Redigerer Stavanger (avsnitt)

=== Domkirken og byen omkring i middelalder ===
Stavanger er en av Norges eldste byer. De [[arkeologi]]ske og [[historie|historiske]] kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]s styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.

[[Herse]]n og [[lendmann]]en [[Erling Skjalgsson]] regjerte hele [[Vestlandet]] fra [[Lista]] til [[Møre]]. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller [[Sola]]. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]], som var hovedinnfartsveien til Stavanger.

Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. [[Stavanger bispedømme (1125–1682)|Stavanger bispedømme]] ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]], som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] med Olavskirken, kanskje [[Perskloster]]et med kirke, flere kirker [[Martinskirken]], [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], [[Bispekapellet]] og kanskje [[Treenighetskirken]], samt [[Korbrødregården]] (som var [[Kannik|korbrødrenes]] samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning.

En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong [[Magnus Erlingsson]] ga til Stavangerbiskop [[Eirik Ivarsson]] i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til [[St. Svithun]]. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.

Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det [[Romansk arkitektur|romansk]]e skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.

Ved [[byprivilegiene fra 1425]] fikk byen fulle [[kjøpstadsrettigheter]], men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til [[reformasjonen]]. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og [[St. Svithuns skrin]] forsvant. Det er ulike kilde om biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under [[superintendent]]en i Bergen.