Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Vitenskapelige studier av lofotfiske og folkelige oppfatninger om regulering === 
[[Fil:Kanstadsamlingen - NMF010005-01891.jpg|mini|Forskningsskippet [[FF «G.O. Sars» (1945)|«G.O. Sars»]] tilhørende [[Havforskningsinstituttet]] på tokt under lofotfisket. {{byline|Kristian Magnus Kanstad}}]]

Zoologen og [[Oseanografi|havforskeren]] [[Georg Ossian Sars|G.O. Sars]] utførte de første vitenskapelige undersøkelser i Lofoten i årene 1864–1870. Han oppdaget blant annet at torskerognen fløt i havet og ikke ble lagt på havbunnen, at klima spiller en rolle for gytingen og at torsken er del av et større økosystem. Fiskerne hadde påstått at været spilte inn på skreiens oppførsel, noe han støttet dem i. Dessuten kunne han støtte fiskernes oppfatning om at skreien kom nordfra, og ikke holdt til på fiskebankene som andre mente. Til hjelp for de metodiske undersøkelsene ble Lofotoppsynet gitt oppgaven med å kartlegge fiskeinnsig, temperatur og strømforhold.<ref>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 361.]]</ref>

I forbindelse med friloven kom fiskerne med krav om at garn ikke måtte brukes under skreiinnsiget. De mente at skreien måtte få anledning til å starte gytingen uforstyrret. Sars støttet dette kravet, selv om han ikke kunne begrunne støtten med forskning. Historikerne Magne Eriksen har ment at frykt for overfiske lå bak motstanden mot anvendelse av not i Lofoten. Nøter mente fiskerne ville redusere skreibestanden sterkt, skremme skreien vekk fra Lofoten, fisken ville bli skadd på grunn av trykkendringer og at død torsk på havbunnen ville forpeste farvannene.<ref name=Hut362>[[#Hut|Hutchinson og Elstad: ''I amtmandens dager'' side 362.]]</ref>

Etter Trollfjordslaget sendte myndighetene ut et spørreskjema til lofotfiskerne for blant annet å få deres syn på bruk av not. Her svarte 10&nbsp;% av de 231 som var mot not at årsaken var «frykt for Fiskens Forjagelse fra Fiskepladsen».<ref name=Hut362/>

I 1879 ble ''Selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme'' stiftet. De som stod bak var folk fra fiskeriene, embetsfolk og politikere som ville utvikle og markedsføre fiskeriene. Innen 1895 var det stiftet 17 lokallag og totalt var det 890 medlemmer i Nordland. I Bodø stiftet lokallaget [[Nordlandsmuseet|Bodø Fiskerimuseum]] i 1888. I 1890-årene støttet foreningen forsøksfiske på bankene utenfor Nordlandskysten, og i 1892 ble landets første fiskeriskole åpnet i Bodø. Spesielt ble det gjort en innsats for å utvikle konserveringmetoder av fisk som røyking, frysing og hermetisering.<ref name="Hut363"/>