Redigerer Angrepet på Norge i 1940 (avsnitt)

== Alliert engasjement på norsk side ==
[[File:Two British soldiers captured by Rognan.jpg|thumb|Britiske soldater i tysk fangenskap ved Rognan, 27. mai]]
[[File:War graves Lesjaverk.JPG|thumb|Britiske krigsgraver ved [[Lesjaverk kirke]].]]
Midt på dagen 9. april fløy [[Short Sunderland L2167|et britisk rekognoseringsfly]] over Oslo. Flyet ble skutt ned av tyske jagerfly i det som var den første trefningen mellom allierte og tyske styrker i kampen om Norge.

[[Otto Ruge]] sendte telegram til Storbritannia med anmodning om hjelp 13. april.<ref>http://www.nrk.no/fordypning/sviktet-av-de-allierte-1.12237451</ref> Ruge brukte blant annet [[Frank Foley]]s radiosender for å komme i kontakt med London. 

Britiske styrker gikk i land i Salangen i Troms ettermiddagen 14. april og i Namsos i mørket natt til 15. april. Den britiske millitærattache oberstløytnant King-Salter og den franske militærattache major Bertrand-Vignes kom til Ruges hovedkvarter 15. april fra krigen i Finland.<ref name="Tamelander" /><ref>Reid, Margaret og  [[Leif C. Rolstad]] (1980):[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906016 ''April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok.'' Gyldendal forlag] ISBN 978-82-05-12148-5</ref>

Storbritannia og Frankrike sendte styrker for å hjelpe den norske motstanden, til [[Åndalsnes]], [[Namsos]] og [[Narvik]]. Dessuten sendte britene noen få fly til Norge, blant annet en skvadron [[Gloster Gladiator]] fly som opererte fra [[Lesjaskogsvatnet]], videre [[Gloster Gladiator]] fra [[Bodø]] samt [[Hurricane]] på [[Bardufoss]]. På [[Setnesmoen]] ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister.<ref name="Haavardsholm" /> Dessuten deltok en del [[Blackburn Skua]] blant annet fra baser i Storbritannia. Den første allierte planen var å gjenerobre [[Trondheim]] og [[Narvik]]. Tanken var å stenge malmtransporten fra Narvik og samtidig kontrollere Norge nord for Trondheim. På Narvik-avsnittet holdt 6. divisjon fronten i påvente av forsterkninger.

Planen for Trondheim-avsnittet var en stor knipetangsmanøver via Åndalsnes og Namsos. I alt ble det landsatt 11.000 soldater på Åndalsnes og i Namsos, sammenlignet med opp mot 50.000 norske mobiliserte.<ref name="Skodvin1" /> På Åndalsnes gikk 680 soldater og 45 offiserer i land sent på kveld 17. april, hovedstyrken kom 18. og 19. april. Der var fra før oberst [[David Thue]] og hans infanteriregiment inkludert [[Martin Linge]], som ble forbindelsesoffiser. [[Frank Foley]] og Rowland Kenney fra den britiske ambassaden hadde forlatt Oslo 9. april og reist mot Åndalsnes. De britiske soldatene hadde ikke fått med seg detaljerte kart som dekket område og måtte nøye seg med noen Shell turistkart.<ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: ''Martin Linge – min morfar''. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.</ref> De allierte styrkene i sør var ikke utrustet for vinter- og fjellforhold. De tyske styrkene presset på nordover fra Oslo og de britiske styrkene som skulle angripe Trondheim via Dombås ble i stedet sendt sørover for å støtte de norske styrkene ved hovedfronten i Gudbrandsdalen. De allierte kjempet i Gudbrandsdalen og Nord-Trøndelag, men var på en stadig retrett. I løpet av april gikk de allierte bort fra planene for en gjenerobring av Trondheim.<ref name="feltt" /> Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske [[Blackburn Skua]] fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet [[Sunndalsøra]] av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.<ref name="Molmen1996" /> Britisk luftvernartilleri kom til Otta 22. april og 24. april kom deler av brigaden Smythe til Gudbrandsdalen.<ref name="Ruge" />

På Narvik-avsnittet lyktes de allierte i langt større grad. Kampene ble organisert slik at 6. divisjon kjempet i fjellet, mens franske, engelske og polske styrker kjempet i terrenget langs kysten. Narvik ble gjenerobret 28. mai selv om de allierte 24. mai hadde besluttet å oppgi Narvik etter den [[Slaget om Frankrike|tyske invasjonen av Belgia og Frankrike]]. De engelske, franske og polske styrkene ble trukket ut natt til 7. juni 1940.

