Redigerer Drottningholm slott (avsnitt)

==Øvrige bygninger og områder==
===Drottningholmsteatern med Déjeunersalongen===
{{Hovedartikkel|Drottningholms slottsteater|Déjeunersalongen}}
Drottningholmsteatern er et unikt 1700-tallsteater – det best bevarte i verden – med et avansert maskineri som muliggjør dekorvekslinger for åpen scene. De opprinnelige dekorene er nå kopiert og bevart. I tillegg har teateret falluker, bevegelige bølger, lysmaskineri samt vind- og røykapparater som bidrar til å skape forestillingenes stemning. Teaterets scene hører fremdeles til landets dypeste, hele 20 meter. Teateret ble bygd etter initiativ av dronning Lovisa Ulrica, og ble tegnet av Carl Fredrik Adelcrantz. Teateret stod klart i 1766.

[[Déjeunersalongen]] (fransk for frokostsalongen) er en salong i slottsteateret. Salongen ble tegnet i 1791 av Louis Jean Desprez og restaurert siste gang mellom 1998 og 2000 ved Statens fastighetsverk. Nå brukes salongen i ulike festlige tilstelninger som i 2010 da Dronning Silvia innviet utstillingen ''Det dukade blomsterbordet - till fest och till vardags''.

===Teaterplanen===
{{Hovedartikkel|Teaterplanen}}
'''Teaterplanen''' er på tre sider omgitt dels av [[Drottningholms slottsteater]] mot nord og dels av fire fløybygninger, to mot øst og to mot vest. Midt på plassen står marmorstatuen “[[Apollo di Belvedere]]”. Fløybygningene mot øst ble opprinnelig oppført på 1760-tallet og består av “Kyrkpaviljongen” og “Jaktpaviljongen”. Mot vest ligger “Drottningens paviljong” og “Hovmarskalksflygeln” som ble bygd på [[Gustav III]]s tid etter tegninger av arkitekt [[Carl Fredrik Adelcrantz]] respektive [[Carl Christoffer Gjörwell den yngre]], muligens var også teaterarkitekten [[Louis Jean Desprez]] involvert. Samtlige bygninger er [[byggnadsminne]]r og inngår i Drottningholms [[verdensarven|verdensarv]]. I Jaktpaviljongens førsteetasje ligger Teaterboden; slottsteaterets souvenirshop.

===Drottningholms slottsstall===
{{Hovedartikkel|Drottningholms slottsstall}}

[[Drottningholms slottsstall]] ligger like nord for [[Drottningholms slottskyrka]]. Bygningen ble oppført i etapper i 1737 og 1770 og rommer i dag lokaler for [[Högvakten]], den kongelige vaktstyrken. I 1737 ble bygningens laveste del nærmest slottet bygd. Initiativet kom fra [[dronning]] [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika Eleonora]] og oppdraget gikk til arkitekt [[Carl Hårleman]]. Bygningen skulle romme slottets vogner og stall.

<gallery>
Fil:Drottningholms slottsteater 2011b.jpg|[[Drottningholms slottsteater]] med “[[Apollo di Belvedere]]”. 
Fil:Drottningholm Dejeunersalongen 2011a.jpg|[[Déjeunersalongen]] i Drottningholms slottsteater.
Fil:Drottningholms slott Teaterboden 2011.jpg|Teaterboden ligger i Jaktpaviljongen.
Fil:Drottningholms slott vakt 2011z.jpg|Högvakten utenfor [[Drottningholms slottsstall]].
</gallery>

===Kina slott, Confidencen og Lilla Kina===
{{Hovedartikkel|Kina slott|Confidencen, Kina slott|Lilla Kina}}
Den første slottbygningen var en lett paviljong med to fløyer i [[Folkerepublikken Kina|kinesisk]] stil. Bygningene ble oppført på forhånd på Arsenalsgatan i Stockholm i [[lafteverk]] og når alt var klart ble delene fløtet ut til Drottningholm, hvor de ble montert sammen. Arkitektene var sannsynligvis [[Carl Hårleman]] og [[Carl Johan Cronstedt]].<ref>Malmborg (1966), s. 143-144</ref> Paviljongen var da en overraskelse og en bursdagsgave til dronning [[Louise Ulrike av Preussen|Lovisa Ulrika]] fra kong [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]] den 24. juli 1753.

