Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Påvirkning av vannkvaliteten ===
Elver som renner gjennom befolkede områder er gjerne [[resipient]] for jordbruksavrenning, [[Septik|kloakk]] og annen forurensing, og i spesielle tilfeller tungmetaller fra gruvevirksomhet. Ved perioder med lav vannføring blir konsentrasjonen av denne forurensningen større og kan virke sjenerende, for eksempel ved at bakterieinnholdet vil øke. Kombinasjonen av mindre bunnareal og økt konsentrasjon av forurensning kan være sterkt skadelig for bunndyr, vekster og fisk. Generelt kan redusert flom i en elv føre til mindre utspyling av forurensing som har hopet seg opp.<ref name="vv" />

Et annet kjemisk fenomen er luftovermetning. Over et visst nivå har dette dødelige konsekvenser for fisk. Det forekommer når luft blir sugd inn i inntaket til kraftverket. Denne luften blir blandet med vann som er under trykk i tunnelen ned mot turbinene i kraftverket. Når trykket øker, løses luften opp i vannet. Ved hurtig trykkfall etter at vannet forlater turbinene, oppstår det [[overmetning]] av oppløst luft i vannet. Dette kan sammenlignes med en flaske med brus der karbondioksid er oppløst i væsken. Fenomenet som skjer i turbinen er noe av det samme som skjer ved å riste på flaske og så åpne korken, da vil store mengder bobler strømme ut av flasken. Nitrogen er hovedbestanddelen i luft, og alle organismer som puster i vann som er luftovermettet, vil få gassblæresjuke fordi de ikke klarer å bli kvitt nitrogenet i vannet. Dødelighet av laks som følge av luftovermetning fra kraftverk er påvist i [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] ved [[Arendal]], flere steder på Vestlandet, og i [[Driva]] i Møre og Romsdal. I [[Tafjorden]] måtte et oppdrettsanlegg flyttes lengre vekk fra kraftstasjonen [[Tafjord 4]] for å unngå fiskedød. Luftovermetning kan vanligvis begrenses ved tiltak i inntakssystemet til kraftverk som forhindrer at luft suges inn.<ref name="vv" /><ref name="regjeringen" />