Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Forholdet til Christiania Spigerverk ===
Christiania Spigerverk leverte stål til det norske markedet og gikk med overskudd. Den store forskjellen mellom landets to store stålverk var råvaresituasjon. Jernverket hadde hele tiden vansker med å kostbar råjernsproduksjon, mens Christiania Spigerverk baserte seg på skrap, noe som det fikk billig takket være eksportforbud av stålskrap. Christiania Spigerverk hadde også gunstig plassering ved at det lå rett ved markedet.{{sfn|Gøthe|1994|p=108–109}}

Forholdet mellom Jernverket og Christiania Spigerverk ble vanskelig fra 1978 fremover da de konkurrerte om det norske markedet. Jernverket ønsket å få tilgang til mer stålskrap og større salg av stål på hjemmemarkedet. Spesielt ble forholdet dårlig da Jernverket startet planleggingen av en fabrikk for armeringsnett i Sør-Norge. Med denne ville en komme i direkte konkurranse med Spigerverk i tillegg til at kapasiteten innenfor finvalseverkene ville være langt større enn hjemmemarkedets behov.{{sfn|Gøthe|1994|p=108–109}}

Sommeren 1984 var det diskusjoner i Industridepartementet med Jernverket, Elkem og Christiania Spigerverk. Industriminister var [[Jan P. Syse]] hadde føringer fra Stortinget om et bedret samarbeid innenfor norsk stålindustri. Elkem mente at det burde dannes et nytt selskap bestående av Jernverket, Spigerverket og Elkem selv. For øvrig var Spigerverket på denne tiden en del av Elkem-konsernet.{{sfn|Gøthe|1994|p=109–111}}

Avtalen som industriministeren fikk forhandlet frem gikk ut på at Jernverket fikk hele eierskapet til Christiania Spigerverk. Det ble betalt 150 millioner kroner for overtagelse av aksjene i juni 1985. Alle ansatte ved Spigerverket skulle få stillinger i det nye selskapet.{{sfn|Gøthe|1994|p=112–113}} I mars 1985 debatterte Stortinget aksjonæravtalen. [[Reidar Due]] som var leder av energi- og industrikomiteen var optimistisk for «det historiske ved samarbeidsavtalen mellom det statlige vernverk og det private Elkem.» Syse var delvis optimistisk, men ga uttrykk for håp om at et lønnsomt jernverk var mulig på sikt.{{sfn|Gøthe|1994|p=113–114}}