Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

== Diskursen om global oppvarming ==
=== Politisk diskusjon ===
[[Fil:Stabilizing the atmospheric concentration of carbon dioxide at a constant level would require emissions to be effectively eliminated (vertical) 1-no.svg|mini|alt=refer to caption|Artikkel 2 i FNs rammekonvensjon refererer spesielt til «stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser».<ref>Quoted in {{Harvnb|IPCC SAR SYR|1996}}, «Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change», paragraph 4.1, p. 8 ([http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf pdf p. 18].) <!-- But would it not be better to quote the UNFCCC directly? --></ref> For å stabilisere den atmosfæriske konsentrasjonen av {{chem|CO|2}}-utslipp over hele verden trenges en dramatisk reduksjon fra dagens nivå.<ref>{{cite book|year=2009
|chapter=Non-Technical Summary: BOX NT.1 Summary of Climate Change Basics
|title=Synthesis and Assessment Product 5.2: Best practice approaches for characterizing, communicating, and incorporating scientific uncertainty in decisionmaking. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research
|publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration|location=Washington, D.C., USA.
|page=11|author=Granger Morgan, M. (Lead Author), H. Dowlatabadi, M. Henrion, D. Keith, R. Lempert, S. McBride, M. Small and T. Wilbanks (Contributing Authors)
|url=http://downloads.globalchange.gov/sap/sap5-2/sap5-2-final-report-all.pdf
|accessdate=1. juni 2011}}</ref>]]

Nesten alle land i verden er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC).<ref>{{cite web
 |date=udatert 
 |author=UNFCCC 
 |title=Essential Background 
 |url=http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php 
 |publisher=UNFCCC website 
 |accessdate=18. mai 2010 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100509112019/http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php 
 |archivedate=2010-05-09 
}}</ref> Hovedformålet med konvensjonen er å forhindre farlig menneskelig påvirkning av klimasystemet.<ref>{{cite web|date=udatert |author=UNFCCC |title=Full text of the Convention, Article 2 |url=http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |publisher=UNFCCC website |accessdate=18. mai 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051028023600/http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |archivedate=2005-10-28 |df=dmy }}</ref> Som beskrevet i konvensjonen, krever dette at konsentrasjonen av klimagasser stabiliseres i atmosfæren på et nivå hvor økosystemene kan tilpasse seg naturlig til klimaendringer, matproduksjon ikke blir truet, og økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.<ref>Rogner ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chapter 1: Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html Executive summary] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html |date=20181102233849 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Rammekonvensjonen ble vedtatt i 1992, men siden den gang har de globale utslippene økt.<ref>{{cite journal| last3 = Ciais| last4 = Le Quere | first1 = R.| last2 = Marland | first2 = G. | first3 = P.| last6 = Klepper | first4 = C.| last7 = Field | first5 = G.| last5 = Canadell| last1 = Raupach | first6 = G. | first7 = B. | title = Global and regional drivers of accelerating CO2 emissions | url = http://www.pnas.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17519334 | format = Free full text | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 104 | issue = 24 | pages = 10288–10293 | date=juni 2007 | issn = 0027-8424| pmid = 17519334| pmc = 1876160 | doi = 10.1073/pnas.0700609104 |bibcode = 2007PNAS..10410288R }}</ref>

