Redigerer Iran (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{utdypende artikkel|Irans politikk}}
[[File:Ayatollah Khamenei in Military Uniform in 1988 by Khamenei.ir 08 (c).jpg|thumb|Ali Khamenei har vært [[Irans øverste leder]] siden Khomeinis død i 1989 (foto fra 1988)]]
Iran er en konstitusjonell islamsk republikk, som har et politisk system som har sitt grunnlag i grunnloven av [[1979]] kalt ''[[Qanun e Asasi]]''. Iran har flere intrikat sammenbundne styringsorgan – noen er demokratisk valgte og noen velges på grunnlag av deres religiøse ekspertise. Irans styresett er en kombinasjon av demokrati og [[teokrati]]. Landets [[Irans øverste leder|øverste leder]] er overordnet og [[Ali Khamenei]] har hatt dette embedet etter Khomeinis død i 1989.<ref name="Heradstveit" /> Den øverste leders autoritet bygger på ideen om ''velayat-e faqih''. Historisk var velayat-e faqih et upolitisk begrep i sjislam og handlet bare om presteskapets religiøse veiledning av folket samt en viss formynderskap over foreldreløse barn og syke. Khomeini omtolket dette tradisjonelle synet til at hele staten skulle ledes av presteskapet. Høyresiden i iransk politikk følger Khomeini og anser den øverste leders myndighet som absolutt og avledet av guddommelig vilje. Den demokratiske venstrefløyen mener den øverste leders myndighet også må basere seg på folkets tilslutning.<ref>Nader, A., & Bohandy, S. R. (2011). ''The next supreme leader: succession in the Islamic Republic of Iran''. Rand Corporation.</ref> Ifølge ideene fra revolusjonen skal den øverste leder være statens veileder i påvente av den tolvte imams tilbakekomst. Vokterrådet avgjør av lover vedtatt av parlamentet er i tråd med islam og kan godkjennes. Den øverste lederen utnevner de høyeste dommerne, godkjenner valget av president og kan med høyesteretts samtykke avsette presidenten. Den øverste leder er statsoverhode mens presidenten leder den utøvende makt.<ref name="storeleksikon" />

Øverste leder er en ''rahbar'' som er ansvarlig for Irans politikk. Han har kontrollen over etterretning og sikkerhet og er øverste leder for militæret. Han alene kan erklære krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvende makt, men må rådføre seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområder. Presidenten blir valgt ved absolutt flertall for fire år og setter sammen sin regjering. Presidenten kan gjenvelges en gang.<ref name="storeleksikon" /> Sammen med sine 8 visepresidenter{{tr}} og 21 ministere legger han frem sin politikk til godkjenning av parlamentet (''[[Majlis]]''). Parlamentet består av 290 medlemmer i ett kammer. Parlamentet har siden revolusjonen vært dominert av det regimebærende partiet.<ref name="storeleksikon" /> Samlingen av eksperter er en gruppe på 86 «friske og lærde» som møtes en gang i året og godkjenner rahbarens handlinger. Ennå har ikke rahbaren fått sine handlinger godkjent.{{uklart}} Det er også ekspertene som velger en rahbar fra sine egne rekker. [[Vokterrådet]] består av tolv jurister, hvorav seks utnevnes av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidater og kandidater til parlamentet.{{tr}}

Kvinner fikk stemmerett i 1963.<ref name="storeleksikon" />

[[Amnesty International]] rapporterte i [[2003]] om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister. Årsrapporten forteller også om bruk av tortur og henrettelser av politiske fanger. Minst 113 mennesker, blant dem seks kvinner, ble henrettet i 2003. Mange av henrettelsene foregikk offentlig. [[Nobels fredspris]] 2003 ble gitt til den iranske advokaten [[Shirin Ebadi]] for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter. Ebadi var Irans første kvinnelige dommer, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 da [[Ayatollah Khomeini]] tok makten.

===Rettsvesen===
Rettspleien er basert på islamsk rett. Høyesterett er landets øverste domstol.<ref name="storeleksikon" /> I det store verket om islamsk styresett (skrevet før revolusjonen) kritiserte Khomeini at Irans rettsvesen og lover var basert på europeiske. Han hevdet at det belgiske og franske opphavet til landets lovverk under sjahen var anti-islamsk. Etter forfatningsrevolusjonen i 1906 utviklet Iran et kodifisert lovsystem etter fransk mønster. Rettspleien var tilpasset Irans tradisjoner med sterkt religiøst innslag og det ble gjort et skille mellom sivile/sekulære lover (''urf'') og islamsk lov (''sharia''). Islamsk lov og domstoler gjaldt særlig familiesaker som ekteskap og skilsmisse. Med sjahens moderniseringsprogram fra 1925 der religionen og presteskapet fikk mindre innflytelse og rettsvesenet ble sentralisert.<ref>Entessar, N. (1988). Criminal law and the legal system in revolutionary Iran. ''Boston College Third World Law Journal'', 8, 91.</ref>

I januar 2023 ble et forlovet par dømt til 10 år og 6 måneder i fengsel hver fordi et videoopptak viste at de hadde danset sammen utenfor Azadi Tower i Teheran, kvinnen uten tildekket hode. Dommen sa at dette var å «oppmuntre til korrupsjon og offentlig prostitusjon» samt å «samles med den hensikt å forstyrre nasjonal sikkerhet».<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=122248 «Kjærestepar danset offentlig: Fengsles i 10 år»], Dagbladet, 31. januar 2023</ref>

