Redigerer Luster (avsnitt)

=== Den lille istiden ===
[[Fil:Nigardsbreen-Norway.jpg|thumb|290px|[[Nigardsbreen]]{{foto|Peter John Acklam}}]]
Jostedalen hadde fra 1680-tallet til 1706 en jevn nedgang i bosetningen. Tallet på bønder var det laveste på hundre år. På samme måte var flere garder på Veitastrondi og Mollandsmarki fraflyttet. Problemene omkring 1706 omfattet hele Luster. Det kan ha vært uår hvert år i perioden 1701 til 1706. Krisen kan vi i tillegg forklare med de to alvorlige epidemier i 1701 og 1704 med mange døde. Folk flyttet fra de gårdene som lå høyest og var minst robuste mot dårlig vær. Når folk døde bød også muligheten seg for bøndene på smågarder å flytte til større og bedre garder. Dette var da en mekanisme som førte til at virkningen av uårene og epidemiene forsterket seg i Jostedalen, – og i andre deler av Luster med mange små garder. I 1707 ser en igjen at det er nye folk på nesten alle smågardene, men ikke før på 1720-tallet var det igjen like mange bønder som på 1680-tallet.

Neste gang det var uår og epidemier var i årene 1740 til 1742. Nå ble barkebrødet tatt i bruk igjen i Luster. Fra januar til mars 1744 var det igjen mange døde, med mange voksne og eldre som døde. Flest gravferder var det likevel i mars 1749. Epidemien kan ha vært en barnesykdom. På tross av de mange epidemiene økte folketallet i Luster i denne perioden. Det kan vi se av at det i de aller fleste årene var et fødselsoverskudd. Det er heller ikke noe i det en vet om fraflytting som endrer på det.

[[File:Austerdalen LC0364.jpg|thumb|290px|Austerdalen (høyre) og Langedalen med Skyttarpiggen i senter av bildet. Storelvi i forgrunnen. Bildet er tatt noe over [[Veitastrond]].{{Byline|Jörg Hempel, 2014}}]]

Naturskadene kom ofte og de hadde form av [[skred]], flom og isbreer som vokste. Perioden 1670 til 1749 er ofte kaller "[[den lille istiden]]". Fra 1670-tallet hadde nedbørsmengdene øket betydelig i forhold til tidligere. Gårdene Valde og Tandle i Gaupne ble utsatt for store flomskader. Valde ble på grunn av skadene nedlagt i 1704, og vinteren 1712-13 tok elva store deler av Tandle. Stor avsmelting av breen og stor vassføring er nok grunnen til at Jostedalselva tok et nytt løp i Gaupne i 1748. Denne gangen gikk det ut over Røneid og Kalhagen. I 1701 var det et stort fjellskred på Leri som gjorde massive skader. I 1727 ble garden til Torleif på Hagenes svært skadet av skred. I 1741 var der flom og mye skade på Ormberg, i Åsen, i Elvekrok og på Mjelvær i Jostedalen. I 1743 var det flere stein- og snøskred samt flom flere steder på Hafslo. I denne tida økte Jostedalsbreen og ble større enn noen gang siden siste istid. I 1735 var breen et steinkast fra garden til Guttorm Mjelvær. På Berset ødela Tverrbreen husene i 1743. De neste årene tapte Bjørkehaug hele jorda. Omkring 1748 nådde breen sin største utbredelse og har siden ikke vært så stor. Fra omkring år 1690 til 1748 rykket Tverrbreen ([[Tuftebreen]]), fram om lag 2&nbsp;km med et gjennomsnitt på om lag 35 meter i året.

Etter lov av 1739 skulle det bli skoler over hele landet. På et møte på Vollåker i Hafslo i 1741 ble det satt opp regler for skolen og hvordan en skulle dekke utgiftene. En stund etter ble de første lærene ansatt, men det ser ikke ut til at skolene kom i gang før i 1750.