Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Sjøsamenes hurtige assimilering ====
I løpet av 1800-tallet ble sjøsamene mer og mer usynlige. Både på Helgeland, i Lofoten og Ofoten ser det ut til at sjøsamene som ble registrert på 1700-tallet, i det neste århundret er assimilert, altså opptatt i den norske befolkningen. I Nordland var det bare i Vesterålen og i Nord-Salten at sjøsamene gjorde seg gjeldende med sin spesielle kultur. Disse ble også assimilert gjennom 1800-tallet, slik at de registreres som «blandet» i folketellingen i 1900.<ref name=Huk295296/>

Språkforskeren [[Just Qvigstad]] finner mennesker i Tysfjord som snakker sjøsamisk (finnagiella) i 1885, men i 1889 finner han knapt noen som snakker språket i Vesterålen. Tross nedgangen skal det ha vært personer som snakket sjøsamisk i Tysfjord og Vesterålen i 1960-årene.<ref name=Huk295296/> Presten [[Nils Vibe Stockfleth]] forklarer at sjøsamekulturen gjør seg lite gjeldende slik i 1845: «Børnene blive opdragne i det norske sprog, og overgangen skjer her så hurtig, at allerede i anden generation ere kjendemærket paa den finske herkomst så godt som udslettede.»<ref name=Huk295296/>
Andre forhold som spilte inn var naboskap mellom sjøsamer og majoritetsbefolkningen. For eksempel i Tysfjord der nordmenn og samer var nære naboer og delte gårder og utmark. Norsk ble benyttet i større grad og ekteskap mellom samer og nordmenn var vanlig. En annet hendelse på tidlig 1800-tallet er beskrevet av lokalhistorikeren [[Johan Borgos]]. Han gjør rede for et kulturelt og økonomisk press på grunn av jordoppkjøpere som kjøper opp samiske eiendommer, og deretter leier ut den samme jorden, fortrinns til nordmenn.<ref name=Huk295296/>

I de siste århundrene har de gamle sjøsamiske befolkningen i nordlige Nordland og i store deler av Troms gått opp i den norske befolkningen. I store deler av Nord-Troms og Finnmark har det derimot vært større kontinuitet i den samiske befolkningen.<ref name=KS7/>