Iran fullbyrder dødsstraff for person dømt før de har fylt 18 år, dødsstraffen blir fullbyrdet etter at personen har fylt 18.<ref>{{Kilde avis|tittel=Full Comment: Iran doesn't hesitate to murder its children — it just uses a loophole|url=https://nationalpost.com/opinion/full-comment-iran-doesnt-hesitate-to-murder-its-children-it-just-uses-a-loophole|avis=National Post|dato=2018-05-07|besøksdato=2022-11-19|språk=en|fornavn=Geoffrey|etternavn=Clarfield}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fidh.org/en/region/asia/iran/resolution-on-the-serious-and-systematic-human-rights-violations-in|tittel=Resolution on the serious and systematic human rights violations in Iran|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=International Federation for Human Rights}}</ref>

Iran har dødsstraff for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Zahra (31) er dømd til døden for å «promotere homoseksualitet»|avis=Framtida.no|url=https://framtida.no/2022/09/07/zahra-31-er-domd-til-doden-for-a-promotere-homoseksualitet|dato=2022-09-07}}</ref>

===Internasjonale relasjoner===
Iran har ikke hatt diplomatiske relasjoner med USA siden 1979–1980 og gisselaksjonen i USAs ambassade i Teheran. I forbindelse med forhandlinger om Irans kjernefysiske program hadde Irans president [[Hassan Rouhani]] i 2013 personlig samtale med [[president Obama]]. I 2018 trakk president Donald Trump USA fra avtalen. Tidlig i 2020 ble general [[Qasem Soleimani]] drept i et amerikanske droneangrep i Irak og Iran trakk seg fra avtalen inngått i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel=US-Iran relations: A brief history|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24316661|avis=BBC News|dato=2020-01-06|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Obama and Rouhani speak by phone|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-24304088|avis=BBC News|dato=2013-09-28|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref> Iran har ikke diplomatiske relasjoner med [[Saudi-Arabia]]. Etter at Saudi-Arabia henrettet sjialederen [[Nimr Baqr al-Nimr]] og landets ambassade i Teheran ble angrepet brøt Saudi-Arabia de diplomatiske forbindelsene. De to landene rivaliserer om dominans i regionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Saudi Arabia and Iran are bitter rivals|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-42008809|avis=BBC News|dato=2019-09-16|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB|fornavn=Jonathan|etternavn=Marcus}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia executes top Shia cleric|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35213244|avis=BBC News|dato=2016-01-02|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/indepth/features/analysis-saudi-arabia-iran-rivals-200604084610721.html|tittel=Analysis: How Saudi Arabia and Iran became rivals|besøksdato=2020-06-24|fornavn=Imran|etternavn=Khan|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia breaks off ties with Iran|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-35217328|avis=BBC News|dato=2016-01-04|besøksdato=2020-06-24|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Saudi Arabia says it has broken off diplomatic ties with Iran, amid a row over the Saudi execution of a prominent Shia Muslim cleric. Saudi Foreign Minister Adel al-Jubeir was speaking after demonstrators had stormed the Saudi embassy in Tehran.}}</ref> Iran anerkjente Israel i 1960 noe som førte til negative reaksjoner i de arabiske landene og ble Irans egne innbyggere.<ref name="storeleksikon" />

Norge og Iran opprettet diplomatiske forbindelser i 1908 og ambassader i 1963. Det oppsto en krise i etter attentatet mot [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]] i 1993 og landene hjemkalte sin ambassadører. Handelen mellom Norge og Iran var i 2013 på rundt 40 millioner kroner. Norge sluttet seg i 2012 til EUs sanksjonspolitikk overfor Iran. I 2017 var Norges eksport til Iran på 150 millioner kroner og importen hadde en verdi på rundt 50 millioner kroner.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Forholdet mellom Iran og Norge|url=http://snl.no/Forholdet_mellom_Iran_og_Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-11-17|besøksdato=2020-06-24|språk=nb|fornavn=Mohammad M.|etternavn=Izadi}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-e8y24.html|tittel=Norge skjerper sanksjoner mot Iran|besøksdato=2020-06-24|dato=2012-07-10|fornavn=Åshild|etternavn=Eidem|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.giek.no/landrisiko/asia/iran|tittel=Iran|besøksdato=2020-06-24|språk=no|verk=www.giek.no|forlag=GIEK}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
Iran består av 31 provinser (''ostānhā'', entall: ''ostān''):

{| style="margin-left:1em;" border="0" cellspacing="0" cellpadding="2"
| style="background:#efefef;" align="center" colspan="2" |
[[Fil:IranNumbered.png|400px|Irans provinser]]
||
# [[Teheran (provins)|Teheran]]
# [[Qom (provins)|Qom]]
# [[Markazi]]
# [[Qazvin (provins)|Qazvin]]
# [[Gilan (provins)|Gilan]]
# [[Ardabil (provins)|Ardabil]]
# [[Zanjan (provins)|Zanjan]]
# [[Øst-Aserbajdsjan]]
# [[Vest-Aserbajdsjan]]
# [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]]
# [[Hamadan (provins)|Hamadan]]
# [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]
# [[Ilam (provins)|Ilam]]
# [[Luristan]]
# [[Khuzestan (provins)|Khuzestan]]
||
<ol start=16>
<li>[[Chahar Mahaal og Bakhtiari]]
<li>[[Kohkiluyeh og Buyer Ahmad]]
<li>[[Bushehr (provins)|Bushehr]]
<li>[[Fars]]
<li>[[Hormozgan]]
<li>[[Sistan og Balutsjistan]]
<li>[[Kerman (provins)|Kerman]]
<li>[[Yazd (provins)|Yazd]]
<li>[[Esfahan (provins)|Esfahan]]
<li>[[Semnan (provins)|Semnan]]
<li>[[Mazandaran]]
<li>[[Golestan]]
<li>[[Nord-Khorasan]]
<li>[[Razavi-Khorasan]]
<li>[[Sør-Khorasan]]
<li>[[Alborz (provins)|Alborz]]
</ol>
|}