Det nåværende Kina slott, som erstattet den tidligere trepaviljongen fra 1753, er tegnt av [[Carl Fredrik Adelcrantz]]. Det ble påbegynt i 1763 og bygningen stod klar i 1769. Arkitekturen er i grunnen fransk [[rokokko]], men har en eksotisk karakter med kinesiske og orientalske innslag som var høyeste mote.

[[Confidencen (Kina slott)|Confidencen]] er en paviljong nordvest for Kina slott. I Confidensen kunne mat- og serveringsbord løftes opp gjennom golvet i matsalen. Dette innebar at de kongelige kunne spise middag uten at tjenerskapet var tilstede altså ''en confidence''.

Huset ble bygd i 1753 samtidig med det første [[Kina slott]] som bolig for ''bössespännaren'' (jegeren) Maisch. Fra slutten av 1700-tallet ble området kalt for ''Cina boställe'', som da ble utleid på livstid til [[Anna Sophia Hagman]], hertug [[Fredrik Adolf]]s offisielle [[elsker]]inne. Huset ligger i enden av tre av Kina slotts kastanjealléer med adresse [[Kantongatan|Cantongatan]] 11.

===Vakttältet===
{{Hovedartikkel|Vakttältet (Drottningholm)}}
Vakttältet er en bygning i nærheten av [[Kina slott]]. Da [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] overtok [[Drottningholms slott]] i 1777 var Kina slott i flittig bruk av hoffet og det ble nødvendig å ha en bygning for vaktmannskapet. Den nye ''Corps de Garde-byggnaden'' (eller ''Vakttältet'') ble oppført i årene 1781-1782.

Bygningen er tegnet av [[Carl Fredrik Adelcrantz]], som også tegnet Kina slott og det er utformet som et tyrkisk eller romersk soldattelt. Bygningen minner om Kopperteltene i [[Hagaparken]] som ble skapt omtrent samtidig av Louis Jean Desprez.

===Götiska tornet===
{{Hovedartikkel|Götiska tornet}}
Götiska tornet ligger vest for slottets engelsk park. Byggingen startet i 1792 etter tegninger av Louis Jean Desprez, men det ble aldri ferdigstilt på grunn av mordet på Gustav III. Tårnets utforming er et uttrykk for [[romantikken]]s gjennombrudd på andre halvdel av 1700-tallet. Götiska tornet er åttekantet, har tre etasjer og 124 trappetrinn. På toppen er det en [[krenelering]] og bygningen skulle sannsynligvis minne om et antikt forsvarstårn.

===Kinesiska pagoden===
{{Hovedartikkel|Kinesiska pagoden}}
Kinesiska pagoden hører med blant de bygningene som ble planlagt av Gustav III men som aldri ble oppført. Ved ''Floras kulle'', øst for Kina slott skulle en kinesisk pagode bli et sammenbindende ''point de vue'' (sluttpunkt i en siktlinje) mellom kinaanlegget og den engelske parken tvers over Tessins strikte barokkpark. Piper la fram flere forslag, men inget av dem ble utført, ei heller Louis Jean Desprez mer teatermessige pagode, som ble godkjent av kongen ''«Haga den 19 juni 1788»'' ble bygd.<ref>Malmborg (1966), s. 154</ref>

<gallery>
Fil:Kina Slott 2007 Juni.jpg|[[Kina slott]].
Fil:Vakttältet vinter 2012.jpg|[[Vakttältet (Drottningholm)|Vakttältet]].
Fil:Götiska tornet 2008.jpg|[[Götiska tornet]].
Fil:Museum de Vries 2011.jpg|[[Dragonstallet]] / [[Museum de Vries]].
</gallery>

===Dragonstallet og Museum de Vries===
{{Hovedartikkel|Dragonstallet|Museum de Vries}}
Dragonstallet ligger på Drottningholmsmalmen og ble oppført omkring 1816 for det kongelige ''Livregementets dragoner''. Da stallen stod ferdig var det plass for 100 hester. Aktiviteten forsatte til 1921. I 1924 ble Dragonstallet sauefjøs for opp til 250 sauer innkjøpt fra England. Stallinredningen ble revet i 1954 og huset ble bygd om til magasin for ''Kungliga Husgerådskammaren'', som ble der til 1997. Deretter fikk [[Statens fastighetsverk]] bygd om lokalene til Museum de Vries som ble innviet den 14. mai 2001. Her utstilles nå originalskulpturene som tidligere fantes i Drottningholms slottspark, i parken finnes kopier. Museum de Vries drives av ''Drottningholms slottsförvaltning''.