I løpet av forhandlingene presset G77 (en lobbygruppe i FN som representerer 133 utviklingsland)<ref name=dessai>{{cite web |year=2001 |author=Dessai, S. |title=The climate regime from The Hague to Marrakech: Saving or sinking the Kyoto Protocol? |format=PDF |work=Tyndall Centre Working Paper 12 |url=http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf |publisher=Tyndall Centre website |accessdate=5. mai 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120610013556/http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf |archivedate=2012-06-10 }}</ref>{{Rp|4|date=november 2012}} {{Rp | 4 | date = november 2012}} på for et mandat som krever at utviklede land «[tar] ledelsen» i å redusere sine utslipp.<ref>
{{cite journal| title=The Economics of the Kyoto Protocol| author=Grubb, M.| date=juli–september 2003| journal=World Economics| volume=4| issue=3| pages=144–145| url=http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| format=PDF| accessdate=25. mars 2010| ref=harv| archiveurl=https://web.archive.org/web/20120904015424/http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| url-status=dead}}
</ref> Dette ble begrunnet med at den utviklede verdens utslipp hadde bidratt mest til akkumulering av klimagasser i atmosfæren. [[Per capita]]-utslippene (det vil si utslipp per innbygger) var fortsatt relativt lave i utviklingsland, og utslippene i utviklingsland vil måtte komme til å vokse for at disse skal kunne møte sine utviklingsbehov.<ref name=liverman>{{cite journal| year=2008| title=Conventions of climate change: constructions of danger and the dispossession of the atmosphere| doi=10.1016/j.jhg.2008.08.008 | author=Liverman, D.M.| journal=Journal of Historical Geography | url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748808001023| format=PDF
| accessdate=10. mai 2011| volume=35| issue=2| pages=279–296| ref=harv}}</ref>{{Rp|290|date=november 2012}}

Fullmakten ble oppholdt i [[Kyotoprotokollen]] til rammekonvensjonen,<ref name=liverman/>{{Rp|290|date=november 2012}} som trådte i rettsvirkning i 2005.<ref name=kyoto>{{cite web| date = udatert| author=UNFCCC| title = Kyoto Protocol| url = http://unfccc.int/kyoto_protocol/items/2830.php| publisher=UNFCCC website| accessdate =21. mai 2011}}</ref> Ved å ratifisere Kyoto-protokollen aksepterte de fleste utviklede land juridisk bindende forpliktelser til å begrense sine utslipp. Disse forpliktelsene i første runde utløp i 2012.<ref name=kyoto/> USAs president [[George W. Bush]] avviste avtalen på grunnlag av at «det fritar 80&nbsp;% av verden, inkludert store befolkningssentra som Kina og India, fra forpliktelser, og vil føre til alvorlig skade på den amerikanske økonomien.»<ref name=dessai/>{{Rp|5|date=november 2012}}

Under [[FNs klimakonferanse 2009]] i København la flere av partene fra UNFCCC frem en avtale, i ettertid kjent som København-avtalen.<ref>{{Cite book | date = februar 2010| last = Müller | first = Benito| title = Copenhagen 2009: Failure or final wake-up call for our leaders? EV 49| page = i | url = http://www.oxfordenergy.org/wpcms/wp-content/uploads/2011/03/EV49-Copenhagen2009Failureorfinalwake-upcallforourleaders-BenitoMuller-2010.pdf| format=PDF| publisher=Oxford Institute for Energy Studies | isbn = 978-1-907555-04-6| accessdate =18. mai 2010}}</ref><ref name="NYT-20150525">{{cite news |last=Rudd |first=Kevin |title=Paris Can't Be Another Copenhagen |url=http://www.nytimes.com/2015/05/26/opinion/kevin-rudd-paris-cant-be-another-copenhagen.html |date=25. mai 2015 |work=[[The New York Times]] | accessdate=26. mai 2015 }}</ref> Partene tilknyttet til avtalen (140 land i november 2010)<ref name=unep>{{cite book |date=november 2010 |author=United Nations Environment Programme |chapter=Technical summary |title=The Emissions Gap Report: Are the Copenhagen Accord pledges sufficient to limit global warming to 2&nbsp;°C or 1,5&nbsp;°C? A preliminary assessment (advance copy) |url=http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/pdfs/The_EMISSIONS_GAP_REPORT.pdf |format=PDF |publisher=UNEP website |accessdate=11. mai 2011 |url-status=dead |archiveurl=http://webarchive.loc.gov/all/20101125051326/http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/ |archivedate=2010-11-25 }}This publication is also available in </ref>{{Rp|9|date=november 2012}} hadde som mål å begrense den fremtidige økningen i global temperatur til under 2&nbsp;°C.<ref>{{cite web | date = 30. mars 2010| author=UNFCCC
| title = Decision 2/CP. 15 Copenhagen Accord. In: Report of the Conference of the Parties on its fifteenth session, held in Copenhagen from 7 to 19&nbsp;December&nbsp;2009. Addendum. Part Two: Action taken by the Conference of the Parties at its fifteenth session| page = 5| format=PDF | url = http://unfccc.int/documentation/documents/advanced_search/items/3594.php?rec=j&priref=600005735#beg| publisher=United Nations Office at Geneva, Switzerland
| accessdate =17. mai 2010
}}</ref> Det 16.&nbsp;partsmøtet (COP16) ble avholdt på Cancún i 2010. Det ble fremlagt en avtale, men ikke en bindende traktat, om at partene bør gjøre øyeblikkelige handlinger for å redusere klimagassutslipp for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2&nbsp;°C over førindustrielle temperaturer. De erkjente også behovet for å vurdere å styrke målet om en global gjennomsnittlig økning på 1,5&nbsp;°C.<ref>{{cite web | title = Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on long-term Cooperative Action under the Convention | url = http://unfccc.int/files/meetings/cop_16/application/pdf/cop16_lca.pdf| publisher=PRESIDENCIA DE LA REPÚBLICA, MÉXICO| accessdate =12. januar 2011| page = 2|date=11. desember 2010
}}</ref>
[[Fil:GUSTAVO-CAMACHO-GONZALEZ-L1060274 (23430273715).jpg|thumb|Delegasjonslederne ved klimatoppmøtet i Paris i 2015.]]
Ved klimatoppmøtet i Paris i 2015 (COP&nbsp;21) ble det enighet om en avtale, [[Parisavtalen]], med bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling. Etter at EU ratifiserte avtalen i oktober 2016, ble den [[Ratifisering|ratifisert]] av 55 land, med en utslippsandel på 55&nbsp;% av de globale utslippene, slik at den begynte å gjelde fra 4.&nbsp;november 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Paris Climate Agreement to enter into force on 4 November|avis=United Nations Sustainable Development|url=http://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2016/10/paris-climate-agreement-to-enter-into-force-on-4-november/|besøksdato=2016-10-07|dato=2016-10-05|språk=en-US}}</ref> Parisavtalens mål er at de globale utslippene raskest mulig skal synke. Formål med avtalen er å:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-115-s-20152016/id2498557/sec2|tittel=Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen|besøksdato=2017-06-01|forfattere=|dato=2016-04-28|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> 

# holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2&nbsp;°C sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5&nbsp;°C;
# øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare;
# gjøre finansieringsstrømmer forenlige med en klimarobust lavutslippsutvikling.

I andre halvdel av [[21. århundre|det 21. århundre]] er det et mål om netto nullutslipp, det vil si at menneskeskapte utslipp ikke skal være større enn naturens opptak av klimagasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/paris-avtalen-om-klima-vedtatt/id2467187/|tittel=Paris-avtalen om klima vedtatt|besøksdato=2016-04-22|dato=2015-12-14|fornavn=|etternavn=Klima- og miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Vitenskapelig diskusjon ===
Det pågår en diskusjon gjennom publisering av fagfellevurderte vitenskapelige artikler som vurderes av forskere som arbeider i de aktuelle feltene som deltar i [[FNs klimapanel]]. Den vitenskapelige enighet fra og med 2013 er angitt i [[IPCCs femte hovedrapport]], som fastslår at «det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har vært den dominerende årsak til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet».<ref name="ipcc">{{Kilde www | forfatter= IPCC | tittel = Detection and Attribution of Climate Change / Summary for Policymakers | url = http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/ | sitat = «It is extremely likely that human influence has been the dominant cause of the observed warming since the mid-20th century» (page 15) and «In this Summary for Policymakers, the following terms have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: (...) extremely likely: 95–100%» (page 2).
 }}, in {{Harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}.</ref> En rapport fra 2008 fra det amerikanske [[National Academy of Sciences]] sier at de fleste forskere da var enige om at den observerte oppvarmingen de siste tiårene skyldes hovedsakelig menneskelige aktiviteter som øker mengden av [[klimagass]]er i atmosfæren.<ref name=nrc2008>{{cite web| year = 2008| title = Understanding and Responding to Climate Change| publisher = Board on Atmospheric Sciences and Climate, US National Academy of Sciences| author = NRC| page = 2| url = http://dels.nas.edu/resources/static-assets/materials-based-on-reports/booklets/climate_change_2008_final.pdf| accessdate = 9. november 2010| archive-date = 2019-09-06| archive-url = https://web.archive.org/web/20190906090311/http://dels.nas.edu/resources/static-assets/materials-based-on-reports/booklets/climate_change_2008_final.pdf| url-status = yes}}</ref> I 2005 uttalte [[Royal Society]] at mens det overveldende flertall av forskere var enige om hovedpunktene, var det noen individer og organisasjoner som motsatte seg konsensusen om nødvendigheten av hastetiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Disse har forsøkt å undergrave vitenskapen og arbeidet til FNs klimapanel.<ref name="royal society misleading arguments">{{cite book |date=13. april 2005 | author=Royal Society
| contribution=Letter from The Royal Society: A GUIDE TO FACTS AND FICTIONS ABOUT CLIMATE CHANGE: Misleading arguments: Many scientists do not think that climate change is a problem. Some scientists have signed petitions stating that climate change is not a problem. ...   There are some individuals and organisations, some of which are funded by the US oil industry, that seek to undermine the science of climate change and the work of the IPCC. They appear motivated in their arguments by opposition to the United Nations Framework Convention on Climate Change and the Kyoto Protocol, which seek urgent action to tackle climate change through a reduction in greenhouse gas emissions.| title=Economic Affairs – Written Evidence| series=The Economics of Climate Change, the Second Report of the 2005–2006 session, produced by the UK Parliament House of Lords Economics Affairs Select Committee |url=http://www.publications.parliament.uk/pa/ld200506/ldselect/ldeconaf/12/12we24.htm
|publisher=UK Parliament website|accessdate=9. juli 2011}} This document is also available in [http://royalsociety.org/Facts-and-fictions-about-climate-change/ PDF format]</ref> I tillegg har nasjonale vitenskapsakademier oppfordret verdens politiske ledere til å kutte de globale utslippene.<ref>{{cite web| date = mai 2009| author = Academia Brasileira de Ciéncias (Brazil), Royal Society of Canada, Chinese Academy of Sciences, Académie des Sciences (France), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (Germany), Indian National Science Academy, Accademia Nazionale dei Lincei (Italy), Science Council of Japan, Academia Mexicana de Ciencias, Russian Academy of Sciences, Academy of Science of South Africa, Royal Society (United Kingdom), National Academy of Sciences (United States of America)| title = G8+5 Academies’ joint statement: Climate change and the transformation of energy technologies for a low carbon future| url = http://www.nationalacademies.org/includes/G8+5energy-climate09.pdf| publisher = US National Academies website| accessdate = 5. mai 2010| archive-date = 2010-02-15| archive-url = https://web.archive.org/web/20100215171429/http://www.nationalacademies.org/includes/G8+5energy-climate09.pdf| url-status = yes}}</ref>

I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser.<ref>{{cite journal|author=John Cook et al|url=https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/11/4/048002/meta|title=Consensus on consensus: a synthesis of consensus estimates on human-caused global warming|accessdate=21. juli 2016|date=13. april 2016|journal=Environmental Research Letters|volume=11|issue=4|doi=10.1088/1748-9326/11/4/048002|pages=048002}}</ref> Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.<ref name="The MIT Press"/><ref name=AQAonAAPG>{{cite journal|author=Julie Brigham-Grette|title=Petroleum Geologists' Award to Novelist Crichton Is Inappropriate|journal=[[Eos (journal)|Eos]]|volume=87|issue=36|quote=The AAPG stands alone among scientific societies in its denial of human-induced effects on global warming.|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2006EO360008/abstract|date=september 2006|accessdate=23. januar 2007|format=PDF|ref=harv|display-authors=etal|doi=10.1029/2006EO360008|bibcode=2006EOSTr..87..364B|pages=364}}</ref>

=== Diskusjon i det offentlige og i massemedia ===
{{Hoved|Klimaskepsis}}

[[Fil:Polar Bear AdF.jpg|mini|Redusert havis på [[Nordpolen]] og mulige vanskelige leveforhold for [[isbjørn]] er blitt et symbol på klimaendringene.{{byline|Arturo de Frias Marques}}]]

