Redigerer Iran (avsnitt)

===Etter krigen===
Iran var nøytral i krigen mellom Irak og Kuwait, [[Gulfkrigen]].<ref name="storeleksikon" />

I de siste årene har den [[demokrati]]ske politiske strukturen ført til valget av mange reformvennlige politikere, inkludert president [[Muhammed Khatami]]. I løpet av det første tiåret i det 21. århundre fortsetter kampen mellom reformister og konservative over landets fremtid gjennom valgt politikk.
[[File:Funeral of Qasem Soleimani, Tehran, Mehr 01.jpg|thumb|Fra [[Qasem Soleimani]]s gravferd gjennom Teheran, 6. januar 2020. {{byline|Mehr News Agency}}]]
[[Mahmoud Ahmadinejad]], en religiøst konservativ lekmann, var president fra 2005 til 2013. Han regnes som en populist med skarp retorikk mot USA og Israel. Han holdt fast ved Irans atomprogram.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mahmoud Ahmadinejad|url=http://snl.no/Mahmoud_Ahmadinejad|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-06-29|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Profile: Mahmoud Ahmadinejad|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-10866448|avis=BBC News|dato=2010-08-04|besøksdato=2020-06-29|språk=en-GB|sitat=His strong rhetoric against the United States and Israel and unbending stance on Iran's nuclear programme has proved popular at home but has enraged the West.}}</ref> Ved hans gjenvalg i 2009 (der han vant over reformisten [[Mir-Hossein Mousavi|Mirhossein Mousavi]]) trakk opposisjonen valgresultatet i tvil og det utløste omfattende protester i Teheran.<ref>{{Kilde avis|tittel=Protests Flare in Tehran as Opposition Disputes Vote|url=https://www.nytimes.com/2009/06/14/world/middleeast/14iran.html|avis=The New York Times|dato=2009-06-13|besøksdato=2020-06-29|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Robert F.|etternavn=Worth|fornavn2=Nazila|etternavn2=Fathi}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ahmadinejad's victory greeted by Tehran protests|url=https://www.reuters.com/article/us-iran-election-idUSEVA14340720090613|avis=Reuters|dato=2009-06-13|besøksdato=2020-06-29|språk=en|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The protests were a rare direct challenge to Iranian authorities. The result and its violent aftermath raised fresh questions about the direction of Iranian policies at a time when U.S. President Barack Obama wants to improve relations with Iran.}}</ref>

General [[Qasem Soleimani]] ble i januar 2020 drept av et amerikansk droneangrep ved [[Bagdad internasjonale flyplass]]. Han var [[generalmajor]] i den iranske [[Revolusjonsgarden]] og fra 1998 sjef for [[Quds-styrken]], en divisjon primært ansvarlig for internasjonale militære og hemmelige operasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-var-_irans-militaere-mesterhjerne_-1.14844600|tittel=Slik var «Irans militære mesterhjerne»|besøksdato=2020-01-04|dato=2020-01-03|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Beslutningen om å angripe Soleimani personlig ble tatt av president [[Donald Trump]] og angrepet ble begrunnet med nylige angrep på oljetankere i [[Hormuzstredet]], nedskyting av en amerikansk drone og angrep på en amerikansk base ved [[Kirkuk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/naPKzJ|tittel=Slik ble avgjørelsen om Soleimani-drapet tatt|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=5. januar 2020|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> I dagene etter hans død ble store plakater av Soleimani sammen med øverste leder [[Ali Khamenei]] satt opp i Teheran for å vise at han tilhørte den innerste krets.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-kan-iran-sla-tilbake-etter-drapet-pa-sin-mektige-general-1.14846309|tittel=Slik kan Iran slå tilbake etter drapet på sin mektige general|besøksdato=2020-01-05|dato=2020-01-05|fornavn=Sidsel|etternavn=Wold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Flere hundre tusen møtte opp da Soleimanis kiste ble paradert gjennom tre irakiske og fem iranske byer, et mer omfattende arrangement enn ved [[Ruhollah Khomeini]]s død.<ref name="Economist9jan2020">{{Kilde avis|tittel=How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani, How Iran can respond to the killing of Qassem Suleimani|url=https://www.economist.com/briefing/2020/01/09/how-iran-can-respond-to-the-killing-of-qassem-suleimani|avis=The Economist|besøksdato=2020-01-12|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=9. januar 2020|side=|sitat=According to Mike Pompeo, America’s secretary of state, President Donald Trump ordered the killing because the general was organising a plot which posed an imminent threat to American citizens. Compelling evidence for this has not been forthcoming; but a secondary justification—that among the tens of thousands of people killed by General Suleimani’s forces were at least 600 Americans—has also been widely used and appears to satisfy many Americans.}}</ref>