===Drottningholmsmalmen===
{{Hovedartikkel|Drottningholmsmalmen|Långa raden (Drottningholm)}}
Området "Drottningholmsmalmen" ligger like nord for slottet og Ekerövägen. På 1700-tallet var bebyggelsen uregulert og ble i begynnelsen bebodd av de håndverkere og andre som bygde slottet og dets omgivelser og senere av de som trengtes for vedlikeholdet av slottet og hoffets behov for tjenester. I 1782 fikk området [[bystatus]] av Gustav III, som ville oppmuntre næringsdrivende til å etablere seg på stedet. I dag består Malmen for en stor del av privatboliger.

''[[Långa raden]]'' som går parallelt nord for Ekerövägen var fram til 1891 en del av den gamle veien til og fra Stockholm. Her ligger ''[[Kavaljershuset]]'', ''[[Apotekshuset]]'', ''[[Kanslihuset]]'' og ''[[Inspektorsbostaden]]'' som tilhører den svenske staten og siden 1935 er [[Byggnadsminne|bygningsminner]].
Ved Dragonvägen finnes også [[Museum de Vries]] i ''[[Dragonstallet]]''. Noe lenger øst ligger ''[[Hertigarnas stall]]'' og i nord den unike 1960-tallsvillaen ''[[Villa Erskine]]'', tegnet av arkitekten [[Ralph Erskine]] som egen bolig.

===Cantongatan===
{{Hovedartikkel|Kantongatan}}
Cantongatan (staves også ''Kantongatan'') med tilhørende bebyggelse er et historisk område vest for Drottningholms slottspark og nord for Kina slott. Området ble anlagt som et mønstersamfunn på midten av 1700-tallet på initiativ av [[Louise Ulrike av Preussen|Lovisa Ulrika]] og hennes ektemann [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]]. På 1700-tallet ble det lille brukssamfunnet kun kalt ''Drottningholms Hall- och Manufakturrätt'' og her skulle forskjellige ''manufakturer'' jobbe uten [[laug]]stvang. På Kanton ble det etablert en produksjon av elegante produkt som finsmedarbeider, blondeknipling og silkeveveri. Da lå bygningene tett samlet og på eldre kart vises en [[reguleringsplan]] som et enkelt rutenett. I en tid da kinesisk kultur og kunst var høyeste mote skulle navnet ''Kanton'' føre tanken til den kinesiske handelsbyen med samme navn (nå [[Guangzhou]]).<ref>[http://www.kungahuset.se/download/18.124d504108b48b219780003391/DRH+L%C3%A4rarhandledning+200+Kb.pdf Kungahuset: Välkommen till Drottningholm med Din skola! s. 7] {{Wayback|url=http://www.kungahuset.se/download/18.124d504108b48b219780003391/DRH+L%C3%A4rarhandledning+200+Kb.pdf |date=20111208163109 }}, besøkt 29. april 2017.</ref> I dag finnes et titalls hus bevart, disse er modernisert og bebos av privatpersoner.

<gallery>
Fil:Drottningholm Långa raden 2011.jpg|[[Drottningholmsmalmen]],<br> "Långa raden".
Fil:Cantongatan 2011xz.jpg|[[Kantongatan]] mot nord.
Fil:Drottningholm Hemmet 2011.jpg|"[[Hemmet (Drottningholm)|Hemmet]]".
Fil:Drottningholm Grindstugan 2011.jpg|[[Grindstugan (Drottningholm)|Grindstugan]].
</gallery>

