Redigerer Gjøvik (avsnitt)

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Gjøvik med Hovdetoppen, Bergstoppen og Tranbergtoppen sett fra Fredevika.JPG|Gjøvik er toppenes by. Til venstre ser vi [[Hovdetoppen]] sentralt i byen, røyken i forgrunnen er vanndamp fra Hunton. Midt i bildet ligger Bergstoppen, hvor det hvert år arrangeres et toppløp opp fra sentrum. Til høyre er Tranbergtoppen. I forgrunnen ses gressletta i Fredevika.
Fil:Gjøvik sentrum sett fra Hovdetoppen.JPG|Gjøvik sentrum sett fra ruinene av Hovdetoppen restaurant.
Fil:Huntonelva ved brua inn til Gjøvik Gård.JPG|Gjøvik ble skapt av og ved [[Hunnselva]], og fremdeles holder mye av næringslivet til i gamle industrilokaler som ble reist langsetter elva. Fra brua over til Gjøvik gård kan man nesten alltid få øye på fossekallen vinterstid.
Fil:Sembrafurualleèn ved Gjøvik gård.jpg|Inn fra Strandgata ankommer man Gjøvik gård via en storslagen allé bestående av [[sembrafuru]]. Sammen med denne innflytteren fulgte en artig fugl, [[nøttekråke|nøttekråka]], som har de næringsrike frøene i konglene som favorittkost. I kongleår skaper denne fuglen liv og røre på Gjøvik gård.
Fil:Skateboard-anlegg i Jernbaneparken på Gjøvik 4.jpg|Det nye skateboardanlegget i Jernbaneparken er det største i Mjøsregionen.
Fil:Mustad fabrikkanlegg eller næringshage ved Gjøvik.JPG|Fabrikklokalene til [[O. Mustad & Søn]] er omgjort til næringshage, og huser en mengde forskjellige bedrifter. Fra 1. april 2014 blir all fiskekrok produsert ved bedriftens anlegg i Kina og Portugal, kun trådtrekkeriet i [[Hunndalen]] og krokselskapets adminsitrasjon i Brusveen forble på Gjøvik.
Fil:Oppland Metall i Dalborgmarka på Gjøvik.jpg|Oppland Metall AS er en av byens mange viktige industribedrifter. Metall blir stadig dyrere å utvinne fra gruver, for kopper er utvinningsgrad i dag 0,2-0,4 prosent. Til sammenligning lå denne på 18-20 prosent på midten av 1800-tallet. Metallgjenvinning er derfor ei næring som har framtida for seg.
Fil:CC Mart'n Gjøvik, Norway.jpg|Gjøvik er innlandets ledende handelsby og huser bl.a. [[CC Gjøvik]], det største kjøpesenteret mellom Oslo og Trondheim. Senteret ligger på ei utfylling i Mjøsa sentralt i byen, der tidligere Gjøvik Bruk holdt til.
Fil:Gågata eller Storgata i Gjøvik - 2.JPG|Det meste av Storgata er regulert til gågate. Til byens hundreårsjubileum i 2011 fikk Storgata belegningsstein bestående av betongheller og brustein.
Fil:Kvite gamle trehus i Øvre Torvgate på Gjøvik.JPG|Det er ikke mange igjen av de sjarmerende hvite trehusene som i sin tid gav Gjøvik tilnavnet "Den hvite by ved Mjøsa", men i Øvre Torvgate finner man fremdeles ett og annet eksemplar.
Fil:Øvre Torvgate 24 på Gjøvik-5.JPG|Øvre Torvgate 24 er et vakkert eksempel på den gamle trearkitekturen i byen. Bygget huser i dag Gjøvik arbeidersamfund og Gamletorvet spiseri.
Fil:Vingården i Jernbanegata 2 på Gjøvik.JPG|[[Vingården]] er bygget i jugendstil og står som en verdig representant for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene. I dag er tårnarkitekturen forlatt som et kjennetegn for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil.
Fil:Norli bokhandel i Storgata på Gjøvik.JPG|Enkelte kilder{{Hvem}} sier at det er en sammenhengende bokhandlerhistorie for Bodding/Landmark/Norli-bokhandelen siden faren til [[Paul Olaf Bodding]] etablerte den på 1800-tallet, opprinnelig i [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bodding-g%C3%A5rden_i_Storgata_17_p%C3%A5_Gj%C3%B8vik_i_1883.jpg "Bodding-gården"] i Storgata 17.
Fil:Steinerskolen på Gjøvik.JPG|[[Steinerskolen Gjøvik / Toten|Steinerskolen]] på Gjøvik i Østre Totenveg 14.
Fil:Vitensenteret på Gjøvik.jpg|Vitensenteret Innlandet ligger i de gamle lokalene etter Holmen Brænderi, og er et teknologisk opplevelsessenter for lekne mennesker i alle aldre.
Fil:Inngankspartiet til Gjøvik Olympiske Fjellhall-2.JPG|Inngangspartiet til [[Gjøvik olympiske fjellhall]], som ble bygget til vinterlekene i 1994.
