Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

=== Politisk diskusjon ===
[[Fil:Stabilizing the atmospheric concentration of carbon dioxide at a constant level would require emissions to be effectively eliminated (vertical) 1-no.svg|mini|alt=refer to caption|Artikkel 2 i FNs rammekonvensjon refererer spesielt til «stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser».<ref>Quoted in {{Harvnb|IPCC SAR SYR|1996}}, «Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change», paragraph 4.1, p. 8 ([http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf pdf p. 18].) <!-- But would it not be better to quote the UNFCCC directly? --></ref> For å stabilisere den atmosfæriske konsentrasjonen av {{chem|CO|2}}-utslipp over hele verden trenges en dramatisk reduksjon fra dagens nivå.<ref>{{cite book|year=2009
|chapter=Non-Technical Summary: BOX NT.1 Summary of Climate Change Basics
|title=Synthesis and Assessment Product 5.2: Best practice approaches for characterizing, communicating, and incorporating scientific uncertainty in decisionmaking. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research
|publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration|location=Washington, D.C., USA.
|page=11|author=Granger Morgan, M. (Lead Author), H. Dowlatabadi, M. Henrion, D. Keith, R. Lempert, S. McBride, M. Small and T. Wilbanks (Contributing Authors)
|url=http://downloads.globalchange.gov/sap/sap5-2/sap5-2-final-report-all.pdf
|accessdate=1. juni 2011}}</ref>]]

Nesten alle land i verden er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC).<ref>{{cite web
 |date=udatert 
 |author=UNFCCC 
 |title=Essential Background 
 |url=http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php 
 |publisher=UNFCCC website 
 |accessdate=18. mai 2010 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100509112019/http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php 
 |archivedate=2010-05-09 
}}</ref> Hovedformålet med konvensjonen er å forhindre farlig menneskelig påvirkning av klimasystemet.<ref>{{cite web|date=udatert |author=UNFCCC |title=Full text of the Convention, Article 2 |url=http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |publisher=UNFCCC website |accessdate=18. mai 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051028023600/http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |archivedate=2005-10-28 |df=dmy }}</ref> Som beskrevet i konvensjonen, krever dette at konsentrasjonen av klimagasser stabiliseres i atmosfæren på et nivå hvor økosystemene kan tilpasse seg naturlig til klimaendringer, matproduksjon ikke blir truet, og økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.<ref>Rogner ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chapter 1: Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html Executive summary] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html |date=20181102233849 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Rammekonvensjonen ble vedtatt i 1992, men siden den gang har de globale utslippene økt.<ref>{{cite journal| last3 = Ciais| last4 = Le Quere | first1 = R.| last2 = Marland | first2 = G. | first3 = P.| last6 = Klepper | first4 = C.| last7 = Field | first5 = G.| last5 = Canadell| last1 = Raupach | first6 = G. | first7 = B. | title = Global and regional drivers of accelerating CO2 emissions | url = http://www.pnas.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17519334 | format = Free full text | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 104 | issue = 24 | pages = 10288–10293 | date=juni 2007 | issn = 0027-8424| pmid = 17519334| pmc = 1876160 | doi = 10.1073/pnas.0700609104 |bibcode = 2007PNAS..10410288R }}</ref>

I løpet av forhandlingene presset G77 (en lobbygruppe i FN som representerer 133 utviklingsland)<ref name=dessai>{{cite web |year=2001 |author=Dessai, S. |title=The climate regime from The Hague to Marrakech: Saving or sinking the Kyoto Protocol? |format=PDF |work=Tyndall Centre Working Paper 12 |url=http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf |publisher=Tyndall Centre website |accessdate=5. mai 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120610013556/http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf |archivedate=2012-06-10 }}</ref>{{Rp|4|date=november 2012}} {{Rp | 4 | date = november 2012}} på for et mandat som krever at utviklede land «[tar] ledelsen» i å redusere sine utslipp.<ref>
{{cite journal| title=The Economics of the Kyoto Protocol| author=Grubb, M.| date=juli–september 2003| journal=World Economics| volume=4| issue=3| pages=144–145| url=http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| format=PDF| accessdate=25. mars 2010| ref=harv| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120904015424/http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| url-status=dead}}
</ref> Dette ble begrunnet med at den utviklede verdens utslipp hadde bidratt mest til akkumulering av klimagasser i atmosfæren. [[Per capita]]-utslippene (det vil si utslipp per innbygger) var fortsatt relativt lave i utviklingsland, og utslippene i utviklingsland vil måtte komme til å vokse for at disse skal kunne møte sine utviklingsbehov.<ref name=liverman>{{cite journal| year=2008| title=Conventions of climate change: constructions of danger and the dispossession of the atmosphere| doi=10.1016/j.jhg.2008.08.008 | author=Liverman, D.M.| journal=Journal of Historical Geography | url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748808001023| format=PDF
| accessdate=10. mai 2011| volume=35| issue=2| pages=279–296| ref=harv}}</ref>{{Rp|290|date=november 2012}}

