Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

===Slutten av krigen===
I løpet av andre verdenskrig avtok Ribbentrops politiske betydning vesentlig. I håp om å styrke sin egen posisjon, ivret han sterkt for å intensivere jødeforfølgelsene. De tyske ambassadene i okkuperte land og land som var avhengig av Tyskland, mottok ordre fra utenriksdepartementet om å påskynde transporten av jøder til konsentrasjonsleirene. Så sent som i 1945 klaget han til [[Benito Mussolini|Mussolini]] over at transporten av jøder fra den italienske okkupasjonssonen av Frankrike, gikk for sent.<ref name=":3" />

I 1943 arrangerte Goebbels intervju med utenlandske journalister uten å informere Ribbentrop. Ribbentrop krevde straks at utenriksdepartementet skulle ha en observatør til stede. Etter intervjuet sørget Ribbentrop for at Goebbels' tirader ble forbudt, hvorpå Goebbels erklærte at Tyskland ikke hadde noen utenrikspolitikk (utenom sin militære styrker), dermed kunne utenriksdepartementet stenges. Ribbentrop fikk beholde departementet sitt etter å ha tryglet Hitler.<ref name="Ringsted" />

I november 1943 ble øverste etasje av Ribbentrops offisielle residens i Wilhelmstrasse ødelagt etter britisk bombing. Skadene ble kamuflert med papp og kulisser. Utenriksdepartementets bygg vegg i vegg ble også ødelagt slik at bare de tre nederste etasjene sto igjen. Da Ribbentrop kom tilbake til Berlin ved årsskiftet 1943–1944 oppdaget han at de fleste utenlandske diplomater hadde flyktet fra byen og mange departementer hadde flyttet til et feriested i fjellene i Schlesien.<ref name="Ringsted">{{ Kilde bok | forfatter = Ringsted, Henrik V. | utgivelsesår = 1945 | tittel = Omkring Tysklands fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = EKKO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800075 | side = }}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=390}} 
[[Fil:Folke Bernadotte scoutchefen.jpg|miniatyr|[[Folke Bernadotte]] skrev utførlig om sitt møte med Ribbentrop i 1945 i forbindelse med evakueringen via «[[de hvite bussene]]».]]

I juni 1944 satte sovjetiske styrker inn et stort angrep mot Finland. Situasjonen i Finland var så alvorlig at Ribbentrop fløy til Helsingfors – det var hans eneste utenlandsreise det året. Ribbentrop signerte en avtale med president [[Risto Ryti]] om flybåren tysk våpenstøtte mot at Finland ikke inngikk kompromiss med Sovjetunionen. Ribbentrops reise til Helsingfors ble fremstilt som en diplomatisk triumf i tysk presse.{{sfn|Bloch|1992|p=397}}

Sommeren 1944 fortsatte Ribbentrop arbeidet med å søke fred med Sovjetunionen gjennom en kanal i Stockholm. Goebbels tok i et omfattende notat sendt Hitler initiativ til fredsløsning med vestmaktene og utskifting av Ribbentrop. Goebbels mente Ribbentrop var uegnet til å ta ansvar for en endring i utenrikspolitikken. [[Martin Bormann]], Hitlers sekretær, lot ikke Hitler få se Goebbels notat. Etter [[20. juli-attentatet]] benyttet Göring, Goebbels og Keitel straks anledningen til å angripe Ribbentrop. Martin Bormann forsøkte å overtale Hitler til å rydde opp i utenriksdepartementet og kvitte seg med Ribbentrop. Hitler avviste fremstøtet og sa at Ribbentrop er god som gull. Da Ribbentrop fikk høre om dette avfeide han Bormann som et svin og en løgner.{{sfn|Bloch|1992|p=403–407}}

Den tyske generalen [[Heinz Guderian]] fortalte Ribbentrop i februar 1945 at krigen var tapt. Ribbentrop sladret til Hitler som irettesatte Guderian og truet med dødsstraff for slikt forræderi.<ref name="Trevor">{{ Kilde bok | forfatter = Trevor-Roper, H.R. | utgivelsesår = 1948 | tittel = Hitlers siste dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348097 | side = }}</ref>

I februar 1945 hadde han et møte med Røde Kors-lederen [[Folke Bernadotte]], som var på vei til Himmler for å forhandle om evakuering av danske og norske fanger i Tyskland. Ifølge Bernadottes nedtegnelser holdt da Ribbentrop et foredrag på over 1 time der han la frem sitt syn på bakgrunnen for krigen, nazismen, bolsjevismen og for krigens gang. Ribbentrop kommenterte også sin egen personlighet. Ifølge Bernadotte så Ribbentrop for seg en ny overenskomst med Sovjetunionen, slik at de to landene i fellesskap kunne herske over Europa. Ribbentrop fremholdt for Bernadotte at Tyskland hadde behandlet de okkuperte landene for mildt. Bernadotte konkluderte med at Ribbentrop var en nokså innskrenket mann med en latterlig fremtoning og han var forbløffet over at Ribbentrop hadde vært landets utenriksminister i så mange år. I et nytt møte med Bernadotte 21. februar uttalte Ribbentrop at han ikke vil hindre evakuering av fangene, men at Sverige selv måtte sørge for transporten. Bernadotte fikk inntrykk av at Hitler fortsatt holdt fast ved Ribbentrop og lyttet til det han hadde å si. Bernadottes vurdering var at Ribbentrop hadde fått verden til å forstå den makt som det tredje rike kunne legge i sin politikk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bernadotte, Folke | utgivelsesår = 1945 | tittel = Siste akt: mine humanitære forhandlinger i Tyskland våren 1945 og deres politiske følger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501064 | side = 29–35}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Scharffenberg, Johan | utgivelsesår = 1958 | tittel = Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042301006 | side = 36}}</ref>

Første halvår 1945 sonderte Ribbentrop, uten resultat, via nøytrale land (Sverige, Sveits og Spania) muligheten for separat fred på vestfronten. Målet var å splitte alliansen mellom USA og Storbritannia på den ene siden og Sovjetunionen på den andre. Til forskjell fra Himmlers sonderinger via [[Folke Bernadotte]] var Hitler kjent med Ribbentrops initiativ. Legasjonsråd Fritz Hesse reiste i februar 1945 til Stockholm med et dokument som bekreftet Hitlers intensjon om en mulig separat fred. Andre diplomater ble sendt til Portugal og Sveits. I midten av mars ga Ribbentrop opp sonderingene.<ref name="Bahnsen" />{{rp|45}}<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Bezymenskij, Lev | utgivelsesår = 1969 | tittel = Slik døde Hitler: ukjente dokumenter fra sovjetrussiske arkiver | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101089 | side = }}</ref>