Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

== Religiøs utøvelse ==
{| class="wikitable" | align = right
|-
! colspan=2 | Religiøs tilhørighet ifølge folketellinga i 1960<ref>[http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2009-08-12-01.html SSB.no - folketellinga i 1960]</ref>
|-
! Trossamfunn !! Antall
|-
| [[Den norske kirke]] || 3 456 683
|-
| [[Pinsebevegelsen i Norge|Pinsemenigheter]] || 34 122
|-
| Ingen tilhørighet || 22 345
|-
| [[Den evangelisk-lutherske frikirke]] || 16 773
|-
| [[Metodisme|Metodistkirken]] || 11 196
|-
| [[Det Norske Baptistsamfunn]] || 9 315
|-
| [[Den romersk-katolske kirke]] || 7 875
|-
| [[Dissenter]]e (ikke nærmere angitt) || 6 392
|-
| [[Syvendedagsadventister|Adventistsamfunnet]] || 5 272
|-
| [[Misjonsforbundet]] || 4 421
|-
| [[Jehovas vitner]] || 4 188
|-
| Andre samfunn || 3 458
|-
| [[Guds menighet]] || 1 417
|-
| Andre samfunn med voksendåp || 1 252
|-
| [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|Mormonere]] || 1 241
|-
| [[Det mosaiske trossamfunn|Mosaiske trossamfunn]] || 841
|-
| Andre utenlandske evangeliske forsamlinger  || 837
|-
| [[Den ortodokse kirke|Gresk ortodokse]] || 610
|-
| [[Kristi menighet]] || 496
|-
| Engelske evangeliske forsamlinger || 494
|-
| Andre frimisjoner || 453
|-
| Katolsk-apostolisk menighet || 375
|-
| Den evangeliske forsamling || 338
|-
| [[Vennenes samfunn]] (kvekere) || 208
|-
| [[Jarlsbergske frimenighet]] || 196
|-
| [[Kristen Vitenskap]] || 134
|-
| [[Presbyterianere]] || 130
|-
| Tyske evangeliske samfunn || 87
|-
| Uttrådt av statskirken (uten nærmere oppl.) || 68
|-
| [[Unitar]]er || 17
|-
| '''Antall utenfor statskirka''' || '''134 551'''
|}
[[Den norske kirke]], fram til 1969 offisielt kalt statskirka, beholdt sin særegne stilling som norsk statskirke. I 1960 tilhørte 96,3 prosent av befolkningen [[den norske kirke]]. [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] blei oppretta allerede i 1814, og tar seg av kirkas anliggende. Arbeiderpartiet hadde stor makt over kirka, ettersom biskoper, prester, og fram til 1989 også sokneprester, blei utnevnt av Kongen i [[kirkelig statsråd]]. Lover som angikk statskirka blei vedtatt av Stortinget. Statskirka var fram til 1980-tallet mer eller mindre direkte underlagt, Kongen i statsråd og Stortinget. Moderniseringa av den norske kirke blei tydeliggjort ved opprettelsen av dens høyeste organ, [[kirkemøtet]] og dets forberedende organ, [[kirkerådet]] i [[1984]]. I 1988 blei også kirkas læremessige integritet forankra i [[den norske kirkes lærenemnd]]. 

Norske tradisjoner knytta opp mot religiøse overgangsriter, var prega av evangelisk-luthersk praksis. Barnedåpen markerte barnets inntreden i kirka, offentliggjørelse av barnets navn og generelt sett feiring av dets fødsel. 96,8 prosent av nyfødte barn blei døpt i 1960.<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=1958 Kirken.no - Antall døpte 1950-2008]</ref> I løpet av de neste 20 åra, fram til 1980, falt andelen med 10 prosent. Konfirmasjonen, som hadde vært tvungen fra [[1736]], blei gjort frivillig i [[1912]]. I 1960 blei 93 prosent av alle femtenåringene konfirmerte i statskirka. Andelen konfirmerte sank med 4 prosent fra 1960 til 1980, altså ikke like mye som andelen døpte.<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=1959 Kirken.no - Antall konfirmerte 1950-2008]</ref> Selv om denne nedgangen gjenspeiler den økte sekulariseringa blant nordmenn, har også fødselsraten, som sank fra tre til litt under to fra 1960 til 1980<ref>[http://www.ssb.no/vis/emner/00/aar2000/art-1999-09-29-01.html]</ref> mye å si for nedgangen i andel døpte. Alternativet [[borgerlig konfirmasjon]] blei lansert for første gang i 1951, da 34 ungdommer holdt seremoni i Oslo, året etter hadde antallet steget til 54.<ref>[http://www.human.no/templates/Page____745.aspx Human-etisk forbund om humanistisk konfirmasjon]</ref> I 2009 konfirmerte 9&nbsp;861 ungdommer seg humanistisk, som blei den nye betegnelsen etter 2007. Parallelt med utviklinga av en livssynsnøytral, uforpliktende konfirmasjon, blei også den kirkelige konfirmasjonen mindre forpliktende for kandidaten. I 1920 blei løftesavlegginga avskaffa, og konfirmasjonen blei etter dette regna som en ren velsignelseshandling. Etter 1981 blei riten ikke lenger regna som en bekreftelse av dåpen. 

Innvandring fra ikke-vestlige land til Norge, var ikke stor i forhold til andre europeisk land i perioden like etter andre verdenskrig. Det var først på slutten av 1960-tallet at antallet innvandrere blei nevneverdig. I 1967 kom de første arbeidsinnvandrerne fra [[Pakistan]] og [[India]]. Utover på 1970-tallet kom det flyktninger fra blant annet [[Vietnam]], [[Irak]], [[Jugoslavia]] og [[Afghanistan]]. Antall muslimer i Norge var vanskelig å måle, ettersom de fleste muslimer ikke registrerte seg som medlemmer i et muslimsk trossamfunn. I 1980 blir det oppgitt at det finnes 1&nbsp;006 muslimer i Norge, men [[Kari Vogt]] har holdt fram at dette bare var 10 prosent av den totale mengden muslimer. I de neste tretti årene, fram til i dag, økte antall muslimer i takt med innvandringa fra muslimske land, til 19&nbsp;189 (1990), 56&nbsp;458 (2000), 92&nbsp;744 (2009). Også antall katolikker økte i perioden, parallelt med innvandring fra blant annet Polen, Filippinene og Chile. Av andre trossamfunn med økende antall medlemmer, kan [[Den ortodokse kirke]], [[buddhismen]], [[hinduismen]], [[sikhismen]], [[Baha'i]] og [[jødedommen]] nevnes.