Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Konflikten med doryfiskerne === 
[[Fil:Out for fishing at 6 am in the morning.jpg|mini|Motoriserte fiskebåter med  doryer hengende på slep. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]

Etter Trollfjordslaget i 1890 holdt de dampdrevne fiskebåtene seg unna lofotfisket helt til 1903. På grunn av dårlig fiske andre steder søkte noen få av dem inn på Lofothavet.<ref name=Fin119/> På denne tiden deltok også skøyter med seil. Antallet store dampdrevne farkoster økte mye og i 1908 deltok 65 dampskip, 87 motorbåter og 892 større og mindre skøyter og båter med dekk. Disse nye deltagerne drev linefiske med såkalte ''doryer'', en type nokså små hjelpebåter med plass for to mann. Disse doryene satte ut linene bare ved å la seg drive med vind og strøm. Dermed gikk linene på kryss og tvers på havet. Fiskerne med åttringer hadde alltid samarbeidet om utsettingen slik at linene gikk i samme retning for å unngå problemer. Når linene som gikk på kryss og tvers skulle dras inn oppstod det konflikt og ergrelse.<ref name=Fin120>[[#Fin|Finnstad mf.: ''En næring i omforming 1880-1970'' side 120.]]</ref>

Dampskipene og andre større fiskebåter hadde fordeler ved at de kunne komme seg ut på fiskefeltene når andre båter måtte ligge i havn. De kunne også komme seg raskere ut på havet, noe som førte til en bitter konkurranse om å komme seg raskest ut på feltet for å dra inn linene. Når så linene var vaset inn i hverandre ble det til at noen kuttet over andres liner. I «racerkampen» skjedde det at doryfiskere halte seg bortetter linesettingene med kniv i munnen klar til å kutte over linene om noen dro i dem fra en annen kant.<ref name="Fin120"/>

Striden ble mye omtalt i pressen på denne tiden. Biskopen i Hålogaland, [[Wilhelm Bøckman]], refset fiskerne for «tiltagende rovdrift paa havet og hensynsløs færd mot medbrødres eigedom». Det ble innført en praksis med havdeling der ikke bare redskap, men også båttype skulle legges til grunn. Dette var lite effektivt med tungvinte byråkratiske prosesser som skulle følges. Konflikten dempet seg da doryene ble mindre vanlige fordi dampskip og motorbåter ble såkalte ''sjøldragere''. Det vil si at disse båtene fikk motordrevne vinsjer som gjorde dette mulig å sette ut og dra inn liner fra hovedfartøyet. Et annet forhold som dempet konflikten var at de større dampskipene fant det mer lønnsomt å delta på stor- og vårsildefisket på Vestlandet.<ref>[[#Fin|Finnstad mf.: ''En næring i omforming 1880-1970'' side 121.]]</ref>