Redigerer Manhattanprosjektet (avsnitt)

== Hemmelighold ==
[[Fil:Oak Ridge Wise Monkeys.jpg|thumb|En plakat som oppfordrer til hemmeligholdelse av hva som foregår på Oak Ridge.]]
=== Sensur ===
Frivillig sensur av atomær informasjon begynte før Manhattanprosjektet. Etter starten av den europeiske krigen i 1939, begynte amerikanske forskere å unngå publiseringen av militærrelatert forskning, og i 1940 begynte vitenskapelige publikasjoner å be [[National Academy of Sciences]] om å slette artikler. [[William L. Laurence]] fra ''[[The New York Times]]'', som skrev en artikkel om [[kjernefysisk fisjon]] for ''[[The Saturday Evening Post]]'' i september 1940 fant etter hvert ut at myndighetene ba bibliotekarer over hele landet om å trekke tilbake utgaven i 1943.{{Sfn|Sweeney|2001|s=196–198}}

Manhattanprosjektet ble gjennomført under omfattende sikkerhetsforanstaltninger i frykt for at [[aksemaktene]], spesielt [[Tyskland]], ville intensivere sine egne atomprosjekter eller gjennomføre hemmelige operasjoner mot prosjektet hvis det ble kjent.{{Sfn|Jones|1985|s=253–255}} Regjeringens sensurkontor, derimot, var avhengig av at pressen overholdt en frivillige retningslinjer for det som ble publisert, og prosjektet unngikk i å varsle kontoret i starten. Tidlig i 1943 begynte aviser å publisere rapporter om store konstruksjoner i Tennessee og Washington basert på tips fra folk, og sensurkontoret begynte å diskutere med prosjektet om hvordan de skulle opprettholde hemmeligholdet. I juni ba sensurkontoret avisene og kringkastere om å unngå å diskutere «atomknusing, atomenergi, atomfisjon, atomsplitting, eller noen av de ekvivalente. Radium eller radioaktive materialer til militære formål, tungtvann, høyspent, losseutstyr, syklotroner.» Kontoret ba de også om å unngå diskusjoner rundt «polonium, uranium, ytterbium, hafnium, protactinium, radium, rhenium, thorium, deuterium»; bare uranium var sensitivt, men ble listet sammen med andre grunnstoffer for å skjule viktigheten av det.{{Sfn|Sweeney|2001|s=198–200}}

=== Sovjetisk spionasje ===
<!--{{Utdypende artikkel|Atomspioner}}-->
Frykten for sabotasje var alltid til stede, og når utstyr sviktet var det ofte en mistanke om at det var blitt sabotert. Mens det var noen problemer som antas å være forårsaket av skjødesløse eller utilfredse ansatte, var det ingen episoder hvor man med sikkerhet visste at det var snakk om sabotasje igangsatt av aksemaktene.{{Sfn|Jones|1985|s=263–264}} En japansk ballong traff imidlertid en høyspentledning 10. mars 1945, og det følgende strømbruddet betydde at de tre reaktorene ved Hanford måtte stenges ned midlertidig.{{Sfn|Jones|1985|s=267}}

Med så mange folk involvert var sikkerheten en stor utfordring. Det ble etablert en egen enhet for [[Kontraetterretning|kontraspionasje]] som skulle ivareta prosjektets sikkerhetsforhold.{{Sfn|Jones|1985|s=258–260}} Fra 1943 ble det klart at [[Sovjetunionen]] forsøkte å infiltrere prosjektet. Oberstløytnant [[Borris T. Pash]], lederen av kontraspionasjen i [[Western Defens Command]], undersøkte muligheten for sovjetisk spionasje på Radiation Laboratory i Berkeley. Oppenheimer meldte til Pash at han var blitt kontaktet av en professorkollega på Berkeley, [[Haakon Chevalier]], om å videreformidle informasjon til Sovjetunionen.{{Sfn|Jones|1985|s=261–265}}

Den mest suksessfulle sovjetiske spionen var [[Klaus Fuchs]] som tilhørte den britiske gruppen som spilte en viktig rolle i Los Alamos.{{Sfn|Groves|1962|s=142–145}} Avsløringen i 1950 om Fuchs' spionasje gikk utover det amerikanske samarbeidet med Storbritannia og Canada.{{Sfn|Hewlett|Duncan|1969|s=312–314}} Senere ble også andre tilfeller av spionasje avdekket, noe som ført til arrestasjon av [[Harry Gold]], [[David Greenglass]] samt [[Julius Rosenberg]] og [[Ethel Rosenberg]].{{Sfn|Hewlett|Duncan|1969|s=472}} Andre spioner, slik som [[George Koval]] og [[Theodore Hall]] forble ukjente i flere tiår.{{Sfn|Broad, ''A Spy's Path: Iowa to A-Bomb to Kremlin Honor''|s=1–2}} Verdien av denne spionasjen er vanskelig å vurdere siden den viktigste begrensningen for det sovjetiske atombombeprosjektet var mangelen på uranmalm. Det er imidlertid enighet om at spionasjen sparte Sovjetunionen for 1–2&nbsp;års arbeid.{{Sfn|Holloway|1994|s=222–223}}