Fullmakten ble oppholdt i [[Kyotoprotokollen]] til rammekonvensjonen,<ref name=liverman/>{{Rp|290|date=november 2012}} som trådte i rettsvirkning i 2005.<ref name=kyoto>{{cite web| date = udatert| author=UNFCCC| title = Kyoto Protocol| url = http://unfccc.int/kyoto_protocol/items/2830.php| publisher=UNFCCC website| accessdate =21. mai 2011}}</ref> Ved å ratifisere Kyoto-protokollen aksepterte de fleste utviklede land juridisk bindende forpliktelser til å begrense sine utslipp. Disse forpliktelsene i første runde utløp i 2012.<ref name=kyoto/> USAs president [[George W. Bush]] avviste avtalen på grunnlag av at «det fritar 80&nbsp;% av verden, inkludert store befolkningssentra som Kina og India, fra forpliktelser, og vil føre til alvorlig skade på den amerikanske økonomien.»<ref name=dessai/>{{Rp|5|date=november 2012}}

Under [[FNs klimakonferanse 2009]] i København la flere av partene fra UNFCCC frem en avtale, i ettertid kjent som København-avtalen.<ref>{{Cite book | date = februar 2010| last = Müller | first = Benito| title = Copenhagen 2009: Failure or final wake-up call for our leaders? EV 49| page = i | url = http://www.oxfordenergy.org/wpcms/wp-content/uploads/2011/03/EV49-Copenhagen2009Failureorfinalwake-upcallforourleaders-BenitoMuller-2010.pdf| format=PDF| publisher=Oxford Institute for Energy Studies | isbn = 978-1-907555-04-6| accessdate =18. mai 2010}}</ref><ref name="NYT-20150525">{{cite news |last=Rudd |first=Kevin |title=Paris Can't Be Another Copenhagen |url=http://www.nytimes.com/2015/05/26/opinion/kevin-rudd-paris-cant-be-another-copenhagen.html |date=25. mai 2015 |work=[[The New York Times]] | accessdate=26. mai 2015 }}</ref> Partene tilknyttet til avtalen (140 land i november 2010)<ref name=unep>{{cite book |date=november 2010 |author=United Nations Environment Programme |chapter=Technical summary |title=The Emissions Gap Report: Are the Copenhagen Accord pledges sufficient to limit global warming to 2&nbsp;°C or 1,5&nbsp;°C? A preliminary assessment (advance copy) |url=http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/pdfs/The_EMISSIONS_GAP_REPORT.pdf |format=PDF |publisher=UNEP website |accessdate=11. mai 2011 |url-status=dead |archiveurl=http://webarchive.loc.gov/all/20101125051326/http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/ |archivedate=2010-11-25 }}This publication is also available in </ref>{{Rp|9|date=november 2012}} hadde som mål å begrense den fremtidige økningen i global temperatur til under 2&nbsp;°C.<ref>{{cite web | date = 30. mars 2010| author=UNFCCC
| title = Decision 2/CP. 15 Copenhagen Accord. In: Report of the Conference of the Parties on its fifteenth session, held in Copenhagen from 7 to 19&nbsp;December&nbsp;2009. Addendum. Part Two: Action taken by the Conference of the Parties at its fifteenth session| page = 5| format=PDF | url = http://unfccc.int/documentation/documents/advanced_search/items/3594.php?rec=j&priref=600005735#beg| publisher=United Nations Office at Geneva, Switzerland
| accessdate =17. mai 2010
}}</ref> Det 16.&nbsp;partsmøtet (COP16) ble avholdt på Cancún i 2010. Det ble fremlagt en avtale, men ikke en bindende traktat, om at partene bør gjøre øyeblikkelige handlinger for å redusere klimagassutslipp for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2&nbsp;°C over førindustrielle temperaturer. De erkjente også behovet for å vurdere å styrke målet om en global gjennomsnittlig økning på 1,5&nbsp;°C.<ref>{{cite web | title = Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on long-term Cooperative Action under the Convention | url = http://unfccc.int/files/meetings/cop_16/application/pdf/cop16_lca.pdf| publisher=PRESIDENCIA DE LA REPÚBLICA, MÉXICO| accessdate =12. januar 2011| page = 2|date=11. desember 2010
}}</ref>
[[Fil:GUSTAVO-CAMACHO-GONZALEZ-L1060274 (23430273715).jpg|thumb|Delegasjonslederne ved klimatoppmøtet i Paris i 2015.]]
Ved klimatoppmøtet i Paris i 2015 (COP&nbsp;21) ble det enighet om en avtale, [[Parisavtalen]], med bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. Etter at EU ratifiserte avtalen i oktober 2016, ble den [[Ratifisering|ratifisert]] av 55 land, med en utslippsandel på 55&nbsp;% av de globale utslippene, slik at den begynte å gjelde fra 4.&nbsp;november 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Paris Climate Agreement to enter into force on 4 November|avis=United Nations Sustainable Development|url=http://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2016/10/paris-climate-agreement-to-enter-into-force-on-4-november/|besøksdato=2016-10-07|dato=2016-10-05|språk=en-US}}</ref> Parisavtalens mål er at de globale utslippene raskest mulig skal synke. Formål med avtalen er å:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-115-s-20152016/id2498557/sec2|tittel=Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen|besøksdato=2017-06-01|forfattere=|dato=2016-04-28|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

# holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2&nbsp;°C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5&nbsp;°C;
# øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare;
# gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

I andre halvdel av [[21. århundre|det 21. århundre]] er det et mål om netto nullutslipp, det vil si at menneskeskapte utslipp ikke skal være større enn naturens opptak av klimagasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris-avtalen-om-klima-vedtatt/id2467187/|tittel=Paris-avtalen om klima vedtatt|besøksdato=2016-04-22|dato=2015-12-14|fornavn=|etternavn=Klima- og miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>