Fil:Akebakken ved Bergstoppen.jpg|Akebakken ved Bergstoppen ligger i solhellinga og er et populært utfluktsmål. Den holdes preparert med tråkkemaskin og har egen kuleløype. Bergstoppen er en av byens tre markante topper, og den høyeste av disse, 434 moh. Kommunikasjonstårnet på selve toppen ses til venstre, et kjent landemerke.
Fil:Bassengparken.JPG|Bassengparken er Gjøviks første større park, og utmerker seg med de mange vakre hengebjørkene. Dammen, som er på størrelse med et lite tjern, har en god bestand av [[småsalamander]].
Fil:Mjøspromenaden.jpg|Mjøspromenaden strekker seg ca. 3&nbsp;km hver veg nord og sør for Hunnselva, men nordover ligger den stort sett på baksida av RV. 4. Sørover derimot får man god kontakt med Mjøsa, og den ble etablert her på fyllmasser fra [[Gjøvik Olympiske Fjellhall|Fjellhallen]] for å komme på utsiden av flishoggeriet på Huntonstranda.
Fil:Furuer etter Mjøsa ved Rambekk på Gjøvik.JPG|I tidligere tider var det kjempefuruene som rådde etter Mjøsstranda på Gjøvik, i dag er det kun bevart et lite strekke med denne naturtypen mellom Rambekkvika og Bondelia. Her befinner seg også [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Furu_440_cm_omkrets_i_brysth%C3%B8yde_ved_Rambekk_p%C3%A5_Gj%C3%B8vik.JPG Norges 15. største furu målt i omkrets], med 460&nbsp;cm nederst på stammen og 448&nbsp;cm to meter oppe på stammen. Volumet er åtte ganger så stort som et vanlig furutre.<ref>Oppland Arbeiderblad torsdag 15. oktober 2015.</ref>
Fil:Berlinmuren med RV. 4 ved Engelandsvika i Gjøvik - Riksveg 4.JPG|Ved byggingen av Riksveg 4 nordfra ble denne lagt helt nede i strandsona ved Engelandsvika, til tross for lokal motstand på 1970-tallet. På folkemunne går denne utbyggingen under betegnelsen "Berlinmuren", da den ligger som en barriere mellom [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] og Mjøsa.
Fil:Fredevika på Gjøvik under flommen 2013-5.JPG|Da Gjøvik er en åssideby er det stort sett kun de områdene som består av gamle industrifyllinger ut i Mjøsa som er utsatt for flom, her fra Fredevika under flommen 2013.
Fil:Ender ved Huntonstranda i Mjøsa sett mot sør.jpg|Utsyn fra Mjøspromenaden ved Huntonstranda, hvor Mjøsa vier seg ut mot sør.
Fil:Øvre Gjøvik gård.jpg|Øvre Gjøvik gård gav i sin tid navn til Gjøvik by. Bygningen er oppført som en midtkammerbygning i ca. 1700. Av gården, beliggende på Kallerud, er kun tunet tilbake i dag.
Fil:Skybergstua på Gjøvik.JPG|Skybergstua på Gjøvik gård er trolig Gjøviks eldste boligbygning<ref name=Norland />. Bygningen har fått navnet Skybergstua etter bryggerimester Skyberg, som var den siste brennerimester ved Holmen Brænderi som bodde i huset. Huset ble flyttet til Gjøvik gård i 1993.
Fil:Husmannsplass fra Nysveen, Vardal, ved Eiktunet friluftsmuseum på Gjøvik.JPG|Husmannsplassen Nysveen ligger på Eiktunet friluftsmuseum rett ovenfor byen. Om sommeren henger det bambusstenger på veggen til barna for å fiske [[karuss]] i dammen, som det er flust av under brua og inne i sivet.
Fil:Hus fra Skumsrud, Biri, ved Eiktunet friluftsmuseum - Vinterstemning - 3.JPG|Prestestua på Eiktunet har veggmalerier av [[Peder Aadnes]].
Fil:Gjøvik sjokoladefabrikk-1.JPG|Gjøvik sjokoladefabrikk ligger i øvre del av Storgata, og tilbyr et rikt utvalg av hjemmelaget sjokolade.
Fil:Glassblåser i aksjon ved Gjøvik glassverk.jpg|Glassblåsere i arbeid hos [[Gjøvik Glassverk]] i [[Brennerigata]] vis-à-vis Vitensenteret.
Fil:Den vernede røde telefonkiosken på Gamletorvet på Gjøvik-3.jpg|Den vernede røde telefonkiosken på Gamletorvet.
Fil:Gjøvik fengsel.jpg|Fengslet i Gjøvik.
Fil:Jaffe - Sommerfeldsgate 3 i Gjøvik der den jødiske familien Jaffe bodde og drev butikken Londonbasaren A.jpg|Sommerfeldsgate 3 hvor den jødiske [https://www.oa.no/krig-og-konflikter/mintes-jaffe-familien/s/5-35-31991 familien Jaffe] bodde og drev butikken Londonbasaren. 
</gallery>