Redigerer Berlin (avsnitt)

== Transport ==
[[Fil:Hauptbahnhof Berlin.jpg|miniatyr|[[Berlin Hauptbahnhof|Hauptbahnhof]] ble åpnet i 2006 og er med hensyn til passasjerer Tysklands fjerde største jernbanestasjon.]]

Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem.

=== Kollektivtransport og jernbane ===
Berlins kollektivtransportsystem omfatter [[Berlins undergrunnsbane]] (U-Bahn) med ni linjer, [[Berlins forstadsbaner]] (S-Bahn) med 15 linjer og [[Berlins sporvei]] med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH – et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet [[Berliner Verkehrsbetriebe|BVG]].

[[Fil:U-Bahn Berlin Landwehrkanal.JPG|miniatyr|[[Berlins undergrunnsbane|U-Bahn]] krysser [[Landwehrkanal]]. {{Byline|Lienhard Schulz}}]]

Berlins hovedjernbanestasjon er [[Berlin Hauptbahnhof]] som ble åpnet sommeren [[2006]]. Med {{formatnum:300000}} passasjerer daglig er den Tysklands fjerde største etter jernbanestasjonene i [[Hamburg Hauptbahnhof|Hamburg]], [[München Hauptbahnhof|München]] og [[Frankfurt Hauptbahnhof|Frankfurt]].

Gjennom sentrum av byen går det en stor jernbanelinje i øst-vest-retning ([[Berliner Stadtbahn]]) som gir plass både til S-Bahn og regional- og langdistansetrafikk. Langs denne ligger de fleste av byens større jernbanestasjoner, deriblant [[Berlin-Charlottenburg stasjon|Berlin-Charlottenburg]], [[Berlin Zoologischer Garten stasjon|Berlin Zoologischer Garten]], Berlin Hauptbahnhof, [[Friedrichstraße stasjon|Friedrichstraße]], [[Alexanderplatz stasjon|Alexanderplatz]] og [[Berlin Ostbahnhof]]. To jernbanetunneler krysser byens sentrum i retning sør-nord: S-banetunnelen via [[Potsdamer Platz stasjon|Potsdamer platz]], Friedrichstraße og [[Nordbahnhof stasjon|Nordbahnhof]], og den nye jernbanetunnelen for fjern- og regionaltrafikk under [[Tiergarten]] til Hauptbahnhof.

=== Lufthavner ===
[[Fil:Berlin Brandenburg Airport at night.jpg|miniatyr|venstre|Berlin Brandenburg lufthavn.]]

[[Berlin Brandenburg lufthavn]] ble bygget ut for å bli Berlins nye hovedflyplass ble åpnet 2020 etter mange utsettelser. Berlin Brandenburg lufthavn ble anlagt like sør for den eksisterende Schönefeld og dimensjonert for 36 millioner passasjerer. Schönefeld, som nå heter Berlin Brandenburg lufthavn, ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg. Tegel flyplass ble kort efter lagt ned. 

Frem 2008 kunne en tredje flyplass medregnes: Den tradisjonsrike Tempelhof lufthavn, som lenge var den viktigste, men som hadde for korte rullebaner for moderne passasjerfly og sikkerhetsforskrifter. Tempelhof er kjent som «alle moderne lufthavners mor» og fikk sin nåværende form i 1930-årene. Den var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. ett fly i minuttet på Tempelhof. Andre fly landet på Tegel og Gatow. Da Tempelhof gikk ut av bruk ble et åpent område på 3000 dekar liggende ubrukt og tatt i bruk som park og friområde. Berlins myndigheter kjøpte område i 2009 med sikte på å drive byutvikling.

Berlins første flyplass ble åpnet i 1909 som [[Johannisthal flyplass|Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof]]. På Tempelhof var det bare [[luftskip|zeppelinere]] på den tiden. I 1923 overtok Tempelhof for Johannisthal som hovedflyplass for moderne motorfly.

[[Fil:Berlin Buch lub 2022-05-31 Bundesautobahn A10.jpg|miniatyr|Autobahn. {{Byline|Lukas Beck}}]]

Få andre storbyer, om noen, har hatt så mange flyplasser i sin nærhet. Etter Tysklands gjenforening er bare noen få tatt i militær bruk av tyske myndigheter, men mange av dem har småflytrafikk.

=== Autobahn ===
I Berlin er de indre bydelene, hovedsakelig i den vestlige delen, omgitt av bymotorveien A 100 i en halvsirkel. Et nytt avsnitt mot [[Treptow]] i øst er under bygging (2023) og et siste avsnitt videre mot [[Lichtenberg]] er planlagt, men omstridt. 

Fra A 100 finnes følgende motorveier ut av byen:

* A 111 i retning nordvest (Hamburg og Rostock)
* A 113 i retning sydøst (Dresden og Cottbus)
* A 115 i retning sydvest (Hannover og Leipzig)
* A 114 i retning nord

Berliner Ring (A 10) omgir hele Berlin utenfor bygrensene.

[[Fil:Westhafen (Berlin) Administration Building.jpg|miniatyr|Vesthavnen.]]

=== Kanalskipsfart ===
Berlin ligger i sentrum av et omfattende nettverk av kanaler, og er Tysklands nest største kanalhavneby. Det er tre kanaler inn i Berlin som brukes til skipsfart. I tillegg kommer forbindelsen over Havel, [[Elbe-Havelkanalen]] og [[Mittellandkanal|midtlandskanalen]] til Elben og Nordsjøen samt [[Weser]] og [[Rhinen]]. [[Oder-Havel-kanalen]] forbinder Berlin blant annet gjennom [[Berlin-Spandau skipskanal]] med den nedre [[Oder]] og Østersjøen. Mindre utbygget er kanalen Spree-Oder som forbinder Berlin med den øvre Oder og fører til [[Schlesien]].

Byen har fire kanalhavner: Østhavnen, Neukölln, Sydhavnen og Vesthavnen. Vesthavnen ligger i [[Moabit]] i den indre byen og er den største og viktigste.
{{clear}}