Redigerer Karl Marx (avsnitt)

=== Stor nød: Sykdom, barnedød, isolasjon (1849–1861) ===
Årene i eksil i London skulle bli svært vanskelige for familien Marx, noe som også hans brev vitner om. Til tross for pengehjelp fra Engels måtte familien gjennom den ene prøvelse etter den andre:

:''Min kone Jenny er syk, Leni har en slags nervøs feber. Jeg verken kunne eller kan tilkalle lege, for jeg har ikke penger til medisiner. I åtte dager har jeg livært familien på brød og poteter, og undres på om jeg kan få fatt i noe til dem i dag'' (brev til Engels 4. september 1852).

I løpet av noen få år mistet han tre av sine barn: Heinrich Guido (1849–1850) og Franziska (1851–1852) døde av sult, og Edgar (1847–1855) av [[tuberkulose]].<ref name="Edgar">D. McLellan: ''Karl Marx: His Life and Thought'', s. 274.</ref> Karl Marx var meget nedbrutt. Selv led Marx av en plagsom hudsykdom, kjent som svettekjertelbetennelse (hidradenitis suppurativa).

Marx hadde litt inntekter fra journalistisk arbeid, men det hjalp ikke nok på økonomien for å berge familien ut av elendigheten. Han skrev hundrevis av avisartikler for inntektens skyld, blant annet for [[New-York Tribune]], som engasjerte ham i [[1852]]. Den var en av USAs ledende aviser, og forløperen for dagens [[International Herald Tribune]]. I mange år var han avisens Europaredaktør. Artiklene var ikke som gjengse reportasjer: Han skrev omfattende analyser, ofte som lange artikkelserier, om den politiske og økonomiske situasjon i forskjellige europeiske land. Engasjementet varte helt til utbruddet av [[den amerikanske borgerkrigen|den amerikanske borgerkrig]].

Det var ikke før i 1861 at økonomien bedret seg noe, takket være økt bistand fra Engels. I 1864 fikk familien et løft takket være Marx' morsarv som kom da. Men noen rikdom ble det ikke; det ble bare en forandring fra armod til beskjedne kår.