Kontroversene om den globale oppvarmingen refererer til en rekke uenigheter, vesentlig mer omtalt i massemedia enn i den vitenskapelige litteraturen,<ref>{{Cite journal| first1 = M.| first2 = J. | title = Balance as bias: global warming and the US prestige press| last1 = Boykoff | journal = Global Environmental Change Part A | volume = 14| issue =  2 | pages = 125–136 | date = juli 2004 | doi = 10.1016/j.gloenvcha.2003.10.001| last2 =  Boykoff}}</ref><ref name="merchants_doubt">{{cite book | title=Merchants of Doubt: How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming | first1=Naomi | last1=Oreskes | author1-link = Naomi Oreskes| first2=Erik | last2=Conway | publisher=Bloomsbury Press | edition=first | isbn=978-1-59691-610-4}}</ref> vedrørende natur, årsaker og konsekvenser av global oppvarming. De omstridte problemene omfatter årsakene til økning av den globale gjennomsnittstemperaturen, spesielt siden midten av 1900-tallet, enten denne trenden er enestående eller innenfor normale klimatiske variasjoner, om menneskeheten har bidratt betydelig til den, og om økningen helt eller delvis skyldes feilmålinger. Andre uenigheter gjelder estimater for klimafølsomhet, spådommer om ytterligere oppvarming, og hva konsekvensene av den globale oppvarmingen vil bli.

I 1990 hadde amerikanske konservative tenketanker begynt å utfordre legitimiteten til global oppvarming som et sosialt problem. De utfordret de vitenskapelige bevisene, hevdet at global oppvarming vil ha fordeler, og hevdet at de foreslåtte løsningene vil gjøre mer skade enn godt.<ref>Aaron M. McCright and Riley E. Dunlap, «Challenging Global Warming as a Social Problem: An Analysis of the Conservative Movement's Counter-Claims», ''Social Problems'', November 2000, Vol. 47 Issue 4, pp 499–522 [http://www.jstor.org/pss/3097132 in JSTOR]</ref> Noen mennesker tviler på aspekter ved klimaendringer.<ref name="royal society misleading arguments"/><ref>{{cite web| date = juli 2009| author = Weart, S.| title = The Public and Climate Change (cont.&nbsp;– since 1980). Section: After 1988| url = http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| publisher = American Institute of Physics website| accessdate = 5. mai 2010| archive-date = 2010-05-04| archive-url = https://web.archive.org/web/20100504184516/http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| url-status = yes}}
* {{cite web
 |date        = udatert
 |author      = SEPP
 |title       = Frequently Asked Questions About Climate Change
 |url         = http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080511011611/http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
 |archivedate = 11. mai 2008
 |publisher   = Science & Environmental Policy Project (SEPP) website
 |accessdate  = 5. mai 2010
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato  = 2010-05-05
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080511011611/http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
 |arkivdato   = 2008-05-11
 |url-status  = død
}}</ref> Organisasjoner som [[Libertarianisme|libertarianske]] Competitive Enterprise Institute, konservative kommentatorer, og noen selskaper som [[Exxon Mobil]] har utfordret IPCCs klimascenarier, finansiert forskere som er uenige med den vitenskapelige konsensus, og følger sine egne projeksjoner av de økonomiske kostnadene av strengere kontroll.<ref>{{Cite news| last = Begley| first = Sharon| title = The Truth About Denial|work=Newsweek| date = 13. august 2007| url = http://www.newsweek.com/id/32482|accessdate =13. august 2007}}</ref><ref>{{cite web| title = Royal Society tells Exxon: stop funding climate change denial| url = https://www.theguardian.com/environment/2006/sep/20/oilandpetrol.business| first = David
| last = Adams| work= The Guardian |location=London | date = 20. september 2006| accessdate =9. august 2007}}</ref><ref name="MSNBC 01-12">{{Cite news| title = Exxon cuts ties to global warming skeptics| url = http://www.msnbc.msn.com/id/16593606
| publisher=MSNBC| date = 12. januar 2007| accessdate =2. mai 2007}}</ref><ref>{{Cite news| title = Report: Big Money Confusing Public on Global Warming| url = http://abcnews.go.com/Technology/Business/story?id=2767979&page=1| last = Sandell
| first = Clayton| publisher=ABC| date = 3. januar 2007| accessdate =27. april 2007}}</ref> På den annen side har noen av petroleumsselskapene redusert sin innsats i de siste årene,<ref>{{Cite news| url = http://www.usatoday.com/weather/climate/globalwarming/2007-05-18-greenpeace-exxon_N.htm| title = Greenpeace: Exxon still funding climate skeptics
| date = 18. mai 2007|work=USA Today| agency=[[Reuters]]| accessdate =21. januar 2010}}</ref> eller til og med tatt til orde for en politikk for å redusere den globale oppvarmingen.<ref>{{Cite press release
| url = http://www.csrwire.com/press/press_release/23395-Global-Warming-Resolutions-at-U-S-Oil-Companies-Bring-Policy-Commitments-from-Leaders-and-Record-High-Votes-at-Laggards| title = Global Warming Resolutions at U.S. Oil Companies Bring Policy Commitments from Leaders, and Record High Votes at Laggards| date = 13. mai 2004| publisher=Ceres| accessdate =4. mars 2010}}</ref> De internasjonale oljeselskapene har begynt å erkjenne at klimaendringer eksisterer, og er forårsaket av menneskelige aktiviteter og forbrenning av fossilt brensel.<ref>{{cite web|title=Oil Company Positions on the Reality and Risk of Climate Change|url=http://www.uwosh.edu/es/climate-change/oil-company-positions-on-the-reality-and-risk-of-climate-change|website=Environmental Studies|publisher=University of Oshkosh - Wisconsin|accessdate=27. mars 2016}}</ref>

