Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Kalvinismen ===
Den fransk-sveitsiske teologen [[Jean Calvin]] var en reformist som måtte rømme Frankrike etter at en rekke katolikker tok til orde for å forfølge protestanter og reformister. Han endte opp i [[Genève]]. Calvin passet godt inn i byen, og ble der fra 1532 av – med et tre års opphold i Strasbourg 1538–1541.<ref>Side 111–115, Rupp</ref> [[Kalvinismen]], Calvins lære, inkluderte troen på predestinasjon. Inspirert av blant andre Zwingli mente Calvin at Gud hadde bestemt hvem som skulle få frelse allerede før man ble født. De som viste evne til fromhet og overvinning av fristelse viste sin evne til å la seg forene med Kristus. Slik ble ikke frihet fra gode gjerninger en åpning til dekadanse og moralsk forfall, men heller [[pietisme]] og inderlighet for å fremstå som en god kristen. I forfølgelsen av dette ble gode gjerninger ikke lenger en religiøs plikt, men noe man gjorde for å prise herren. For kalvinister var det utenkelig at kirken kunne underlegges staten, slik at man i stedet valgte å ha frie kirker.<ref>Side 332–333, Fuglestad</ref>

Fra Genève spredte kalvinismen seg til Nederland og enkelte tyske riker. Den kom seg også til Frankrike (med [[hugenott]]ene) og Skottland (med [[presbyterianer]]ne). I begge disse landene ble kalvinismen fulgt av politisk-religiøs vold. I Skottland tok kalvinisme gradvis over fra katolisisme. I Frankrike startet den en form for borgerkrig, og i en stund var det en minoritetsreligion.<ref>Side 25–26, Lee</ref>