Redigerer
Trygve Gulbranssen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Etter utgivelsene === Etter at det første oppstusset rundt trilogiens suksess hadde lagt seg kom spørsmålene om nye bøker. Media som intervjuet ham forventet at trilogien kun var starten på en stor forfatterkarriere. Forleggere fra inn og utland nærmest bønnfalt ham, etter hvert, om ikke de ikke kunne få se på noen av hans manuskripter. Gulbranssen var unnvikende og sendte aldri noen manuskripter, selv om han både skrev og hadde ideer. Korrespondansen fortsatte langt inn i femti-årene og det samme gjorde Gulbranssens bokplaner og skrivevirksomhet.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 242–246</ref><ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 165–166</ref> Hans forleggere fikk stadig nytt håp fra flere nye bokideer, selv om det aldri kom noe mer ut av dem enn manuskripter som ble lagt vekk. I starten funderte han på en fortsettelse av trilogien og hadde flere ideer til dette. Planene gikk ut på å føre historien videre til sin egen tid, men dette arbeidet ble lagt bort under krigen.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 157</ref> Da krigen var over i 1945 var det å sette i gang korrespondanse med utenlandske forlegger og lignende, og å skjøtte bøkene som virkelig hadde blitt en forretning. Som andre ble Gulbranssen skattet dobbelt. Først ble salgsinntektene fra bøkene skattet i utlandet og så i Norge når pengene ble sendt til ham. Dette ble ikke ordnet opp i før det hadde gått flere år etter krigen og en internasjonal avtale om fellesbeskatning kom i havn.<ref name="Hoel178" /> Bøkene kom stadig i nye opplag. Under krigen hadde det vært vanskelig med papirmangel og skinnmangel så det hadde ikke vært trykt noe opplag siden 1941, som ifølge Aschehoug hadde blitt «revet bort».<ref name="Hoel178" /> De kunne også melde, ved den nye utgivelsen i 1948, at det ikke hadde gått en dag uten at de hadde fått forespørsler om nye utgaver.<ref name="Hoel178" /> Ettersom tiden gikk, ble Gulbranssen tilbakeholden når det gjaldt offentlighet og gav nødig intervjuer.<ref name="Hoel146" /> Utover i femti-årene pleiet han kun kontakten med nære venner og forfatterkolleger i [[Den norske Forfatterforening]], hvor han var medlem fra 1938.<ref name="Hoel146" /> Med den eventyrlige suksessen Gulbranssen opplevde, har flere undret seg på hvorfor han avsluttet sin forfatterkarriere nesten før den var kommet i gang.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 241</ref><ref>[[#refGylseth1997|''Gylseth, 1997'']]«Men hvorfor – må man unektelig spørre seg under lesningen – skrev han så ikke flere bøker, siden dette lå ham så sterkt på hjertet?»</ref> Ragna Gulbranssen, datteren, peker på det at Gulbranssen måtte bruke all sin tid på forretninger i 1930-årene og et ønske om å bli godtatt av kritikken i Norge, som faktorer som kan ha spilt inn på mangel på senere utgivelser.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 242</ref><ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 245</ref> Tore Hoel viser til at Gulbranssen under krigen og noen år etter la all skriving bort og at han hadde mer enn nok med å holde nasjonalsosialistene unna.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 166. «Under krigen og noen år etter krigen ble all litterær virksomhet lagt bort, selv om han i et intervju antyder at han forlot bylivet og reiste til Hobøl for å få ro til å skrive. I virkeligheten overrasket nok den tyske invasjonen ham, og den roen han ville ha til å skrive, ble nok mer et forsøk på å få ro for nasjonalsosialistene som var på ham for å få ham til å støtte deres sak.»</ref> Etter krigen og utover i femti-årene gikk også mye tid med på å komme i kontakt med utenlandske forleggere og å få orden i bokforretningene, sammen med filmene som ble en hodepine for ham. I tillegg lå gårdsdriften der hele tiden, med alt det den krevde. I noen av de få intervjuene Gulbranssen gav mot slutten av livet, kommer han også selv inn på dette. I 1957 gjorde [[NRK]] ved [[Arthur Klæbo]] er sjeldent intervju med Gulbranssen, der [[Alfred Maurstad]] i tillegg leste utdrag fra bøkene. I intervjuet nevner Gulbranssen at han i starten savnet livet i Oslo, og at han ofte angret de første årene etter at han flyttet til Eidsberg.<ref name="Hoel182" /> Han følte seg utenfor det aktive livet han hadde hatt i hovedstaden, men denne lengten tilbake ble med årene svakere, ettersom vennene der ble færre.<ref name="Hoel182" /> Lite kontakt med disse vennene kan ha isolert ham og skadet inspirasjonen, til tross for at det var nettopp inspirasjon og nærhet til bondelivet han søkte ved å flytte ut på landet.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 182 «Det virker som om det som skulle vært inspirasjonen til å skrive videre, bondelivet, ble for isolerende og for lite inspirerende for bygutten Gulbranssen til at han kunne skrive flere bøker. Det kan synes paradoksalt at bondelivets realiteter skulle virke slik på en mann som hadde skrevet så godt om nettopp dette.»</ref> {{Sitat|1=Jeg kan si <span style="font-style:normal;">deg</span> at jeg just nå har fått et nytt panserskap til huse, som jeg driver og sorterer alle mine noteringer, utkast og forhåndsarbeider inn i. Jeg vil føle meg meget besviken, om jeg ikke skulle få til noen nye boksider før jeg går ut på den lange reisen. Nå gleder jeg meg til hyllene ute på loftet og de andre innretningene, så jeg kan få ryddet kraftig opp - og leve som et menneske igjen, ovenpå alle ergrelsene og kanskje <span style="font-style:normal;">få skrive</span>. [...] Sorter alle blokkene dine og registrer dem i konvolutter. Gjør i stand til å skrive. Sorter også utklippene. Legg papir til rette og skriv, skriv ikke bare <span style="font-style:normal;">tenk</span>! [...] Når du begynner å skrive, husk <span style="font-style:normal;">hele</span> registret i registerskapet - også det bakenfor skilleplaten. [...] Du har ikke lenger lov til å unnskylde deg med skatten eller film, eller noen verdens ting. Du må og skal skrive, levere ut på <span style="font-style:normal;">din</span> måte hva livet har lært deg. Det er din <span style="font-style:normal;">plikt</span>. Gakk hen og <span style="font-style:normal;">gjør</span> det!|2=Gulbranssen i et brev til [[Elsa Thulin]], 24. april 1957.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Gulbranssen, 1997'']], s. 247–248</ref>}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon