Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

== Samisk kultur og kunst ==
[[Fil:Beaivváš Sámi Theatre Kautokeino 2014.jpg|mini|[[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]] har sete i Kautokeino.]]
De første samiske teatergruppene så dagens lys i 1970-årene. Siden den gang har samiske teaterfolk eksperimentert og funnet sin uttrykksform. Mange forskjellige variasjoner har vært gjort, dog med den samiske kulturen som utgangspunkt. Enten har en gått inn for å fremstille et opprinnelig uttrykk basert på samisk sjamanisme eller religiøse ritualer eller så har en hentet uttrykk fra samisk mytologi. Noen av teatrene som har oppstått er Dálvadis, etablert i Jokkmokk i 1971, [[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]] (Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš), etablert i 1981 i Kautokeino og Föreningen Samiska Teatern, etablert i Kiruna i 1992.{{sfn|Berg|2003|p=171–147}}

Joik er en samisk sangform. I tidligere tid forekom joiking i forbindelse med ofring til [[sieidi]]ene og ved bruk av runebommer. De kristne misjonærene anså joiken som hedenskap og innenfor strengt kristne miljøer fordømmes sangen enda. I nyere tid har joiken sjelden noen forbindelse til gammel religion, istedenfor brukes personjoiker. Personjoiker tilhører og omhandler navngitte personer. I tillegg finnes det joiker som omhandler landskaper, bygder og dyr. Joik er videre til inspirasjon i moderne musikkformer som verdensmusikk (world music) og jazzjoik.{{sfn|Berg|2003|p=167}} Noen kjente samiske musikere er [[Mari Boine]] (1956–) og [[Frode Fjellheim]] (1959–).{{sfn|Berg|2003|p=183}}

[[Johan Turi]] (1854–1936) fra Kautokeino regnes som den første moderne samiske forfatteren.<ref>Skåden, Sigbjørn og Fredriksen, Lill Tove: {{snl|Johan Turi|Johan Turi }}(2022)</ref> Turi skrev den første boken om samisk kultur (''Muitalus sámiid birra'').{{sfn|Berg|2003|p=185–187}} To andre kjente samiske forfattere er [[Ailo Gaup]] og [[Nils-Aslak Valkeapää]]. Gaup har skrevet dikt og romaner. Han skriver på norsk og tar opp samisk tradisjonsstoff. Valkeapää var forfatter og multikunstner.{{sfn|Berg|2003|p=176–179}} Han mottok Nordisk råds litteraturpris.

Helt tilbake til 1600-tallet ble samiske fortellinger og eventyr skrevet det. Folkloristen [[Just Knud Qvigstad]] (1853–1957) stod bak et omfattende arbeid med å skrive ned samiske muntlige fortellinger, noe som resulterte i et firebindsverk med samiske eventyr og sagn. Disse bøkene ble skrevet både på samisk og norsk.{{sfn|Berg|2003|p=185–187}}