Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

==== Musikk: Fra høybarokk til klassisisme ====
: ''Utdypende artikler: [[Barokken (musikk)]] og [[Klassisismen (musikk)]]''
[[Fil:Georg Friedrich Händel.jpg|miniatyr|[[Georg Friedrich Händel]] ble svært populær både i samtiden og ettertiden.]]Selv om år 1700 kan virke som konstruert skille innen musikk, var det en periode der musikken, spesielt instrumentalmusikken, forandret seg markant.<ref>Side 21, George J. Buelow (red.) ''The Late Baroque Era From the 1680s to 1740'', MacMillan, London, 1993</ref> Selv om musikk fra Italia, både fra etablerte og anerkjente komponister som [[Arcangelo Corelli]] og yngre som [[Antonio Vivaldi]], fortsatt var en viktig kilde, var tysk musikk særlig på høyden. Dette skyldtes at tysk musikk var inspirert av og inspirerte i tur musikk fra både Italia, Frankrike, Nederland og England. De tyske områdene ble sentre for mer eksperimentell musikk.<ref>Side 440, J. Peter Burkholder, Donald Jay Grout, Claude V. Palisca: A History of Western Music, 7. utgave, Norton & Company, New York & London 2006</ref> Italiensk musikk ble særlig viktig innen utvikling av sonate og concerto. Concertoens store komponist var Antonio Vivaldi, som produserte en rekke konserter for unge jenter som skulle lære seg å spille instrumenter. Vivaldis konserter var livlige og populære langt utenfor hjembyen.
<ref>Side 62, Elef Nesheim: Musikkhistorie, Norsk musikkforlag, Oslo, revidert utgave 2004</ref>

Treblåserfamilien hadde en stor utviling med nye instrumenter som [[klarinett]]en<ref>Side 133, Cappelens musikkleksikon, bind 4</ref> og utviklingen av instreumenter som tenoroboen, (senere «[[engelsk horn]]»)<ref>[https://www.vsl.co.at/en/English_horn/History «English Horn History»] - Vienna Symphony Librarty</ref>, oboen<ref>[https://www.vsl.co.at/en/Oboe/History «Oboe History»] - Vienna Symphony Library</ref>, fagotten<ref>[https://www.vsl.co.at/en/Bassoon/History «Bassoon History»] - Vienna Symphony Library</ref> og tverrfløyten.<ref>Side 403, Cappelens musikkleksikon, bind 6</ref> Også [[waldhorn]]et, om enn uten klaffer, ble utviklet for å gi bedre klang.<ref>[https://www.vsl.co.at/en/Horn_in_F/History_01 «Horn in F History 01»] - Vienna Symphony Library</ref> Instrumentenes utvikling ga komponister større evne til å utvikle musikken.

Innen opera ble fortellingen og dramaet tillagt mer vekt, og opera ble i større grad et teaterstykke med musikk enn en rekke sanger løst knyttet sammen. Instrumentene ble også brukt mer for å støtte opp om sangerne i arier og resitativer i stedet for å trekke ut tiden mellom sangene.<ref>Side 109, Carolyn Gianturco: «Naples: a City of Entertainment» i George J. Buelow (red.) ''The Late Baroque Era From the 1680s to 1740'', MacMillan, London, 1993</ref> Dette førte til at de store og dramatiske fortellingene ble foretrukket i opera, mens komedie ble fjernet. Komiske operaer ble i begynnelsen enten pauseinnslag i seriøse operaer eller rett og slett dyttet ut. Imidlertid ble stadig flere folkelige operaer satt opp, og disse hadde mye mer komisk element. Komisk opera (senere ''opera buffa'') ble svært populært, spesielt etter 1733 med [[Giovanni Battista Pergolesi]]s ''[[La serva padrona]]''.<ref>Side 104-105, Gianturco</ref> Det fantes også tysk opera på denne tiden, men i Det tyskromerske riket var den bare delvis populær i begynnelsen av århundret. Det samme var tilfellet i Frankrike, der de brukte lang tid på å komme ut av skyggen til ballettkomponisten [[Jean Baptiste Lully]]. [[Jean-Philippe Rameau]] ble først på 1730-tallet, da han var i femtiårene, oppdaget som operakomponist. Han beveget seg vekk fra ballett, til store protester fra etablerte musikkmiljøer.<ref>Side 435, Burkholder, Grout, Palisca</ref> Engelsk opera fantes ikke etter at [[Henry Purcell]] døde, og engelskmenn importerte flittig italiens opera.<ref>Side 139-141, Nicholas Anderson: ''Baroque Music From Monteverdi to Handel'', Thames and Hudson, London, 1994</ref> På midten av 1710-tallet kom imidlertid [[Georg Friedrich Händel]] til [[London]], og etter at hans først opera, ''Rinaldo'', ble en stor suksess, forble han der og ble etter hvert britisk statsborger. Operaene til Händel var langt mer musikalsk orientert, med få pauser eller perioder uten bruk av instrumenter. Han var, som tyske komponister flest, inspirert av all musikk rundt seg.<ref>Side 460-62, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

{{Listen|
|filnavn=Johann Sebastian Bach - The Well-tempered Clavier - Book 1 - 02Epre cmaj.ogg
|tittel= Bach: Preludium fra ''Das Wohltemperierte Klavier'' (1:55)
|pos=left}}
Klavermusikken hadde også en stor utvikling. Her var særlig [[Johann Sebastian Bach]] blant de store, selv om hans concertoer og oratorier også er svært kjent. Bachs klavermusikk var kjent for at den var vitrous, altså at den krevde en svært dyktig tangentspiller (som Bach selv) for å kunne fremføre dem.<ref>Side 446, Burkholder, Grout, Palisca</ref> En av Bachs mest kjente klaversamlinger var ''[[Das Wohltemperierte Klavier]]'', en samling med preludier og fuger i alle tonearter skrevet i anledning av at han besøkte sønnen sin i hoffet til [[Fredrik den store]] og komponerte musikken på sparket.<ref>Side 177-178, Herresthal</ref>

