Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====På Kinas terskel==== 
[[Fil:Situationskärtchen von Kanton, Makao, Hongkong.jpg|thumb|right|Macao og Kanton (Guangzhou)]]
Like etter Frans Xaviers død kom det i stand en dialog mellom portugiserne og lokale kinesiske myndigheter i provinsen [[Guangdong]] som førte til at de fikk fotfeste ved sin ankringsplass på en liten snipp av fastlandet, [[Macao]]. Fra [[1553]]/[[1554|54]] ble Macao deres faste tilholdssted. Noe av kinesernes motivasjon for denne konsesjonen var at portugiserne hjalp med å bekjempe piratproblemet som herjet kystene.<ref>Manuel Teixeira, S.J.: ''Macau e la sua Diocese,'' bd I-II, Instituto Cultural de Macau 1940</ref> De første misjonærene kom dit i [[1557]].<ref>Jean Charbonnier, M.E.P. (red.): ''Guide to the Catholic Church in China 2004'', China Catholic Communication, Singapore 2004, s 457</ref>

En til to ganger årlig fikk portugiserne dra til markedet i [[Guangzhou|Kanton]]. Men de tok grundig feil dersom de trodde at Kina var i ferd med å åpne seg. Vanlig folk overøste dem med fornærmelser (handelsfolk hadde uansett lav anseelse i Kina), og det gikk tidvis brev til keiseren i Běijīng om Macao som en kreftbyll på provinsen.

Macao vokste raskt, og det vokste frem en stor «macanesisk» befolkning (etterkommere av portugisere og kinesere) av aktive kristne. Men det ble med Macao; hvis misjonærer forsøkte å komme seg innover i provinsen, ble de prompt tilbakevist. Den relative stillstand i Macao stor i skarp kontrast mot utviklingen av misjonen i India og Japan. I [[1576]] ble Macao bispedømme, med (foreløpig på papiret:) kirkelig jurisdiksjon over hele daværende Kina,  Japan, Molukkene og andre øyer, som det het i opprettelsesbullen, ''Super specula militantis ecclesiae''. Første biskop var jesuitten og [[titulærbiskop]]en [[Melchior Miguel Carneiro]], som var «ledig» ettersom han ikke kunne tiltre som koadjutor til patriarken av Etiopia. Imens var [[Spania|spanjolene]] på plass på [[Filippinene]] (1565); de ville ikke lenger være med på at hele Øst-Asia skulle være under [[Padroado|portugisisk patronat]] og hadde fått paven til å godkjenne [[Manila]] som bispesete. Dermed fantes det to rivaliserende utgangspunkt for katolsk misjon i Kinas nærhet.

Portugals svekkelse fortsatte etter at kong [[Sebastian I av Portugal|Sebastian]] døde i [[Marokko]] i [[1578]] uten å etterlate seg mannlige arvinger. To år senere var spanskekongen [[Filip II av Spania|Filip Ii]] blitt kronet også til Portugals konge. Bundet til Spanias skjebne fikk Portugal del i den nedturen som fulgte etter tapet av [[den spanske armada]] (1588) da verdenshavene fikk nye slagkraftige aktører i [[England]] og fremfor alt [[Nederland|Holland]].<ref>Henri Bernard[-Maitre]: ''Aux Portes de la Chine. Les missionaires du seizieme Siècle (1514-1588)'', Tientsin, 1933</ref> Man Macao holdt seg, og skulle også klare å slå tilbake senere nederlandske erobringsforsøk.<ref>Anders Ljungstedt: ''An Historical Sketch of the Portuguese Settlements in China: And of the Roman Catholic Church and Mission in China. A Supplementary Chapter, Description of the City of Canton'', Boston 1836 (facsimile 2004)</ref>

Spanjolene var også interessert i Kina. I [[1586]] foreslo borgerlige og kirkelige myndigheter på [[Filippinene]] for kong [[Filip II av Spania|Filip II]] at landet skulle forberede seg på å erobre Kina, med omvendelsen av befolkningen til kristendommen som et hovedmål.<ref>Kenneth Scott Latourette: Book Review of Columba Cary-Elwes' "China and the Cross: A Survey of Missionar Activities", i ''The Journal of Asian Studies'', Vol. 17, No. 2 (februar 1958), s. 273</ref> Dette ble det ikke noe av.