=== Meningsmålinger ===
Folks reaksjoner på global oppvarming og bekymring for dens effekter er økende. En global rapport fra 2015 utført av [[Pew Research Center]] viste at en [[median]] på 54&nbsp;% anser dette som «et svært alvorlig problem». Det er betydelige regionale forskjeller, med amerikanere og kinesere (med økonomier som er ansvarlig for [[Liste over land etter karbondioksidutslipp|de største årlige CO<sub>2</sub> utslipp]]) blant de minst bekymrede.<ref>{{cite web|first1=Bruce|last1=Stokes|first2=Richard|last2=Wike|first3=Jill|last3=Carle|title=Global Concern about Climate Change, Broad Support for Limiting Emissions: U.S., China Less Worried; Partisan Divides in Key Countries|date=5. november 2015|url=http://www.pewglobal.org/2015/11/05/global-concern-about-climate-change-broad-support-for-limiting-emissions/|website=Pew Research Center|access-date=18. juni 2016}}</ref>

Verdens befolkning, eller i det minste folk i økonomisk utviklede regioner, ble for alvor klar over problemet med den globale oppvarmingen mot slutten av 1980-årene. Meningsmålingsinstitutter begynte å følge med på folks synspunkter om emnet, hovedsakelig først i USA.<ref>{{cite web| date = februar 2015| author = Weart, S.| title = The Public and Climate Change (cont.&nbsp;– since 1980). Section: after 1988| url = http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| publisher = American Institute of Physics website| accessdate = 18. august 2015| archive-date = 2010-05-04| archive-url = https://web.archive.org/web/20100504184516/http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| url-status = yes}}</ref> Den lengste konsistente opinionsundersøkelsen er foretatt av Gallup i USA, der en har funnet relativt små endringer blant folk. Det vil si rundt 10&nbsp;% endring i årene 1998–2015 i oppfatning av hvor alvorlig global oppvarming er, men med økende [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] mellom dem som er bekymret og dem som er likegyldige.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/1615/environment.aspx |title=Environment| publisher=Gallup |year=2015 | accessdate=18. august 2015}}</ref>

