Redigerer Ukraina (avsnitt)

====Krim====
{{utdypende|Russlands anneksjon av Krim i 2014}}
Sovjetunionens ledelse, med [[Nikita Khrusjtsjov]] i spissen, vedtok i 1954 å overføre halvøya [[Krim]] fra den russiske til den ukrainske republikken. Hovedstaden Simferopol ligger i det berglendte innlandet, mens [[Sevastopol]] har en stor flåtebase og [[Jalta]] var et av sovjetunionens mest populære feriesteder ved Svartehavet. Etniske russere utgjorde flertallet på Krim og ved oppløsningen av Sovjetunionen krevde selvstyre eller forening med Russland. Tatarene på Krim støttet Ukraina i striden om Krims status.<ref name="detbeste" /> Overføringen til den ukrainske delrepublikken hadde på den tiden få praktiske konsekvenser for befolkningen og ble stort sett oppfattet som en symbolsk gest. Khrusjtsjov argumenterte med at transportavstanden var mye kortere til Kyiv enn til Moskva. Etter oppløsningen av Sovjetunionen forble Krim en del av Ukraina og fikk da en særegen status som autonom republikk. Russland og Ukraina anerkjente gjensidig hverandres grenser i 1990-årene, blant annet ved vennskapsavtalen av 1997, inkludert Krim. I Russland pågikk en kampanje, blant annet i parlamentet, for å oppheve overføringen fra 1954.<ref name="Flemming" /><ref name="Bukkvoll" />
[[Fil:Kerch Strait Bridge, 2018-04-14.jpg|thumb|[[Kertsjbroen]] ble lagt over [[Kertsjstredet]] etter [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|annekteringen av Krim]] for å forbinde halvøya direkte med det russiske fastlandet.{{byline|[[ESA]]}}]]
Før Janukovitsjs avgang i forbindelse med ''Euromajdan'' innledet den russiske regjeringen kontakt med prorussiske politikere på Krim. Putin kunngjorde den 26. februar 2014 at Russland hadde startet militærøvelser ved grensen til Ukraina, og et par dager senere dukket flere tusen maskerte russiske soldater (uten militære [[insignier]]) opp på Krim. Russiske spesialstyrker tok den 27. februar kontroll over regjeringsbyggene, og etterhvert også over flyplassene, kringkasting og militære anlegg. De russiske styrkene møtte ikke motstand.<ref name="Bukkvoll" /><ref name="Tolstrup">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-03|tittel=Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Jakob Tolstrup|dato=7. oktober 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-03-03}}</ref> [[Det russiske føderasjonsrådet|Føderasjonsrådet]], overhuset i Russlands parlament, ga i et ekstraordinært møte 1. mars Putin fullmakt til å sende militære styrker til Ukraina for å normalisere og den sosiale og politiske situasjonen. Innbyggerne på Krim stemte ved folkeavstemningen 16. mars for løsrivelse og overgang til Russland. Putin anerkjente 17. mars Krims suverenitet og signerte senere samme dag et dekret som forberedte innlemmelse i Russland (dekretet ble ratifisert av Føderasjonsrådet 21. mars).<ref name="Flemming" /> Etter annekteringen ble skilt på ukrainsk og krimtatarisk fjernet innen noen uker, og russisk valuta ble innført. Det russisktalende flertallet på halvøya var bekvemme med den nye situasjonen, mens krimtatarene (tyrkisktalende muslimer) har av historiske grunner et vanskelig forhold til Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-04-10|tittel=Kalle Kniivilä: Krim tillhör oss: imperiets återkomst|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Solveig Avelsgaard Lien|dato=16. desember 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-04-10}}</ref>

Fra russisk perspektivet handler det om gjenforening av Krim med Russland, at Krim hadde vært del av Russland i flere hundre år og korreksjon av tabben det var å oveføre Krim til Ukraina i 1954. Fra ukrainsk perspektiv handler det om mangel på respekt for Ukrainas suverenitet og at Russland ikke holdt avtalen fra Budapest i 1994 der Ukraina ga fra seg atomvåpen mot respekt for landets territorielle integritet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2014-02-01|tittel=Historier|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Kristian Lundby Gjerde og Natalia Moen-Larsen|dato=26. juni 2014|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2014-02-01}}</ref> Etter demonstrasjoner vinteren 2014 annekterte [[Russland]] [[18. mars]] [[Krim]]-halvøya etter å ha sendt inn militære styrker, til protester fra Ukraina og de vestlige landene. [[EU]]-landene, USA og blant annet Norge iverksatte flere sanksjoner rettet mot russiske maktpersoner og økonomi.