Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

==Kirkegården==
[[Fil:De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|thumb|De gamle gravkapellene ved Vår Frelsers kirke i Christiania. [[Gouache]] av [[Jacob Munch]] fra ca. 1820]]
Ved byggingen av Vår Frelsers kirke ble byens kirkegård anlagt omkring kirken. Fram til 1805 hadde de rikeste familiene sine graver i krypten i kirken; dessuten hadde familiene [[Collett]], Leuch, Vogt, Anker og Elieson egne gravkapeller på kirkegården.<ref name=BergogHagtvedt160>Berg og Hagtvedt side 160</ref> På [[Jacob Munch]]s [[gouache]] fra ca. 1820 ser man fra [[Lille Kirkebakke (Oslo)|Lille Kirkebakke]] ut mot Kirkebakken – dagens [[Karl Johans gate]]. Tre av domkirkens fire gravkapeller som lå ut mot Kirkebakken er med, disse er fra venstre mot høyre; familien Colletts gravkapell, familien Vogts kapell og helt til høyre familien Leuchs kapell. Det fjerde kapellet – det Elieson-Ankerske – er ikke med på bildet.<ref name=BergogHagtvedt160/>

Kirkegården ble nedlagt i [[1808]]. Den høye kirkegårdsmuren ble imidlertid stående til [[1819]], da området nord og vest for kirken ble lagt til [[Stortorvet (Oslo)|torget]]. I [[1823]] ble resten av kirkegården omgjort til park.

I perioden [[1840]] til [[1859]] ble [[Basarene]] og [[Brannvakten]] oppført i upusset rød [[tegl]] i [[historisme|nyromansk stil]]. Arkitekt for arbeidet var [[Christian H. Grosch]].

Navnet «Kirkeristen'''»''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på [[1700-tallet]] gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse ristene skulle forhindre at dyr, særlig husdyr, kom inn på den daværende kirkegården. Ved risten i den sydlige enden av kirkegården var det en port, og ved den andre risten var det en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Da kirkegården ble lagt ned mistet ristene sin funksjon, og de ble fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.