Den første store verdensomspennende meningsmålingen ble utført av Gallup i årene 2008–2009 i 127 land. Undersøkelsen viste at rundt 62&nbsp;% av alle mennesker over hele verden sa at de visste om global oppvarming. I de avanserte industrilandene i Nord-Amerika, Europa og Japan, var det 90&nbsp;% eller flere som visste om global oppvarming (97&nbsp;% i USA og 99&nbsp;% i Japan), i mindre utviklede land, særlig i Afrika, var det færre enn en fjerdedel visste om dette, selv om mange hadde lagt merke til at det lokale været forandrer seg. Blant de som visste om global oppvarming, var det en stor variasjon mellom landene i oppfatningen av om oppvarmingen var et resultat av menneskelig aktivitet.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/117772/Awareness-Opinions-Global-Warming-Vary-Worldwide.aspx|title=Awareness, Opinions about Global Warming Vary Worldwide| last=Pelham | first=Brett | publisher=Gallup |year=2009 | accessdate=18. august 2015}}</ref>

Etter 2010 har 111 land vært med i undersøkelsen, hvoretter Gallup har fastslått at det var en betydelig nedgang siden 2007–2008 i antall amerikanere og europeere som så på global oppvarming som en alvorlig trussel. I USA var det bare litt over halvparten av befolkningen (53&nbsp;%) som nå så på dette som en alvorlig bekymring for enten dem selv eller deres familier. Dette var 10 prosentpoeng lavere enn ved tilsvarende meningsmåling i 2008 (63&nbsp;%). Latin-Amerika hadde den største økningen i bekymring. Her var det 73&nbsp;% som så på den globale oppvarmingen som en alvorlig trussel mot deres familier.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/147203/Fewer-Americans-Europeans-View-Global-Warming-Threat.aspx |title=Fewer Americans, Europeans View Global Warming as a Threat| last=Pugliese | first=Anita | publisher=Gallup | date=20. april 2011 | accessdate=22. april 2011}}</ref> Denne globale opinionsundersøkelsen viste også at folk anså det som mer sannsynlig å tilskrive den globale oppvarmingen menneskelig aktivitet enn naturlige årsaker, bortsett fra i USA, hvor nesten halvparten (47&nbsp;%) av befolkningen tilskriver global oppvarming naturlige årsaker.<ref>
{{cite web
| last = Ray
| first = Julie
|author2=Anita Pugliese
| title = Worldwide, Blame for Climate Change Falls on Humans
| work=Gallup.Com
| date = 22. april 2011
| accessdate =3. mai 2011
| url = http://www.gallup.com/poll/147242/Worldwide-Blame-Climate-Change-Falls-Humans.aspx
| quote = People nearly everywhere, including majorities in developed Asia and Latin America, are more likely to attribute global warming to human activities rather than natural causes. The U.S. is the exception, with nearly half (47%) – and the largest percentage in the world – attributing global warming to natural causes.
}}
</ref>

I en undersøkelse fra mars–mai i 2013 av [[Pew Research Center]] der mennesker i 39 land ble spurt om globale trusler, var ifølge 54&nbsp;% av de spurte den globale oppvarmingen på toppen av det som oppfattes som globale trusler.<ref>{{cite web|publisher=Pew Research Center for the People & the Press|title= Climate Change and Financial Instability Seen as Top Global Threats|url=http://www.pewglobal.org/2013/06/24/climate-change-and-financial-instability-seen-as-top-global-threats/}}</ref> I en undersøkelse fra januar 2013 fant Pew Research Center at 69&nbsp;% av amerikanerne sier at det er solide bevis for at jordas gjennomsnittstemperatur har blitt varmere i løpet av de siste tiårene, opp seks prosentpoeng siden november 2011, og 12 prosentpoeng siden 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20130515145510/http://www.pewresearch.org/2013/04/02/climate-change-key-data-points-from-pew-research/ Climate Change: Key Data Points from Pew Research | Pew Research Center]</ref>

En undersøkelse fra 2010 i 14 industrialiserte land viste at [[Klimaskepsis|skepsisen]] omkring farene ved global oppvarming var høyest i Australia, Norge, New Zealand og USA, i den rekkefølgen, noe som korrelerer positivt med [[Liste over land etter karbondioksidutslipp|per capita utslipp av karbondioksid]].<ref>{{cite journal|last1=Tranter|first1=Bruce|last2=Booth|first2=Kate|title=Scepticism in a Changing Climate: A Cross-national Study|journal=Global Environmental Change|date=juli 2015|volume=33|pages=54–164|doi=10.1016/j.gloenvcha.2015.05.003}}</ref>