===Grindstugan===
{{Hovedartikkel|Grindstugan (Drottningholm)}}
''Grind-'' eller ''bomstugan'', som ligger ved den vestre enden av lindealléns, ble oppført i 1846-1847 etter tegninger av arkitekt Per Axel Nyström eller muligens av Fredrik Wilhelm Scholander. Fram til begynnelsen av 1900-tallet kunne Drottningholms slottsområde nås via to innfartsveier, dels fra nåværende [[Ekerövägen]] og dels via barokkparkens nordre lindeallé. Innkjøringen via lindeallén var sperret av to bommer, en ved [[Drottningholms slottsstall|Slottsstallen]] i øst og en ved lindealléens vestre ende, ikke langt fra [[Kantongatan]], av den grunn ble den sistnevnte også kalt ''Cantonbommen''. Huset leies nå ut som sommerbolig.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sfv.se/sv/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/slott/drottningholm/byggnader_drottningholms_slottsomrade/drottningholm-grindstugan/ |tittel=Statens fastighetsverk om Grindstugan. |besøksdato=2017-04-29 |arkiv-dato=2017-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170419002858/http://www.sfv.se/sv/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/slott/drottningholm/byggnader_drottningholms_slottsomrade/drottningholm-grindstugan/ |url-status=død }}</ref>

===Hemmet===
{{Hovedartikkel|Hemmet (Drottningholm)}}
Hemmet, som ligger nord for Ekerövägen, ble trolig tegnet på 1780-tallet av arkitekt Olof Tempelman og ble [[stattholder]]bolig i 1816. Bygningen fikk en dominerende plassering på en høyde like nord for landeveien. Det skulle fungere som blikkfang i en av flere siktlinjer gjennom den nyanlagte engelske parken. Inspirasjon til den nya bygningen fikk Gustav III på sin Italiareise i 1784. For at den ikke skulle forveksles med stattholderens kanselli, kalles bygningen for ''Hemmet''.

===Drottningholms badhus===
{{Hovedartikkel|Drottningholms badhus}}
Badhuset ligger sør for slottet i et område som på begynnelsen av 1800-tallet ble utformet med løvtrebevokste øyer og kanaler, forbundet med broer samt en liten gangbro som går ut til selve badehuset. Badehuset ble oppført i 1792 på oppdrag fra hertug Karl (siden [[Karl II]]). Drottningholms badhus er trolig det eldste bevarte av sitt slag i Sverige.<ref>Malmborg (1966), s. 212</ref>

===Evert Lundquists ateljémuseum===
{{Hovedartikkel|Evert Lundquists ateljémuseum}}
Evert Lundquists ateljémuseum ligger i den søndre delen av Drottningholms slottspark, sydøst for [[Kina slott]]. Den hvitpussede bygningen i [[jugend]]arkitektur med sine store buede vinduer var opprinnelig maskinhuset, som ble brukt for å forsyne Drottningholms slott med elektrisk kraft på begynnelsen av 1900-tallet. På 1950-tallet gikk man over til vekselstrøm, og huset ble stilt til disposisjon som atelier for [[Evert Lundquist]], som arbeidet her i årene 1953 – 1990. Til å begynne med arbeidet og bodde Lundquist for seg selv i atelieret før familien flyttet etter i 1958 og bosatte seg i huset ved siden av. Etter Lundquists død i 1994 har atelieret med komplett innredning blitt bevart som et museum. Alt står igjen slik det var da han forlot atelieret i 1993. Her vises oljemalerier, kulltegninger og [[koldnålsradering]]er av Evert Lundquist samt oljemalerier av hans hustru kunstneren Ebba Reutercrona (1911–1998), foruten akvareller av sønnen Manne og en skulptur og et oljemaleri av sønnen Hymme. Evert Lundquists ateljémuseum inngår i [[verdensarven]] Drottningholm.<ref>{{Kilde www |url=http://evertlundquistsateljemuseum.se/site/# |tittel=Evert Lundquists ateljémuseum. |besøksdato=2017-04-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170217143032/http://evertlundquistsateljemuseum.se/site/# |arkivdato=2017-02-17 |url-status=død }}</ref>

<gallery>
Fil:Canongatan 11, 2011.jpg|[[Lilla Kina]]
Fil:Badhuset Drottningholm 2012.jpg|[[Drottningholms badhus]]
Fil:Evert Lundquist atelje 2011.jpg|[[Evert Lundquists ateljémuseum]], bygning
Fil:Evert Lundquists ateljé 2012 05.jpg|Evert Lundquists ateljémuseum, interiør
</gallery>