Redigerer Madagaskar (avsnitt)

== Næringsliv ==
De viktigste næringsveiene på Madagaskar er jordbruk, fiske, gruveindustri, tekstilindustri, turisme og annen tjenesteyting.

=== Landbruk og fiske ===
Nesten 80 prosent av Madagaskars befolkning bor på landsbygda. Jordbruk og kvegdrift danner derfor det viktigste inntektsgrunnlaget for størstedelen av befolkningen. I midten av forrige århundre gav landbruket en sikker matproduksjon, og landet var selvforsynt med ris som er selve grunnlaget for eksistensen for de fleste gassere. Slik er det ikke lenger. Befolkningsveksten har ført til oppdeling av gårdene, og jordknapphet er et stort problem i de tettest befolkede områdene. Produktiviteten er lav. Norsk innsats gjennom misjon (NMS) og Norad har bidratt til viktig økning av melkeproduksjon i Innlandet. Det lokale zebukveget er blitt krysset med [[norsk rødt fe]] (NRF). Dette kunne blant annet danne grunnlaget for den forrige presidenten, [[Marc Ravalomanana]]s viktige næringsindustri gjennom selskapet TIKO (meieri og næringsmidler).  Etter krisen i 2009 - 2014 har denne produksjonen stagnert. Men agroindustri har stort potensial. Kaffe og krydder som pepper, vanilje og nellik er viktig eksportvarer.

Fiske og rekeoppdrett er viktig for kystbefolkningen. Men Madagaskar har ingen effektiv kystvakt, og det foregår mye tyvfiske fra andre makter innenfor fiskerisonen. Eksport av reker og hummer (langouste), særlig til Frankrike, har stor økonomisk betydning.

=== Gruve- og petroleumsindustri ===
En av de største investeringene i denne sektoren er gjort i nærheten av Tolagnáro (Fort Dauphin) på sørøstkysten. Selskapet [[Qit Madagascar Mineral]] (QMM) er en kanadisk avdeling av det internasjonale gruveselskapet Rio Tinto. Ilmenittverket skal kunne levere titanmalm i 60 år med en produksjon på 750 000 tonn årlig.

Et annet stort gruveprosjekt er nikkel og koboltproduksjon fra gruveselskapet Ambatovy med rørledning gjennom regnskogen ned til havnebyen Toamasina. Selskapet [[Sherritt]] eies av kanadiere, japanere og sørkoreanere. Det produserer 60 000 tonn nikkel og 5 600 tonn kobolt årlig.

Det er rike kulleier i Sakoa på Sørvest-Madagaskar. Det thailandske selskapet [[Pana Africa Mining]] (PAM) venter på politisk normalisering for å komme i gang med utvinning av kullet ved Ampanihy. Man forventer 3-5 millioner tonn ved oppstarten.

Fra 2012 produserer aksjeselskapet [[Madagascar Oil]] tungoje i Tsimiroro på Vestkysten ca 125&nbsp;km øst for Maintirano. Bare i Tsimiroro kan det bli 150 000 fat per dag. Ved Sakaraha har det kinesiske selskapet Sunpec påvist 270 000 tonn olje i blokk 3113. Det er påvist gassreserver i blokk 3112.

I tillegg er det konstatert store gassforekomster ved øyene Europa og Juan de Nova i [[Mosambik-kanalen]]. Men det er strid om rettighetene til disse øyene, da franskmennene hevder at de tilhører dem, mens Madagaskar hevder at de er en del av gassisk territorium.

I 1998 ble det funnet [[safir]]er i dagbrudd i Ilakaka på veien mellom Ihosy og Toliara. Det ble rene Klondyke-stemningen og på ti år er Ilakaka vokst til en by med 60 000 innbyggere.

I 2016 ble det kinesiske gruveselskapet Jiuxing Mines gitt konsesjon for å utvinne gull ved landsbyen Soamahamanina, ikke så langt fra hovedstaden. Men tillatelsen ble etterfulgt av store folkelige protester. Avtalen var inngått over hodet på beboerne,

For øvrig utvinnes det mange edelsteiner, kvarts, bauxitt, grafitt, uran, krom og gull på Madagaskar. Men det er en utfordring å få markedene for disse forekomstene under kontroll. Mye omsettes illegalt.

