Redigerer Martin Luther (avsnitt)

=== ''Confessio Augustana'', Riksdagen i Augsburg (1530) ===
{{utdypende|Confessio Augustana}}
Bruddet med zwinglianerne innebar at de saksiske (lutherske) og de sørtyske stendene fremstod med hver sin bekjennelse under riksdagen i Augsburg [[1530]]. Den saksiske var utarbeidet av Luther og særlig hans kollega og venn [[Philipp Melanchthon]] som hadde utarbeidet: ''[[Confessio Augustana]]''. Det ble fremført  på riksdagen den [[25. juni]] [[1530]], og formulerte den nye lære slik at det praktisk neppe var noen forskjell fra den gamle kirkelæren. Viktige omstridte lærespørsmål som viljens frihet, forvandlingen under messen, pavens primat, skjærsilden m.m. var blitt utelatt.

Melanchthon og den bannlyste Luther kunne ikke selv vise seg, de ble underveis til Augsburg geleidet fra kurfyrstens slott Coburg i Thyringen. Den ledende rolle blant sachserme i Augsburg var det kansler og Martin Luthers nære venn og velgjører [[Christian Beyer]] som spilte med sin tre timers lange forelesning, som for første gang på en riksdag var på holdt tysk. Den avgåtte kansler Gregor Brück stod klar med teksten på latin. Den tilsynelatende offisielle ettergivenhet var ikke lett å forstå fra et teologisk synspunkt alene. Den fryktede ottomanske hær stod meget nær Wien i juni 1530 hastet det å få en løsning på finansiering av en hærstyrke til å nedkjempe den tyrkiske fremmarsen. Keiser Karl 5, stod gjennom sin søster, dronningen av Danmark, familiært nært den wettinske fyrstefamilie i Wittenberg/Weimar. Han hadde tidlig i 1530 vært på reise til Wien. På veien forteller hans referenter at han var i Sachsen og kunne selv direkte ha vært delaktig i de pågående forarbeidene og forberedelsene som var satt i verk som fyrstelig oppdrag på kursfyrstens egen læreanstalt (det frie Universitetet i Wittenberg).

Senere kan man forstå at det var viktig å avlede den pengepolitiske (og Karl 5s private gjeld til [[Fugger]]ne) og akutte militære begrunnelse (som fant sin historiske løsning) og fokusere på den teologisk/filosofisk diskusjon som foregikk i bakgrunnen. Særlig mellom den wittenbergske (saksiske) og den sveitsiske forståelse av hva som skulle skille protestanter og katolikkene.

''Jeg liker slett ikke at vi forhandler om enhet i læren, for det er umulig så lenge paven ikke vil gi avkall på sitt pavedømme ... Hva håper vi nå, å omvende paven til sannheten?'', skrev han til den saksiske kurfyrsten som var i Augsburg. Men etter å fått nærmere underretning om forhandlingenes vanskelighet berømmet han den saksiske delegasjon med kurfyrst Johan og hans kansleri selv for det som var oppnådd. Luther skriver den 15. juni 1530:

''Det er oppnådd mer enn man kunne håpe. Dere har gitt keiseren, hva keiserens er, og Gud hva Guds er (Matt 22,21) Keiseren ..fullkommen lydighet ved at dere har innfunnet dere under så stor bekostning, møye og besvær''. Den 4. oktober 1530 forlot Luther [[Coburg]] slottet sammen med delegasjonen fra Augsburg i kurfyrstens følge (kilde: brev til Justus Jonas 20.9.1530)

Videre i brev til kurfyrst Johann: ''Jeg gleder meg over at deres kurfyrstlige nåde har sluppet ut av helvetet i Augsburg''. I de Schmalkaldiske skrifter berømmer han sin studievenn fra Erfurt og ''fadder'' Christian Beyer for det som tross alt ble oppnådd før det massive pavelige motangrepet som kom noen år senere.

Landgreve [[Philipp av Hessen]] hadde forlatt Augsburg i protest;  Forhandlingene brøt sammen. Riksdagen ble avsluttet 23. september [[1530]] med et skriv hvor man krevde at protestantene innen [[15. april]] [[1531]] måtte gi sin tilslutning til den katolske lære på de punkter som fremdeles stod åpne. De protestantiske stender ledet av wettinerne og den brandenburgske kurfyrster kjempet for en annen løsning og la med dette grunnlaget for  [[Schmalkaldenforbundet]], som siktet mot både en endelig politisk og religiøs frigjøring fra både pavekirken og det tysk-romerske riket.