Redigerer Islam (avsnitt)

===Islam i Europa===
I [[Europa]] har islam en historie fra 700-tallet da [[Al-Andalus]] ble etablert på [[Den iberiske halvøy]]. I 948 ble emiratet på [[Sicilia]] etablert etter at [[Palermo]] var inntatt 100 år tidligere. I middelalderen misjonerte [[dervisj]]er på [[Balkan]] og en del kristne folkegrupper særlig [[bogomiler]] gikk over til islam. Tyrkiske styrker krysset [[Evros]] i 1371 og etter [[Osmanske rike|osmansk]] styre ble etablert på Balkan på 1400-tallet ble konvertering vanlig. De osmanske herskerne påbød ikke konvertering, men muslimer betalte lavere skatt til sultanen. Ikke-muslimer fikk heller ikke ha høyere stillinger i militæret og i statsadministrasjonen. På 1500-tallet var en stor del av eliten omvendt. En hypotese er at den raske konverteringen skyldtes at både den katolske og den ortodokse kirken hadde svake institusjoner: Islam slo særlig gjennom i Bosnia og Montenegro langs den gamle konfliktlinjen mellom østkirken og vestkirken, en delelinje som oppsto innenfor [[Romerriket]] i 395. I bulgarske, serbiske og rumenske områder sto den ortodokse kirken sterkt at den ble anerkjent av sultanen som såkalt «[[millet]]». Den serbiske kirkens selvstendighet ble gjenopprettet av patriarken [[Makarije Sokolović|Makarije]] i 1557. Han var bror (eller fetter) av [[storvisir]] [[Mehmet Pasha Sokolović]]. Milletene ble forløperne for dagens nasjoner på Balkan og opphavet til den sterke koblingen mellom nasjon og kirke. På 1600-tallet var Beograd en delvis islamsk by med flere titalls moskeer, bare [[Bajraklimoskéen]] står igjen.<ref name=":0" /> 

Etter [[det andre serbiske opprøret]] i 1815 ble «tyrkerne» fordrevet fra områder som løsrev seg fra Det osmanske riket. Nasjonalstatenes fremvekst på Balkan på 1800-tallet førte til omfattende utvandring eller fordriving av muslimer til områder fortsatt kontrollert av sultanen. Etter [[den første balkankrigen]] (1912-1913) utvandret eller flyktet 400.000 til [[Det osmanske riket|osmansk område]], og utvandringen fortsatte i mellomkrigstiden blant annet ved befolkningsutveksling med Hellas etter [[Lausanne-traktaten]]. Etter andre verdenskrig forlot 200.000 muslimer [[Makedonia (region)|Makedonia]], [[Kosovo]] og [[Sanjak Novi Pazar]] (dagens [[Sandžak]]) og slo seg ned i Istanbul-området. Da de kommunistiske regimene i [[Romania]] og [[Bulgaria]] utviklet seg i en nasjonalistisk retning ble muslimene marginalisert. I 1984 satte Bulgaria i gang en nasjonal gjenfødelse og i løpet av et år fikk 850.000 borgere «bulgariserte» navn. Sommeren 1989 utvandret 300.000-400.000 muslimer til Tyrkia. I [[Albania]] innledet Enhver Hoxha i 1967 en anti-religions politikk der imamer, dervisjer og kristne prester ble forfulgt og til dels henrettet. Etter regimets fall i 1991 ble religiøse institusjoner i Albania bygget opp fra ingenting. Etter [[Dayton-avtalen]] skjedde oppbygging av islamsk institusjoner i kantoner med bosniakisk befolkningsflertall.<ref name=":0">Derens, Jean-Arnault og Laurent Geslin: Europas eldste islam. ''Le Monde Diplomatique'', nr 9, september 2016.</ref>