tvangspreget og [[Paranoid personlighetsforstyrrelse|paranoide trekk]]. Selzer var kritisk til forestillingen om at nazilederne var utpreget normale. Selzer konkluderte med at årsak og ansvar for naziledernes handlinger ikke bare kan tilskrives omstendighetene. Den israelske psykiateren Shlomo Kulcsár (født og oppvokst i Ungarn, emigrert til Israel etter andre verdenskrig) intervjuet Eichmann i 21 timer på oppdrag av domstolen for å fastslå om Eichmann var tilregnelig. Kulcsár fikk som ledd i dette Eichmann til å utføre Szondi-testen, og til å lage flere tegninger som Selzer senere brukte.<ref name="Withfield" /><ref name=":7" /><ref name="Selzer" /><ref name="Peralta" /><ref>McCully, R. S. (1976). The Nuremberg Mind (Book). ''Journal of Personality Assessment'', 40(3), 334-336.</ref>  Kulcsár offentliggjorde i 1967 sin undersøkelse som konkluderte med at Eichmann led av en [[Sadomasochisme|sadomasochistisk]] perversjon.<ref name="Withfield" /><ref name="Selzer" /><ref name="Peralta" /><ref name=":7" />

Den amerikanske psykologen Molly Harrower analyserte i 1976 resultater fra Eichmanns [[rorschach-test]] og konkluderte med en normal personlighet. Harrower ga sammen med Eric Zilmer med flere i 1995 ut en bok der konklusjonen fortsatt var at det ikke var tegn til mental lidelse eller avvik hos Eichmann. Szondi offentliggjorde sin vurdering (at Eichmann var en pervert og sadistisk person) i 1962–1963 etter at han ble kjent med hvem han hadde analysert. Til sammen gjennomgikk Eichmann syv ulike tester, inkludert Wechsler [[intelligens]]test.<ref name="Withfield" /><ref name="Selzer" /><ref name="Peralta" /><ref name=":7">Zillmer, E. A., Harrower, M., Ritzler, B. A., & Archer, R. P. (2013). ''The quest for the Nazi personality: A psychological investigation of Nazi war criminals.'' Routledge, først utgitt 1995.</ref> Ritzlers analyse i 1978 trakk i tvil både Selzers og Harrowers konklusjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg Mind Revisited: A Quantitative Approach to Nazi Rorschachs|publikasjon=Journal of Personality Assessment|doi=10.1207/s15327752jpa4204_2|url=https://doi.org/10.1207/s15327752jpa4204_2|dato=1978-08-01|fornavn=Barry A.|etternavn=Ritzler|serie=4|bind=42|sider=344–353|issn=0022-3891|pmid=690800|besøksdato=2021-04-03}}</ref> McCully konkluderte i 1980 med at rorschach-testen viste at Eichmann ikke var en ordinær, banal mann, og antydet at det var stort avvik mellom Eichmanns tankeverden og den fasaden han hadde.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=A Commentary on Adolf Eichmann's Rorschach|publikasjon=Journal of Personality Assessment|doi=10.1207/s15327752jpa4403_16|url=https://doi.org/10.1207/s15327752jpa4403_16|dato=1980-06-01|fornavn=Robert S.|etternavn=McCully|serie=3|bind=44|sider=311–318|issn=0022-3891|pmid=16366942|besøksdato=2021-04-03}}</ref>