Redigerer Karl den store (avsnitt)

=== Død ===
[[Fil:Shroud of Charlemagne manufactured in Constantinople 814.jpg|thumb|En del av [[likklede]] fra Karl den stores død i 814. Den representerer en [[kvadriga]], et firspann og ble produsert i Konstantinopel.]]
[[Fil:Karlsschrein front side left.jpg|thumb|[[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik IIs]] kiste i gull og sølv for Karl den store, Karlsschrein.]]

I 813 tilkalte Karl den store sin sønn Ludvig den fromme til hoffet, daværende konge av Aquitaine, og sin eneste gjenværende legitime sønn. Der kronet Karl sin sønn som samkeiser og sendte ham deretter tilbake til Aquitaine. Karl tilbrakte resten av høsten med å være på jakt før han vendte tilbake til Aachen den 1. november. I januar ble han syk med [[Pleuritt|lungehinnebetennelse]].<ref name="Einhard_59">Einhard: ''Life of Charlemagne'', s. 59</ref> En tung depresjon falt over ham, hovedsakelig for at mange av hans planer ennå ikke var fullført, og han ble sengeliggende den 21. januar og slik hans biograf [[Einhard]] fortalte det: «Han døde den 28. januar, den sjuende dagen fra den tiden han ble sengeliggende, klokken ni om morgenen, etter å ha deltatt i [[nattverd]]en, i det syttiandre året av hans alder og den førtisjuende av hans styre.»<ref name="Einhard_59"/>

Han ble gravlagt den samme dagen i [[Aachenkatedralen]], skjønt kaldt vær og sykdommens vesen gjorde ikke en slik rask begravelse nødvendig. Den eldste bevarte ''[[planctus]]'', klagesang, ''Planctus de obitu Karoli'', komponert av en munk fra [[klosteret Bobbio]] i den italienske provinsen [[Provinsen Piacenza|Piacenza]].<ref>Godman, Peter (1985): [https://books.google.com/books?id=OD9QAQAAIAAJ&pg=PA206 ''Poetry of the Carolingian Renaissance''], Duckworth, ISBN 978-0-7156-1768-7, s. 206–211.</ref> En senere fortelling, fortalt av Otho av Lomello, greve av palasset i Aachen på tiden til [[Otto III av Det tysk-romerske rike|Otto III]], hevdet at han og keiser Otto hadde gjenoppdaget Karl den stores grav: keiseren, hevdet de, ble lagt sittende på en trone, iført en kronge og holdende et septer, og hans legeme bort imot intakt. I 1165 hadde [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I]] åpnet graven på nytt og fikk keiseren lagt i en sarkofag under gulvet i katedralen.<ref>Chamberlin, Russell (1986): [https://books.google.com/books?id=x-HtHAAACAAJ&pg=PA222 ''The Emperor, Charlemagne''], F. Watts, ISBN 978-0-531-15004-7, s. 222–224.</ref> I 1215 lot [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] graven åpnes på nytt og erstattet sarkofagen med en kiste av gull og sølv.

Karl den stores død innvirket på følelsene til mange av hans undersåtter, særskilt de i den litterære og lærde kretsen som han hadde rundt seg i Aachen. En anonym munk i Bobbio sørget:

{{sitat|Fra landene hvor solen stiger til de vestlige kyster, gråter folk og sørger ... Frankerne, romerne, alle kristne, er tynget av sorg og store plager ... de unge og gamle, strålende adelsmenn, alle beklage tapet av deres keiser ... verden sørger over Karls død ... Å, Kristus, du som styrer den himmelske hær, skjenk et fredelig sted til Karl i ditt rike. Akk for ulykkelige meg.<ref>Breverton, Terry (2012): [https://books.google.no/books?id=1L5gBQAAQBAJ&pg=PT37&lpg=PT37&dq=O+Christ,+you+who+govern+the+heavenly+host.&source=bl&ots=-T8TCntsoB&sig=qRW7aUB3HXVHFL_6UlKAg-uTQ7M&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiHrImS643aAhUEFywKHdGsBTwQ6AEIKDAA#v=onepage&q=O%20Christ%2C%20you%20who%20govern%20the%20heavenly%20host%2C%20grant%20a%20peaceful%20place%20to%20Charles%20in%20your%20kingdom.%20Alas%20for%20miserable%20me.&f=false ''Immortal Words: History's Most Memorable Quotations and the Stories Behind Them''], Hachette UK</ref>}}

Ludvig etterfulgte ham slik Karl hadde bestemt. Han etterlot et testamente som fordelte hans eiendeler som ikke ble oppdatert før hans død. Hans store rike varte kun en generasjon i sin helhet; dens deling i henhold til frankernes skikk, mellom Ludvigs egne sønner etter deres fars død førte til opprettelsen av dagens moderne stater Tyskland og Frankrike.<ref>Hellfeld, Matthias von: [http://www.dw.com/de/die-geburt-zweier-staaten-die-straßburger-eide-vom-14-februar-842/a-3840415 «Die Geburt zweier Staaten – Die Straßburger Eide vom 14. Februar 842»], ''Deutsche Welle''</ref>