Redigerer Norge (avsnitt)

=== Vikingtid til middelalder ===
Det er bred enighet om at Norge opprinnelig var navnet på [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleia langs den norske vestkysten]].<ref name="Krag, Claus 1520"/><ref name=":2"/> Ifølge [[Knut Helle]] viser Ottars beretning at nordmennenes land eller Norge var kysten fra Agder til Hålogaland. Da dette kystriket ble utvidet til å omfatte områdene sør for Dovre og øst for Langfjella ble den gamle betegnelsen [[nordmenn]] og nordfjells brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet bodde austmenn.<ref name=":2"/> Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.<ref name="Orning, Hans Jacob 2013"/>

I [[vikingtiden]] fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong [[Harald Hårfagre]] underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i [[Hafrsfjord]] omkring 880, og etablerte sitt kongesete på [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. [[Østlandet]] kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens [[Ladejarlene|ladejarlætten]] som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid.

I 995 grunnla kong [[Olav Tryggvason]] landets første kristne kirke på [[Moster (øy)|Moster]] i [[Bømlo]], og begynte [[kristendom|kristningen]] av landet. Etter [[slaget ved Stiklestad]] i 1030 vant [[kristendom]]men frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med bånd til den latinskspråklige europeiske kulturen. Etter en hundreårig periode med [[borgerkrig]] fra 1130-årene, ble kongemakten igjen konsolidert under [[Sverre Sigurdsson|Sverreætten]]. [[Håkon Håkonsson]] (1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme da borgerkrigene ble avsluttet i 1240. I hans 46 år på tronen oppsto [[Norgesveldet]] hvor store oversjøiske landområder ble tvunget inn under kongemakten. Under kong [[Magnus Lagabøte]] ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok.

En samlet rett for Norge ble etablert med [[Magnus Lagabøtes landslov]] i 1274. Landsloven bygget på de fire landskapslovene (fra [[Frostatinget]], [[Eidsivatinget]], [[Borgartinget]] og [[Gulatinget]]). Landsloven bygget særlig [[Gulatingsloven]] som trolig var muntlig opprinnelig. Landsloven brøt blant annet med tidligere ideer om blodhevn og tvekamp, og var gjeldende rett til [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687.<ref name="Norge"/>