Redigerer Biom (avsnitt)

=== Menneskets biomer ===
[[Fil:Siegessaeule Aussicht 10-13 img4 Tiergarten.jpg|mini|Selv svært urbane miljøer kan være sammensatt av forskjellige kategorier biomer med glidende overganger mellom vegetasjon og bebyggelse. {{byline|Alexander Savin}}]]

De eksisterende systemene for å kategorisere biomer tar liten eller ingen hensyn til menneskelig påvirkning i sine beskrivelser. Det er en viss praksis for å klassifisere disse i opptil fire klasser, nemlig urbane områder, dyrket mark, og en eller to kategorier av sammensatte områder av dyrket mark og naturlandskap. Forsøk på en inndeling i flere kategorier har også blitt gjort, og forskerne [[Erle Ellis]] og Navin Ramankutty var de første som utarbeidet et verdenskart for menneskets biomer i 2008 («Putting people in the map: anthropogenic biomes of the world»).<ref name=Ellis>{{Kilde artikkel | forfattere = Ellis, Erle C. og Ramankutty, Navin | tittel = Putting people in the map: anthropogenic biomes of the world | publikasjon = Frontiers in Ecology and the Environment | år = oktober 2008 | bind = 6 | hefte = 8 | sider = 439-447 | doi = 10.1890/070062 | url = https://doi.org/10.1890/070062 | format= | ISSN = }}</ref>

Inndelingen til Ellis og Ramankutty baserer seg på data for:<ref name=Ellis/>
* befolkning, inndelt i kategoriene ''tett'', ''boligområde'', ''spredt bosetning'' og ''avsidesliggende''),
* arealbruk der en kartla prosentvis areal med karakteristika som ''beiteland'', ''vanningsjordbruk'', ''risproduksjon'', ''urbant land'' og ''vegetasjonsdekke'' 
* prosentvis areal med trær eller bart land.

Ved hjelp av statistiske metoder er verdens landareal delt inn i 18 forskjellige menneskelige biomer og 3 uberørte naturlige biomer.<ref name=Ellis/>

Totalt sett ble det funnet at menneskelige biomer utgjør mer enn {{nowrap|75 %}} av jordens isfrie land. Disse landområdene står for nær 90 % av jordoverflatens netto primærproduksjon og 80 % av arealet dekket med trær. Halvparten av jordoverflatens netto primærproduksjon og areal kom i kategoriene ''skog'' og ''beitemark'', altså områder med få mennesker og liten grad av inngrep.<ref name=Ellis/>

Av jordens 6,4 milliard mennesker (i 2008) hadde 40 % tilholdssted i biomer med tett bosetning, 40 % levde i [[landsby]]er, 15 % i [[kulturlandskap]] og 5 % holdt til i utmark. Selv om flesteparten av verdens mennesker bor i områder med tett bosetning og landsbyer, utgjør disse områdene bare 7 % av jordens isfrie landarealer.<ref name=Ellis/>

Menneskelig innflytelse på den terrestriske biosfæren har blitt gjennomgripende. Mens klima og geologi har formet økosystemer og drevet evolusjonen tidligere, bidrar menneskelig påvirkning til at disse kreftene ikke lengre er de dominerende på mesteparten av jordens overflate. Villmark utgjør bare en liten brøkdel av jordens landareal. I overskuelig fremtid vil skjebnen til jordens økosystemer være sammenflettet med menneskelige systemer. Det meste av naturen er nå innebygd i menneskeskapte mosaikker av arealbruk.<ref name=Ellis/>

==== Bysentra ====
Denne kategorien (engelsk: ''dense settlements'') består i henhold til Ellis og Ramankutty's klassifisering av tett befolkede områder, der den ene underkategorien er byer, og en annen kategori er blanding av forsteder og landsbyer. Totalt utgjør bysentra 1,5 millioner km², og 40 % av verdens befolkning bor i områder med tett befolkning.<ref name=Ellis/>

==== Landsbyer ====
[[Fil:Terrace field yunnan china denoised.jpg|mini|Terrasser for risdyring i landsbyen Honghe Hani i [[Yunnan]], Kina. {{byline|Jialiang Gao}}]]

[[Landsby]]er (engelsk: ''villages'') er en kategori bestemt av jordbruket i omgivelsene, den består av seks underkategorier der alle har tett befolking. Eksempler på underkategorier er ''landsbyer omsluttet av [[rismark]]'', en annen er ''landsbyer med beiteland'' og den med minst inngrep er ''landsbyer med blanding av trær og beitedyr''. Landsbyer utgjør totalt 7,7 millioner km². Dette er tilholdssted for halvparten av verdens ikke-urbane befolkning, som utgjør (1,6 milliarder mennesker).<ref name=Ellis/>

