Redigerer Færder (avsnitt)

=== Kommunikasjon fra sjø til land ===
På begynnelsen av 1800-tallet var det på Nøtterøy tre brukbare veistrekninger. Den viktigste gikk fra Tønsberg til Sevika og ble omtalt som ''Kjøveien'', trolig avledet av Tjodveien som betyr folkeveien. I Sevika var fergestedet der det var en pram til skyss over til Tjøme. Fjellrabben "Roper'n" forteller om gamle skysstradisjoner over Vrengensundet. Den andre veistrekningen gikk sørover på øyas østside til Årøysund, Nøtterøys strandsted mot Ytre Oslofjord. Den tredje strekningen gikk fra Nøtterøy kirke til Hella, dagens Gamle Hellavei. Denne veien brukte nøtterøybøndene når de skulle til Melsomvik for å male korn. <ref name="Naturmiljø1990"/>s.17

Ferjeleiet i Sevika på Nøtterøy ble i [[1886]] flyttet til [[Kjøpmannskjær]] og på Tjømesida til Fergeodden. Rundt [[1900]] ble det anlagt en liten [[kabelferje]]. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk og på en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler over Vrengensundet med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i [[1932]] sto hengebrua [[Vrengenbrua|Vrengen bro]] ferdig. Den gav Tjøme fast veiforbindelse til Nøtterøy og [[Tønsberg]] (nåværende [[fylkesvei 308|riksvei 308]]). I [[1981]] ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465&nbsp;meter. Vrengenferja ble flyttet til Røssesundet, men i [[1952]] sto også den 14 meter høye [[Røssesundbrua]] mellom Tjøme og Brøtsø ferdig.

I 1913 ble den første rutebilforbindelsen opprettet på strekningen Kjøpmannskjær-Tønsberg, noen år seinere Torød- Tønsberg og Tenvik-Tønsberg. I 1941 sluttet rutebilselskapene seg sammen til [[buss]]elskapet [[Øybuss]] som trafikkerte øyene til [[1996]].<ref name="Naturmiljø1990"/>s.17.