På det islagte [[Lesjaskogsvatnet]] hadde sivilbefolkningen og militære ryddet snø til en flystripe for britiske [[Gloster Gladiator]]. Flystripen ble tatt i bruk 24. april og om morgenen 25. april ble flyplassen angrept av tyske [[Heinkel 111]] og [[Ju 88]]. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved [[Veblungsnes]]. Britene vurderte også [[Vangsmjøsa]] i Valdres, men valgte Lesjaskog på grunn av nærheten til frontlinjen i Gudbrandsdalen og den britiske basen opprettet på Åndalsnes 18. april. Det var også planer om å frakte store mengder sprengstoff fra Skottland til Lesjaskog for å sprenge jernbanetunnelen på Dombås, slik at jernbaneforbindelsen fra Dombås mot Oppdal og til Raumabanen ville bli stengt for de tyske styrkene i lang tid. Før flyene tok av fra Skottland var Dombås og Lesjaskog besatt av invasjonsstyrken.<ref name="Molmen1996">Øystein Mølmen: ''Krigen 1940-45''. Lesjaskog, 1996.</ref>

Under kampene i Nord-Gudbrandsdalen kom en del britiske soldater bort fra sine avdelinger. Noen av disse tok seg over fjellet til Vestlandet og Sunnmøre (blant annet med bistand fra lokale fjellførere) og videre med båt over Nordsjøen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mølmen, Øystein | utgivelsesår = 1998 | tittel = Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre: kamphandlingene i april 1940 | isbn = 8299472202 | utgivelsessted = Lesjaskog | forlag = [Raumabanens kulturlag] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082600040 | side = }}</ref>

=== Åndalsnes ===
[[File:The British Army in Norway April - June 1940 N50.jpg|thumb|Britiske soldater med nye saueskinnsjakker på vei til Norge]]
Kvelden 18. april begynte landsettingen av den britiske 148. brigade på Åndalsnes og de opprettet leir noen kilometer opp i Romsdalen. Oppdraget var å sikre knutepunktet Dombås og hindre den tyske invasjonsstyrken å sende forsterkninger og forsyninger over Dovre til Trondheim. De første britiske soldatene ble sendt mot Dombås 19. april og fortsatte videre mot Øyer i Gudbrandsdalen for å støtte de norske forsvarsstyrkene.<ref name="Kynoch" /> Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.<ref name="andalsnes-avis.no">http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref><ref name="Åndalsnes">[http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html Åndalsnes] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html |date=20140224013332 }} i ''Norsk Krigsleksikon 1940-1945'', J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.</ref> 

I slutten av april ble Raumabanen og biltrafikk mellom Lesja og Åndalsnes bombet av tyske fly, noen av bombeflyene kom helt fra den erobrede flyplassen i [[Ålborg]]. Norske sivile inspiserte stadig og reparerte raskt skadene på bane og vei.<ref name="Kynoch" /> Det islagte [[Lesjaskogsvatnet]] ble også brukt som flyplass av britiske styrker. Under den siste evakueringen av Dombås 30. april ble et stort togsett med fire lokomotiv, 14 passasjervogner og en antall godsvogner sendt mot Åndalsnes om natten. Toget sporet av i et bombehull ved Knipstugu nær Lesjaverk, elleve soldater ble drept og flere skadet i ulykken, ifølge Mølmen.<ref name="Molmen" /> Ved Lesjaskog ble 425 norske soldater innhentet av tyske styrker og avvæpnet. Kynoch oppgir at toget forlot Dombås 29. april og at ulykken skjedde klokken 1 natt til 1. mai (etter at toget hadde blitt stående hele dagen på grunn av skinnebrudd lenger sør).<ref name="Kynoch" /> De friskeste britiske soldatene fra det avsporede toget nådde Verma formiddagen 1. mai der de søkte tilflukt i [[Stavem tunnel|vendetunnelen]] der det også var et intakt togsett i beredskap. En liten avdeling britiske soldater kom opp fra Åndalsnes<ref name="Molmen" /> og oppholdt den tyske fremrykningen (ifølge Kynoch var dette en avdeling [[Royal Marines|marinesoldater]] som allerede befant seg ved Verma hvor de holdt vakt ved kraftverket).<ref name="Kynoch" /> Togsettet fra vendetunnelen med soldater om bord kjørte til Åndalsnes i mørket kvelden 1. mai og ble evakuert fra Åndalsnes samme natt. Avsporingen ved Lesjaverk forsinket evakueringen med ett døgn.<ref name="Molmen">Øystein Mølmen: ''Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940''. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.</ref> En del britiske soldater fulgte store deler av jernbanelinjen til fots da de trakk seg tilbake fra Dombås mot Åndalsnes. De siste britiske soldatene forlot Øvre Romsdal i lastebiler. Britiske skip på vei inn [[Romsdalsfjorden]] og ved kai ved Åndalsnes og [[Veblungsnes]] ble angrepet av tyske fly. De siste britiske soldatene nådde Åndalsnes sent på kveld 1. mai og natt til 2. mai var 1300 britiske soldater om bord på krysseren [[«Sheffield»]]. Mens «Sheffield» var på vei ut fjorden til åpent hav besatte tyske styrker Åndalsnes. «Birmingham», «Manchester» og «York» var de siste som forlot Åndalsnes havn. Mannskapet på «Birmingham» så tyske kjøretøy på land mens de la ut. Åndalsnes brant fortsatt mens de evakuerte og den svarte røyken som drev over fjorden ga skjul for «Manchester».<ref name="Kynoch" />

Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes kvelden 20. april. Samme dag ankom seks jernbanevogner med [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]]. Bombingen var særlig intens 23. april og de neste tre dagene. Bombingen fortsatte til 30. april og 1. mai, på det meste ble det sluppet 400 bomber på den dag. Krysserne «Carlisle» og «Curacoa» hadde luftvernkanoner og ble liggende ved Åndalsnes, mens «Manchester» og «Galatea» forlot Åndalsnes 19. april etter landsetting av soldater og materiell. Den norske torpedobåten «Trygg» og britiske «Curacoa» ble truffet av bomber. Både militære og sivile personer omkom i bombingen. Britene forlot Åndalsnes [[2. mai]] og etterlot seg mye ødelagt krigsutstyr. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.<ref name="andalsnes-avis.no" /><ref name="Åndalsnes" />

=== Namsos ===
[[File:The British Army in Norway April - June 1940 N82.jpg|thumb|Britiske soldater fra 4. [[Lincolnshire Regiment]] ved [[Skage]] i Namdalen etter å marsjert 90 km for ikke å bli avskåret av tyske styrker.]]
Britiske 146. brigade med kodenavn «Mauriceforce» ble landsatt i Namsos kvelden 17. april. I tillegg landet 5000 franske soldater inkludert alpejegere, 19. april. Britene kom i kamp med tyske styrker som hadde kommet med skip til iskanten i Beitstadfjorden 21. april. På Krogs gård på [[Sandvollan]] sørvest for Steinkjer, skjedde de første kamper mellom britiske og tyske bakkestyrker under andre verdenskrig.<ref name="steinkjerleksikonet">{{Kilde www|url=https://www.steinkjerleksikonet.no/krigsminnesmerke_ved_krogs|tittel=Krigsminnesmerke ved Krogs|besøksdato=2022-06-15|verk=www.steinkjerleksikonet.no}}</ref> Den 21. april meldte sjefen for «Mauriceforce» at Namsos var nesten helt ødelagt av tysk bombing.<ref name="Kynoch" /> General De Wiart, sjefen i Namsos, fikk ordre om evakuering 28. april. Under ledelse av [[Lord Mountbatten|Mountbatten]] gikk tre britiske, en fransk destroyer og en andre marinefartøyer som eskorte, mot Namsos. Mountbatten ledet flåtestyrken gjennom vanskelig tåke, og om kvelden 3. mai begynte de 5500 allierte soldatene ombordstigningen. Omkring klokken 2 natt til 4. mai gikk «Afridi» med siste last og beskjøt samtidig forlatt utstyr på kaia i Namsos. Da var allierte soldater ute av Nord-Trøndelag. Evakueringsflåten ble angrepet til ut på ettermiddagen 4. mai, og både HMS «Afridi» og den franske destroyeren «Bison» ble senket av tyske stupbombefly.{{Sfn|Shakespeare|s=188}} HMS «Kelly» og «York» var også med på evakueringen fra Namsos.