Landsbybiomet er det vanligste i Asia og dekker 25 % av landjorden. Afrika kommer på andreplass med 6 % av landjorden dekket av landsbyer. I dette biomet finnes de mest intensivt dyrkede landarealene. Halvparten av verdens jordbruk som benytter vanning finnes her, og i tillegg til to tredjedeler av alle rismarker.<ref name=Ellis/>

==== Kulturlandskap ====
[[Fil:Kallukse mänd 2013.jpg|mini|Kulturlandskap med dyrkningsland, andre typer arealbruk og forskjellige vegetasjonsformer, samt spredt bebyggelse. Her fra Estland {{byline|Ivar Leidus}}]]

[[Kulturlandskap]] (engelsk: ''cropland'') består av dyrkningsland blandet med andre former for arealbruk og forskjellige vegetasjonsformer. Kategorien er inndelt i fem underkategorier der befolkningstetthet bestemmer inndelingen. Av jordens isfrie landareal er rundt 20 % i denne kategorien av biomer. Biomet er en mosaikk av kultivert land, skog og beitemarker. Det utgjør noe mer en halvparten av verdens landareal som er oppdyrket, og 17 % av alt beiteland.<ref name=Ellis/>

Kulturlandskap som biom er mest utbredt i Afrika og Asia, hvor til sammen 600 millioner mennesker er bosatt (2008). I kulturlandskap finnes verdens mest produktive klima og jordsmonn.<ref name=Ellis/>

==== Utmark ====
Utmark (engelsk: ''rangelands'') er kategorisert av landområder som [[gresslette]], [[krattskog]], [[skogsmark]], [[våtmark]] og [[ørken]] hvor husdyr beiter, men hvor det knapt er oppdyrking. I biomet er det tre underkategorier, der graden av bosetning er avgjørende.<ref name=Ellis/>

Dette biomet er det største og dekker omtrent en tredjedel av verdens isfrie land. Her finnes 73 % av verdens beiteland (28 millioner km²) karakterisert av regioner med tørt klima, lav produktivitet og stort innslag av bart jorddekke.<ref name=Ellis/>

==== Skog ====
[[Fil:Bergtocht van Prasüras,door het Val Trupchun naar Alp Purcher 18-09-2019. (d.j.b) 04.jpg|mini|Skogsområder har svært ofte tegn etter menneskelig aktivitet selv om nærmeste bosetning kan være langt unna. Her tilrettelegging for rekreasjon i Schweizerischer Nationalpark. {{byline|Dominicus Johannes Bergsma}}]]

Biomet skog (engelsk: ''forested'') er en kategori der både bosetning og jordbruk finnes, men i liten grad. Det er to underkategorier bestemt av om befolkningen er liten eller knapt eksisterende.<ref name=Ellis/>

Skog dekket et areal omtrent like stort som biomet kalt utmark. Total netto primærproduksjon er omtrent det samme som for biomet kalt kulturlandskap. En stor del av dette biomet utgjøres av boreal skog.<ref name=Ellis/>

==== Naturlandskap ====
[[Naturlandskap]] (engelsk: ''wildlands'') er i denne klassifiseringen land uten hverken bosetning eller jordbruk. Det er tre underkategorier bestemt av tettheten av trær; mange, få eller ingen.<ref name=Ellis/>

Det uberørte naturlandskapet, altså områder uten tegn til bosetning eller inngrep, utgjør 22 % av verdens isfrie landareal. En finner dette biomet i de minst produktive delene av verden, der mer enn to tredjedeler av arealet er bart eller har lite dekke av skog.<ref name=Ellis/>

==== Beskyttelse av menneskets biomer ====
Det er behov for både økt produksjon i landbruket og bevaring av jordens biodiversitet, dermed har det vært en diskusjon om hva som er det viktigste av å bevare biodiversitet i menneskets biomer eller bevaring av naturlige biomer. Et argument for økt produksjon via intensivering i eksisterende jordbruksland, er at det vil spare naturlandskapet for ytterligere inngrep. En annen strategi er såkalt ''landdeling'' (engelsk: ''land sharing''), der en forsøker å balansere intensiteten i jordbruket med naturkonservering. Landdeling vil resultere i noen lavere produktivitet der det må tas hensyn til bærekraftig utvikling for naturmiljøet.<ref name=Erle>{{Kilde artikkel | forfattere = Ellis, Erle C. | tittel = Sustaining biodiversity and people in the world’s anthropogenic biomes | publikasjon = Current Opinion in Environmental Sustainability | år = mars 2013 | bind = 5 | hefte = 3–4 | sider = 368–372 | doi = | url = http://dx.doi.org/10.1016/j.cosust.2013.07.002 | format= | ISSN = 1877-3435 }}</ref>

En har begynt å innse at naturkonservering og landdeling er to strategier som må kombineres, spesielt fordi menneskets biomer rommer et stort innhold av verdens naturlige biodiversitet. En annen årsak er at menneskets påvirkinger i beskyttede naturområder knapt ser ut til å kunne stoppes, bare styres mot en bærekraftig utnyttelse.<ref name=Erle/>