=== Tekstilindustri ===
Under Marc Ravalomananas styre var Madagaskar et av de første land som fikk inngå avtale om tollfri eksport av tekstilvarer til USA gjennom «African Growth and Opportunity Act» (AGOA).<ref name="brookings">{{Kilde www |url=https://www.brookings.edu/articles/agoa-and-dutch-disease-the-case-of-madagascar/ |tittel=AGOA and Dutch Disease: The case of Madagascar |forfattere=Andriamananjara, Soamiely og Sy, Amadou |utgiver=Brookings.edu |dato=2015-02-18 |besøksdato=2025-01-28 |språk=en }}</ref> Dette ga arbeid til flere titusen mennesker i frihandelssonene. Etter statskuppet i 2009, ble denne avtalen frosset, og tusenvis av fattige tekstilarbeidere mistet jobbene sine.<ref>{{Kilde www |url=https://agoa.info/news/article/5047-madagascar-exclusion-from-agoa-to-continue-for-now.html |tittel=Madagascar's exclusion from AGOA to continue for now |utgiver=African Growth and Opportunity Act (AGOA) |dato=2013-01-06 |besøksdato=2025-01-28 |språk=en }}</ref> Med den demokratisk valgte president [[Hery Rajaonarimampianina]] på plass, ble disse avtalene gjenopptatt.<ref name="brookings" />

=== Turisme ===
85 prosent av floraen, 39 prosent av fuglene, 91 prosent av krypdyrene og 100 prosent av [[lemur]]ene er [[endemisk]]e, dvs. at de bare finnes på Madagaskar. Det gir store muligheter for økoturisme. Særlig populære er besøk i nasjonalparkene der en foruten originale vekster kan møte lemurer som [[indri]], [[lemur catta]] og dansende [[sifaka]].

Det foregår fortsatt rovhugst og ulovlig eksport av edeltre fra nasjonalparker, også de som står på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarv]].<ref>{{Kilde www |url=https://wwf.panda.org/es/?194431/UNESCO-recognizes-threats-to-Madagascar-rainforest |tittel=UNESCO recognizes threats to Madagascar rainforest |utgiver=[[WWF]] |dato=2010-08-04 |besøksdato=2025-01-28 |språk=en }}</ref> Også truede dyrearter, som f.eks. stråleskilpadder eksporteres ulovlig. Skogbrenning og manglende forvaltning gjør at mye av Madagaskars særegne natur, plante- og dyreliv, forsvinner år for år. Under president Rajoelina er det satt i gang større kampanjer for skogplanting for å bremse den uheldige klimautviklingen.

Det bygges nye hoteller og restauranter som gjør at turistindustrien er økende. Før statskuppet i 2009 hadde Madagaskar {{formatnum:375000}} turister. Tallet falt drastisk under den politiske krisen som varte til 2014, men var oppe i {{formatnum:486000}} i 2019, før antall turister under [[Koronapandemien]] i 2020/2021 falt til et historisk bunnivå.<ref>{{Kilde www |url=https://www.worlddata.info/africa/madagascar/tourism.php |tittel=Tourism in Madagascar |utgiver=worlddata.info |dato=2024-12-01 |besøksdato=2025-01-28 |språk=en }}</ref> Madagaskar er imidlertid et interessant land for turister som vil oppleve unik natur og et vennlig folkeslag, og man håper at politisk stabilitet og normalisering kan føre til at turismen igjen vil ta seg opp igjen.

=== Vekst ===
Etter  kriseåret i 2002, som førte til at [[Marc Ravalomanana]] kom til makten, var veksten minus 12,7 prosent. Den tok seg opp i hans funksjonstid og nådde pluss 7 prosent i 2008. Etter at Rajoelina ble demokratisk valgt og innsatt som president i januar 2019, var veksten i BNP estimert til 4,7 prosent i 2020, men covid-19-pandemien kom på et svært uheldig tidspunkt og positiv vekst er estimert til minus 4,2 prosent i 2020.

Madagaskar er medlem av [[Common Market of Eastern Africa]] ([[COMESA]]) fra 1994 og [[Southern African Development Community]] ([[SADC]]) fra 2005.

Den årlige rapporten fra FNs utviklingsorganisasjon [[UNDP]] sier at Indeksen for menneskelig utvikling [[HDI]] på Madagaskar for 2020 er 0,528. HDI måler BNP per innbygger, forventet levealder og utdanningsnivå. HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best. Madagaskar er på 164 plass av 189 land med HDI 0,528, mens Norge er på 1.-plass med HDI 0,957. Niger er på bunn med HDI 0,394.

=== Korrupsjon ===
Korrupsjon er svært utbredt og rammer særlig de fattigste. Særlig beryktet er rettsvesenet, politiet og militæret. Ravalomanana opprettet det uavhengige kontoret for kamp mot korrupsjon med norsk bistand (BIANCO). Men uvesenet florerer fortsatt. [[Transparency International]] angir Madagaskar som nr. 149 av 180 land med en Corruption Perception Index (CPI) score for 2020 på 25. 
{| class="wikitable"
! År
! 2006
! 2007
! 2008
! 2009
! 2010
! 2011
! 2012
! 2013
!2014
!2015
!2016
!2017
!2018
!2019
!2020
|-
! Corruption Perception Index (0-100)
|31
|32
|34
|30
|26
|30
|32
|28
|28
|28
|26
|24
|25
|24
|25
|-
|}