Redigerer Raumabanen (avsnitt)

== Raumabanen som kulturminne ==

=== Bygningsregistrering 1981 ===
Offentlige bygningers historikk og tilstand ble vurdert i den landsomfattende SEFRAK-registreringen fra 1978 til 1981. For jernbanens del ble registreringen foretatt av NSB Arkitektkontor, og jernbanebygningene i hvert distrikt ble omtalt i delrapporter som ble publisert i 1988. I rapportene ble også bygningenes kulturminneverdi vurdert. På Raumabanen var det kun Åndalsnes lokstall som hadde høy verneverdi, ifølge delrapporten.<ref>{{Kilde bok | ref= |forfatter=NSB Arkitektkontoret|redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | utgivelsessted=Oslo | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}</ref> 

=== Høringsutkast 1993 ===
Rapportene var grunnlaget for den første verneplanen for NSB-bygninger som ble påbegynt i 1992. Forslaget til fredning og vern utkom og ble sendt på en høringsrunde i 1993.<ref>{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Noregs Statsbanar og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann/Øistein Mangset | utgivelsesår= 1993|  tittel= Verneplan for jernbanebygninger| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}} </ref> Styringsgruppa foreslo å verne stasjonen på Lesjaverk sammen med vanntårnet på Bjorli og lokstallen i Åndalsnes. Etter høringsrunden ble det gjort enkelte forandringer. NSB Eiendom var negativ til å verne stasjonen på Lesjaverk, og mente at Lesja var et bedre valg. Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal framhevet Verma stasjon grunnet at den var godt bevart, at det var minnesteiner utenfor og at den var nær Kylling bru. Styringsgruppa sluttet seg til forslaget, Lesja og Lesjaverk ble tatt ut av planen og Verma ble vernet. Styringsgruppa hadde foreslått å kun verne vanntårnet på Bjorli, men etter innspill fra [[Norsk Jernbaneklubb]], organisasjonen bak [[Norsk Museumstog]], ble også pumpehuset vernet. På denne måten kunne fasilitetene brukes til vannfylling av damplokomotiver. 

=== Verneplan 1997===
Endelig ''Verneplan for jernbanebygninger'' ble sendt ut i 1997.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jernbaneverket |utgivelsesår= 2004| tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. del I. Strekningsvern| utgivelsessted= Oslo |url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}} </ref>
For Raumabanens del ble ingen bygninger fredet, men en del ble vernet: 
* Åndalsnes lokstall
* Verma stasjon
* Bjorli vanntårn
* Bjorli vannverk
* Lesjaverk vokterbolig

=== Verneplan 2004 ===
I ''Landsverneplanen for kulturminner i jernbanen'' (2004) ble den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg:<br>
<ref name="Jernbaneverket verneplan 2004">{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Jernbaneverket| utgivelsesår= 2004 | tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del 1: Strekningsvern.| utgivelsessted= Oslo | side=56-57 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}} </ref>

{{sitat|
<b>Vernevurdering (utdrag)</b><br>
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes.
Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
 
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen. |Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004), del 1, s. 56}}

Verneplanen understreker hvilken betydning veterantogkjøring har for det lokale næringslivet: 
«
''Veterantogkjøringen som foregår viser på en autentisk måte hvordan en reise med jernbane i Norge artet seg før siste verdenskrig. Banen er i dag landets eneste jernbanestrekning i drift hvor dette skjer rutemessig hver sommer (''Norsk Museumstog''). De øvrige strekninger med regulær veterantogkjøring er museumsbaner. Takket være intakte lokstaller, vanntårn, vannverk, vannstendere, svingskiver m.m. ligger forholdene vel til rette for å kunne utvikle dette driftskonseptet videre, og derved også bidra til å fremme reiselivsnæringen i denne regionen''.» <ref name="Jernbaneverket verneplan 2004"></ref>, side 57.

=== Vernede objekter 2024 ===
Flere objekter er kommet til, slik at følgende bygninger pr. 2024  er vernet eller fredet, med ulik status: 
* Lesja stasjon er vernet etter plan- og bygningsloven. Vernet omfatter stasjonsbygning, godshus, privét, plattform, hage og beplantet allé med stabbesteiner. 
* Lora stasjon er vernet etter plan- og bygningsloven. Vernet omfatter stasjonsbygningen. 
* Lesjaverk stasjon er administrativt vernet. Vernet omfatter stasjonsbygningen og vokterboligen. 
* Bjorli stasjon er administrativt vernet. Vernet omfatter hele det ytre og indre stasjonsanlegget, deriblant sikringsanlegg og infrastruktur for å framføre damplokomotiver. 
* Verma stasjon med minnesteiner og vokterbolig er vernet.
* Marstein stasjon er fredet. 
* Romsdalshorn stasjon er fredet. Ved stasjonen er en moderne godsvogn stilt ut som et minne over gulltransporten under andre verdenskrig.<ref>
{{Kilde www|url = https://www.nrk.no/mr/svein-kroken-lager-utstilling-om-gulltransporten-ved-trollveggen-1.13607467|tittel = Lager utstilling om gulltransporten ved Trollveggen|besøksdato = 2024-05-08|dato = 18. juli 2017}}</ref>
* Åndalsnes stasjon og lokstall er vernet.