Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Nedgangen for sjøsamisk kultur ====

[[Fil:Kystsamisk befolkning nordnorge 1900.jpg|miniatyr|Kystsamer eller sjøsamer i Nord-Norge, i henhold til J.A. Friis' karter fra 1888 og 1890 og fra folketellingen i 1900]]
Økonomisk ble den brå slutten på pomorhandelen på grunn av [[Den russiske revolusjon]] i 1917 en krise for sjøsamene. Samene hadde hverken økonomisk kapital eller tekniske og språklige forutsetninger for en overgang til mer teknisk avanserte driftsformer.<ref name=Å2829>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side 28–29.]]</ref> Større motoriserte båter gjorde nemlig på denne tiden sitt inntog. Disse måtte finansieres med egenkapital eller lån, noe som på denne tiden ikke var store muligheter for. Konkurransemulighetene for sjøsamene ble dermed vanskelige.<ref name=K3035/> Det var av slike årsaker mange samebygder som i mellomkrigstiden fikk store sosiale problemer, noe som førte til «flukten fra det samiske». Samenes fattigslige kår førte til at de ble sett ned på av majoritetsbefolkningen. Presset på den samiske identiteten fikk de unge til å forlate alt samisk for heller å få en «norsk» livsstil og «norsk» arbeid. Samisk språk og identitet ble forlatt. Sjøsamene følte seg også underlegne og tilsidesatt i forhold til reindriftssamer, samene i samiske kjerneområder og til myndighetene.<ref name=Å2829/>