Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== Finansiering og videre utvikling ====
[[Fil:MarcusWallenberg3.jpg|mini|[[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]], direktør i Stockholms Enskilda Bank, var viktig i finansieringen av [[Norsk Hydro]]. Birkeland tok senere kontakt med Wallenberg for finansiering av andre forsøksprosjekter, blant annet utvikling av [[kjernekraft]] i 1906.]]

[[Fil:Kong Chulalongkorn ved Representasjonsboligen på Notodden - no-nb digifoto 20160422 00184 bldsa EYDE 5 10 010 (cropped).jpg|mini|Mange prominente personer kom til [[Norsk Hydro]] og representasjonsboligen på Notodden. Her er det Kong [[Rama V|Chulalongkorn]] av [[Thailand|Siam]] med følge som er gjest hos [[Sam Eyde]].]]

Det første Eyde gjorde da han fikk nyheten om at Birkeland hadde lyktes med å fremstille salpeter, var å kontakte sine bekjentskaper innenfor finansmiljøene.Han var særlig interessert i å få direktør i [[Skandinaviska Enskilda Banken|Stockholms Enskilda Bank]], [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] (1864–1943) til å fatte interesse for utviklingen. Ingen var imidlertid særlig interessert, heller ikke BASF i Tyskland.<ref name=jago118/>

I begynnelsen av september 1903 hadde Eyde greid å få etablert et selskap med navn Det Norske Kvælstofkompagni. Her hadde svenske investorer, inkludert Wallenberg, kjøpt aksjer. Birkeland hadde ikke sitt navn i selskapet, men eide 1/5-del av aksjene. For å få bygget en ny og større prototyp, ble forsøkene flyttet til transformatorstasjonen ved Ankerløkken, nordvest i Kristiania. Nå hadde de enda større press på seg for å få ferdig en fungerende ovn, for også de tyske konkurrentene var kommet langt i sin utvikling. Med seg hadde Birkeland kjemikeren [[Claus Riiber]] (1867–1936), i tillegg til Næss. De arbeidet alle dager i uken, også søndager. Hele høsten 1903 holdt de på slik, uten annen fri enn to dager i forbindelse med julen.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 120.]]</ref><ref name=EgBu113/>

Birkeland ble under dette arbeidspresset plaget med søvnløshet, migrene og rastløshet. I tillegg måtte han tåle Eydes stadige utålmodige kritikk. Eyde forhørte seg om Birkelands helsetilstand og fikk høre at han var belemret med «nervøse fryseanfall». Dermed begynte Eyde å planlegge hvordan Birkeland kunne presses ut på sidelinjen når de mest teoretiske delene av utviklingen var utført. Han kontaktet sin samarbeidspartner i Sverige for å finne en ingeniør som kunne ta over utviklingen, dersom Birkeland måtte erstattes. Det gikk heller ikke så bra med samarbeidet mellom Næss og Birkeland. Deres arbeidsmetoder og tilnærming til oppgaven var svært forskjellig. Birkeland begynte å forestille seg at Næss var en «spion» for Eyde.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 121.]]</ref> 

Ved Wallenbergs hjelp, ble den svenske ingeniøren Arvid Lindström (1866–1944) involvert i utviklingen i februar 1904. Birkeland ble svært oppbrakt over at en ukjent ingeniør var engasjert, uten hans samtykke. Wallenberg og Lindström kom sammen med Eyde for å inspisere utviklingen av anlegget, uten at Birkeland kunne annet enn svare høflig på spørsmålene som ble stilt. To dager etter dette besøket kollapset Birkeland. Han ble sengeliggende og snakket i villelse. I henhold til biografen Jago var det nå at hans bror, Tønnes, fikk tak i den nye medisinen Veronal. Veronal frembrakte søvn og dempet depresjon. Birkeland inntok medisinen sammen med whisky.<ref name=jago122123>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 122–123.]]</ref> 

Eyde tok nyheten om Birkelands sammenbrudd som en lettelse. Han tenkte at da kunne ikke Birkeland stå i veien for den svenske ingeniøren. Birkeland fikk også mistanke om at dette var Eydes plan. Eyde skrev til Wallenbergs bror at Birkelands medvirking i utviklingen etter dette var helt overflødig.<ref name=jago122123/> Utpå våren 1904 var Birkeland blitt frisk nok til å delta videre med utviklingen av ovnen. Han hadde innsett at han måtte finne seg i å arbeide sammen med Eydes ansatte. Samtidig fikk han mer tid til overs, som han benyttet til å se på resultatene fra nordlysmålingene.<ref name=jago125>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 125.]]</ref> 

I april 1904 ble selskapet ''[[Elkem|Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri]]'' (ELKEM) stiftet. Dette ble stiftet med Wallenbergbrødrene som garantister, med en kapital på fem millioner kroner. ELKEM overtok aksjemajoriteten i Det norske Kvælstofkompagni, samt rettighetene til Eydes vannkraftressurser. Det nye selskapet besluttet at en ny prøvefabrikk skulle bygges på [[Notodden]]. Birkeland fikk det overordnede ansvar for planleggingen av denne fabrikken.<ref name=jago125/>

Eyde la igjen stort press på sine ingeniører og arbeidsfolk, for å få fabrikken på Notodden ferdig raskest mulig. Den franske storbanken [[BNP Paribas|Paribas]] var blitt forespurt om å investere i foretaket, men hadde meldt at de bare var interessert dersom en ekspertkomité ville uttale at produksjonsmetoden var effektiv nok til å gi overskudd. Om det skulle vise seg at den ovnen som BASF utviklet, produserte mer salpeter per tilført energimengde, ville det bety at metoden til Birkeland ville bli lagt til side. Dette ville bety at det norske selskapet gikk konkurs. Eyde bestemte seg for at en dag i juni 1905 skulle settes av til inspeksjon av en ekspertkomité. Birkeland på sin side var redd for noe annet, nemlig at konfliktene rundt [[unionsoppløsningen]] skulle utløse krig. I så fall ville de svenske investorene ikke kunne overføre penger til prosjektet.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 126.]]</ref>