Redigerer
Donau
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Større nasjonalparker og reservater === ==== Naturpark Obere Donau ==== Mellom [[Immendingen]] og [[Eringen]] løper elven gjennom [[Naturpark Obere Donau]]. De karakteristiske bergene hvor Donau bryter gjennom [[Schwäbische Alb]] hører til de få naturlig skogfrie områder med plantevekster i Tyskland. Da grunnen er svært tørr og temperaturen svinger sterkt, vokser det i dette området flere sterkt solhungrige planter, delvis fra istiden. Slik oppstår det i nasjonalparken en uvanlig kombinasjon av middelhavsflora, alpin- og [[tundra|tundrisk]] flora. Med sine nesten 750 plantearter, herunder flere utrydningstruete, er området et av de mest artsrike i [[Baden-Württemberg]]. ==== Nasjonalpark Donau-Auen ==== [[Nasjonalpark Donau-Auen]] er et av de største våtmarksområder langs noen elv i Mellom-Europa og ligger like utenfor Wien i retning [[Hainburg an der Donau]]. Den strekker seg fra [[Lobau]] som ligger innenfor Wiens grenser, til munningen av [[Morava (elv)|Morava]] og inneholder ca. 70 fiskeslag, 30 pattedyrslag og 100 fugleslag. Myndighetene hadde opprinnelig planlagt et kraftverk ved Hainburg. Dette kraftverket ville ha ødelagt våtmarkene som nå ligger innenfor parkens grenser. Demonstrasjoner og underskriftskampanjer i 1983-1984 førte til stans i planleggingen og nasjonalparken ble vedtatt i 1996. ==== Nasjonalpark Donau-Ipoly i Ungarn ==== Nasjonalparken Duna-Ipoly Nemzeti Park, omfatter Börsönyfjellene, Pilisfjellene, Visegrádfjellene, venstre bredd av elven [[Ipoly]], [[Szentendreøya]] og venstre bredd av Donau i dette området med sentrum i Donaukneet. To tusen forskjellige plantearter og noen tusen dyreslag finnes i nasjonalparken, herunder den [[endemisk]]e [[lin]]planten Piliser Lein ([[Linum dolomiticum]]). ==== [[Naturpark Kopački rit]] ==== [[Fil:Loeffler.jpg|thumb|[[Skjestork]]en finnes i [[naturpark Kopački rit|Kopački rit]]. Om sommeren og særlig i august kan den ses i store flokker der.]] Naturparken Kopački rit ligger hvor [[Drava]] munner ut i Donau. Det urørte sump-, myr- og våtmarksområdet er habitat for tallrike dyreslag og plantearter, herunder 260 fuglearter. I de tallrike bekker og innsjøer finnes 40 fiskelag. Naturparken er nominert til listen over [[UNESCO]]s [[verdensarven]]. ==== [[Deliblatska Peščara|Spesial-naturreservat Deliblatska peščara]] ==== Naturreservatet Deliblatska peščara ligger i fylket [[Južni Banat]] i den autonome provinsen [[Vojvodina]] i Serbia. Det strekker seg fra Donau, sørkarpatene og elven [[Timiș (elv)|Timiș]] og omfatter {{formatnum:30000}} hektar. Reservatet frembyr et øde sanddynelandskap med en unik [[orografi]], flora og fauna for Europa og kalles i Serbia gjerne for Det europeiske Sahara. Ved begynnelsen av det nittende århundre ble sanddynene plantet med [[Robinia|akasier]] og annen skog. I dag er mer enn halvparten av området skogbevokst og deler av det er jaktområde i sesongen. Sandbergene går mer enn 200 meter over havet og det stadige fargespillet fra plantenes blomstring gjør sanddynene attraktive for besøkende. ==== Djerdap ==== [[Fil:Tabula Traiana.jpg|thumb|[[Tabula Traiana]] er blant de viktige historiske minnesmerker innenfor området til Djerdap nasjonalpark]] [[Djerdap nasjonalpark]] på serbisk side av Donau strekker seg over 100 elvekilometer fra byen [[Golubac]] til [[Tekija]] og dekker et område på totalt 63 680 [[hektar]]. Det karakteristiske ved nasjonalparken er de svære juvene kalt [[Jernporten]] som Donau flyter igjennom. Parken inneholder også viktige historiske minnesmerker som [[Golubac festning]], [[Tabula Traiana]] og [[Lepenski Vir]]. ==== Srebarna naturreservat ==== [[Srebarna naturreservat]] nær byen [[Silistra]] i [[Silistra oblast]] i Bulgaria, er fra 1983 oppført på [[UNESCO]]s liste over verdens naturarv. ==== Biosfærereservatet Donaudeltaet ==== [[Fil:Danube delta Landsat 2000.jpeg|thumb|Satellittfoto (NASA) over Donaudeltaet]] [[Biosfærereservat]]et [[Donaudeltaet]] i Romania og Ukraina er munningsområdet til Donau ved Svartehavet. Reservatet er {{formatnum:5800}} km² stort, bare munningsområdene til [[Volga]] og [[Kuban]] er større i Europa. :''Se hovedartikkel om [[Donaudeltaet]]'' ==== Planlagte vernetiltak ==== Ungarn og Kroatia undertegnet i september 2009 en erklæring om å starte arbeidet med vern av et stort område mellom Donau, [[Drava]] og [[Mur (elv)|Mur]]. Planen er å etablere et [[UNESCO]]-biosfærereservat på {{formatnum:6300}} kvadratkilometer som i tillegg til de to landene vil berøre Østerrike, Slovenia, Kroatia og Serbia.<ref>Amazonas i Europas hjerte (Der Amazonas im Herzen Europas) [http://www.pesterlloyd.net/2009_42/0942amazonas/0942amazonas.html Pester Lloyd, tyskspråklig avis i Budapest]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:29°Ø
Kategori:45°N
Kategori:47°N
Kategori:48°N
Kategori:8°Ø
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon