Redigerer Stjørdal (avsnitt)

== Kultur ==
=== Scenekunst, billedkunst, musikk og litteratur ===
[[Fil:Kimen kulturhus (2).jpg|mini|Kimen kulturhus åpnet i 2015. Kulturhuset har vunnet flere priser for stål- og betongbyggeri. {{byline|Erik Fløan}}]]

[[Kimen kulturhus]] inneholder blant annet konsertsal, kino, galleri, bibliotek og landets første kirkerom i sitt slag, Stjørdal kirke. [[Lokstallen (Stjørdal)|Lokstallen]] har blitt brukt som kulturbygg og senere som livssynsnøytralt seremonirom.

[[Blues in Hell]] har blitt arrangert årlig siden 1992.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/25-ar-med-blues-pa-hell-1.12878644|tittel=25 år med blues på Hell|utgiver=NRK Trøndelag|dato=31. mars 2016|forfatter=Lystad, Malin Sveinsdotter Landrø og Brandseth, Magnar|besøksdato=29. desember 2024}}</ref> [[Opera]]en om Olav Engelbrektsson, som ble satt opp på Steinvikholm, ble begynnelsen for [[Opera Trøndelag]], som fortsatt har base i Stjørdal, og som har frembrakt flere profesjonelle operasangere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/kultur/i/JxJVQm/den-store-operagrunderen-ble-hyllet|tittel=Den store operagründeren ble hyllet|forfatter=Hoel, Ole Jacob|dato=11. mars 2020|avis=Adresseavisen|besøksdato=7. januar 2025}}</ref>

Det er faste [[revy]]oppsetninger på mange av samfunnshusene i bygdene. Lånkerevyen, etablert i 1982, er det amatørrevylaget i Norge som har vunnet flest priser for sine numre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.s-n.no/kultur/i/nQ1dJa/laankerevyen-faar-aarets-kulturpris|tittel=Lånkerevyen får årets kulturpris|avis=Stjørdals-Nytt|dato=31. oktober 2018|forfatter=Flåan, Geir Olav|besøksdato=7. januar 2025}}</ref> Skatvalsrevyen har også vunnet mange.<ref>{{Kilde www|url=https://www.t-a.no/det-er-ikke-smatteri-nar-en-revy-skal-jubilere/s/5-116-1391556|tittel=Det er ikke småtteri når en revy skal jubilere|avis=Trønder-Avisa|forfatter=Helland, Anja Hartløff|dato=24. august 2021|besøksdato=7. januar 2025}}</ref>

Stjørdal har egen [[kunstforening]]. Stjørdals mest kjente billedkunstner er [[Anne-Karin Furunes]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/kultur/i/lVz129/stjordals-kunstneren-selger-over-hele-verden-men-her-vet-folk-knapt-hvem-hun-er|tittel=Stjørdals-kunstneren selger over hele verden, men her vet folk knapt hvem hun er|avis=Adresseavisen|forfatter=Grann, Annemona|dato=8. juni 2019|besøksdato=7. januar 2025}}</ref> Det finnes felles atelier og faste utstillinger for lokale kunstnere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.s-n.no/kultur/i/8Jpgpd/skaper-kunst-i-pottemakergata|tittel=Skaper kunst i Pottemakergata|avis=Stjørdals-Nytt|forfatter=Aune, Kjell Arnfinn|dato=30. september 2018|besøksdato=7. januar 2025}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bladet.no/nyheter/i/wAvBVo/satser-med-spesielt-konsept-vi-oensker-aa-skape-en-oase-for-folk|tittel=Satser med spesielt konsept: – Vi ønsker å skape en oase for folk|avis=Bladet|dato=28. januar 2023|forfatter=Hugnes, Einar|besøksdato=7. januar 2025}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://hjelseng.no/galleri-klara|tittel=Galleri Klara|utgiver=Hjelseng Gård|besøksdato=7. januar 2025}}</ref>

=== Museer og kulturvern ===
{{se også|Liste over kulturminner i Stjørdal}}

Friluftsmuseet [[Stjørdal museum Værnes]] omfatter [[Værnes gamle prestegård]] og flere gamle bygninger fra Halsen. Museet skal utvides med et bergkunstsenter.<ref>{{Kilde www|url=https://stjordalmuseum.no/2024/05/06/bergkunstsenter-pa-stjordal-museum-vaernes/|tittel=Bergkunstsenter på Stjørdal museum Værnes|utgiver=Stjørdal museum|dato=6. mai 2024|besøksdato=29. desember 2024}}</ref>

[[Hegra festning]] og [[Steinvikholm slott]] er også åpne for omvisninger om sommeren.

=== Idrett, jakt og friluftsliv ===
[[Fil:World RX - 2018 - RD5 Norway (28855825098).jpg|mini|[[Lånkebanen]] på Frigården har vært vertskap for en rekke EM- og VM-runder i [[rallycross]]. {{byline|EKS Audi Sport}}]]

Mange av de kommunale idrettsanleggene ligger i området rundt Sandskogan: Stjørdalshallen, svømmehall, utendørsstadion for fotball og friidrett på [[Øverlands Minde]] samt Fosslia fjellhall.<ref name="Sandskogan" /> Det er også kommunale idrettshaller på Skatval og i Hegra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-og-fritid/idrett-og-fritid/idrettsanlegg/idrettshaller/|tittel=Idrettshaller|utgiver=Stjørdal kommune|besøksdato=2. januar 2025}}</ref>

Idrettslagene eier også en rekke utendørsanlegg til blant annet fotball og skiidrett og en turnhall. [[Prestmoen sykkelvelodrom]] var lenge Norges eneste anlegg som kunne være vertskap for NM i banesykling.

En av Stjørdals mest kjente idrettsmenn er [[Olaf Moksnes]], som vant NM i landeveissykling for [[Idrettslaget Stjørdals-Blink|Idrettslaget Blink]] i 1926 og 1928. Han startet Moksnes Sport, som nå er Stjørdals eldste sykkelforretning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vigen, Steinar|år=2014|artikkel=Olaf Moksnes – Stjørdalens store sykkelrytter|redaktør=Fiskvik, Jon Loar|tittel=Historisk årbok|bind=XIV|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=73–76}}</ref> Skihopperen [[Rolf Åge Berg]] ble verdenscupmester i 1986 og har siden hatt en lang trenerkarriere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rømo, Egil|år=2010|artikkel=Skihopperen Rolf Åge Berg|redaktør=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Historisk årbok|bind=XX|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=115–118}}</ref> Det norske kvinnelandslaget i fotball som vant OL-gull i 2000 hadde to spillere fra Stjørdal: [[Gøril Kringen]] og [[Brit Sandaune]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gulljenter hjem i limousin|avis=Stjørdalens Blad|dato=3. oktober 2000|side=10}}</ref>

Skytterlagene i Stjørdal har en lang historie og har også vært vertskap for [[Landsskytterstevnet]]. Den mestvinnende skytteren fra dalføret er [[Tor Richter]], som vant flere NM i [[miniatyrskyting]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Rolf|år=2010|artikkel=Olympieren Tor Richter|redaktør=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Historisk årbok|bind=XX|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=125–128}}</ref>

Det er mange populære turområder i skog og fjell og langs fjorden. Det drives allsidig jakt på stor- og småvilt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/id251555a-fd5a-4e81-8781-72d781f09bb1/kommunale-malsettinger-for-forvaltning-av-hjortevilt-2022-2027.pdf|tittel=Kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt 2022–2027|utgiver=Stjørdal kommune}}</ref> Det er nærmere 40 laksevald i Stjørdalselva. Laksefisket har historisk vært et viktig matauk, men midt på 1800-tallet begynte sportsfisket, først med engelske «lakselorder».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Løkken, Hans Olav|år=2007|artikkel=Hertuginnen av Marlborough|tittel=Stjørdalens krønike|bind=7|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-93149-00-2}}</ref> Det drives både eksklusivt utleie og salg av fiskekort. Det fanges i gjennomsnitt noe under 2&nbsp;000 laks i året. Laksebestanden har vært stabil i mange år, mens sjøauren er totalfredet.<ref>{{Kilde www|url=https://lakseelver.no/nb/elver/stjordalselva/about|tittel=Laksefiske i Stjørdalselva|utgiver=Norske lakseelver|besøksdato=23. desember 2024}}</ref>

=== Bryggekultur ===
Stjørdal har holdt gårdsøltradisjonen i hevd. Det er anslått at det finnes rundt 50 [[såinnhus]] og 500–600 stjørdalinger som brygger [[stjørdalsøl]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bladet.no/nyheter/i/8Q779w/joerund-70-holder-gamle-tradisjoner-i-hevd-her-har-vi-brygget-oel-til-jul-i-tusen-aar-minst|tittel=Jørund (70) holder gamle tradisjoner i hevd: – Her har vi brygget øl til jul i tusen år, minst|forfatter=Busterud, Kjersti|byrå=NTB|avis=Bladet|dato=26. desember 2021|besøksdato=14. desember 2023}}</ref> Stjørdalsølet er så innarbeidet at det i sin tid splittet den lokale avholdsbevegelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Drikking og drikkeskikkar|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=302}}</ref>

=== Dialekt ===
Stjørdalsdialekten er av de sørlige [[trøndersk|inntrønderske]] dialektene (fra Stjørdal til Verdal). Det viktigste [[målmerke]]t er full [[jamning|utjevning]] i [[jamvekt|likevektsord]], som ''vårrå'' (være), ''kåmmå'' (komme), ''hårrå'' (hare) og ''stuggu'' (stue). Tradisjonelt har disse dialektene også [[apokope]] i svake hankjønnsord med overvekt, som ''bakk'' (bakke) og ''stælp'' (stolpe). Noen hankjønnsord har ''i''-endelse, som ''nassi'' (nese).<ref name="Dalen 1970">{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|år=1970|artikkel=Målføret|redaktør=Leirfall, Jon|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del I|forlag=Stjørdal og Meråker kommuner|side=148–166}}</ref>

Inntrønderske dialekter har tradisjonelt hatt en ekstra vokallyd, en dyp ''ø'' (œ). Den skapte meningsforskjeller, som mellom verbene ''sjæl'' (skille) og ''sjœl'' (skylle). Lyden har i de fleste inntrønderske dialekter falt sammen med ''ø'', men i stjørdalsdialekten fikk lyden et sammenfall med ''æ'': ''smær'' (smør), ''dær'' (dør), ''fælk'' (folk).<ref name="Dalen 1970" />

Den gamle [[diftong]]en ''ei'' har i en del ord gått over til en enkel ''æ''-lyd: ''flær'' (flere) og ''mær'' (mer). Andre ord har i stjørdalsdialekten dannet diftong av gammel enkel vokal foran ''kj'', som ''veitj'' (jente), mens det på verdalsdialekt fortsatt heter ''vækj''.<ref name="Dalen 1970" />

Det finnes rester av [[dativ]] i stjørdalsdialekten, men de blir sjeldnere. Noen har bevart dativ i substantiver styrt av preposisjoner, som ''i skoja'' (i skogen), ''på låfti'' (på loftet) og ''borti gålom'' (borti gårdene), og ved [[indirekte objekt]], som i ''æ ga mat åt guta'' (jeg gav mat til gutten).<ref name="Dalen 1970" />

Stjørdalsdialekten har lenge vært påvirket av tilflytting og regionalisering av trondheimsbymålet.<ref name="Dalen 1970" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lobben, Solveig|år=2020|tittel=Talemålsendring i rurale Stjørdal|type=masteroppgave i nordisk|utgiver=Universitetet i Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-82354}}</ref>