===== Klassisime =====
[[Fil:Joseph Haydn, målning av Thomas Hardy från 1792.jpg|miniatyr|[[Joseph Haydn]] regnets som «symfoniens far».]]
Da en rekke komponister, deriblant Vivaldi, Bach og Händel døde mellom 1740 og 1760 og flere andre ville bort fra tidligere komponisters skygge, kom musikken på 1770-tallet og framover til å være et motsvar på barokken. Klassisismen hadde et enklere musikkuttrykk.<ref name="snlkla">''[https://snl.no/klassisisme_-_musikk Klassisisme -musikk]'' - ''Store norske leksikon''</ref> Musikken ble også mindre kirkelig, og mer beregnet på tredjestanden som hadde blitt rikere og viktigere og opplysningstiden førte til større brudd med kirkens makt.<ref name="snlkla" /> Utover 1700-tallet dukket det opp flere lokaler til offentlige konserter, og komponister måtte skrive for et bredere publikum.<ref>Side 476-477, Burkholder, Grout, Palisca</ref>

Klassisismen begynte i [[Mannheim]], der [[Mannheimerskolen]] gjorde musikken enklere og mer tilgjengelig. Blant annet erstattet komponistene den improviserte og avanserte generalbassen med en enklere melodisk bass som hadde som hovedfunksjon å holde takten.<ref>Side 107, Michael Thomas Roeder: ''A History of the Concerto'', Amadeus Press, Portland, Oregon, 1997</ref> Andre viktige skiller var at melodien ikke ble polyfon, med forskjellige melodier som passet godt sammen, men homofon, altså en markant hovedmelodi og støttemelodier som understreket melodien. I tillegg ble akkordvekslingene gjennomført saktere enn i den virtuose barokken. Ironisk nok var en av de ledende komponisteen i tidlig klassisisme [[Carl Philipp Emanuel Bach]], sønnen til Johann Sebastian, mannen som var erkeeksempelet på musikken de brøt med.<ref name="snlkla" /><ref>«[https://snl.no/harmonisk_rytme Harmonisk rytme]» - ''Store norske leksikon''</ref> En annen stor forandring var [[hammerklaver]]et, som i motsetning til cemablo ga musikeren mye større mulighet til å kontrollere både styrke og varighet på tonene som ble spilt. Billigere versjoner ble etter hvert laget, og til slutt ble det stadig vanligere å ha et tangentinstrument i et hvert relativt bemidlet hjem.<ref>Side 42, David Ward: «Keyboard» i Anthony Burton (red.): ''A Performer's Guide to Music of the Classical Music'', The Associated Board of the Royal Schools of Music, London, 2002.</ref>

En ny musikkform ble svært populær fra 1770-tallet av, og det var [[symfoni]]en. Opprinnelig var det en udefinert musikkstil fra Napoli, men under Mannheimerskolen ble den utvidet med instrumenter, musikalske uttrykk, et større orkester og et større publikum. Musikken fant veien til Paris, og ble en stor suksess også der.<ref name="naxosym">Dr Allan Badley: [http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554761&catNum=554761&filetype=About+this+Recording&language=English «About this Recording»] {{Wayback|url=http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554761&catNum=554761&filetype=About+this+Recording&language=English |date=20181118121449 }} - Kommentarer til Naxos' [http://www.naxos.com/catalogue/item.asp?item_code=8.554761 ''The World of the 18th Century Symphonies''] - Naxos.com</ref> CPE Bach var med på å utvikle symfonien videre ved å bruke hele orkesteret sammen for å skape en mektig lyd og ved å bruke harmoni i enda større grad..<ref name="naxosym" /> Den store komponisten innen utvikling av symfoni var likevel [[Joseph Haydn]], som også regnes blant de største og mest innflytelsesrike komponistene innen europeisk musikkhistorie.<ref name="snlhaydn">«[https://snl.no/Joseph_Haydn Joseph Haydn]» - ''Store norske leksikon''</ref> Haydn mente at en symfoni måtte ha fire satser; sonate, tema med variasjoner, menuett med trio og ti- slutt en hurtig fjerdesats.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/b688dc8729130eb71a0a658cff38f24f?index=19#79 Side 70, Elef Nesheim]</ref> Hans symfonier var også melodiøst banebrytende, og selv om han kom godt ut i musikkstykkets oppdagelse, ble han av mange kalt «symfonienes far».<ref>[http://www.early-music.com/what-is-early-music/franz-joseph-haydn-1732-1809/ «(Franz) Joseph Haydn (1732 – 1809)»] - ''Early Music''</ref>

Operaen hadde på 1700-tallet utviklet seg fra den seriøse operaen til den komiske. Forsøk på seriøs opera hadde et kort oppsving under [[Christoph Willibald Gluck]], men deretter forsvant kunststilen i mange tiår. Den komiske operaen, opera buffa, ble langt mer populær, og en av de store komponistene da, eller noensinne, [[Wolfgang Amadeus Mozart]], spesialiserte seg på nettopp operaer med et komisk vidd. Han begynte med italienske operaer, men det kom stadig flere med tysk språk i løpet av karrieren. Operaer som ''[[Tryllefløyten]]'' og ''[[Figaros bryllup]]'' framføres fortsatt.<ref>Side 17-18, H.C. Robbins Landon: Essays on the Viennese Classical Style Gluck Haydn Mozart, Beethoven, Barrie & Rockliff, London, 1970</ref>