Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== Utvikling av en lysbueovn ====
[[Fil:Research plant for fertilizer production in Frognerkilen (cropped).jpg|mini|Fra forsøksfabrikken i [[Frognerkilen]] hvor de første forsøkene som ledet frem mot [[Birkeland-Eyde-prosessen]] ble utviklet. Sannsynligvis er det Eivind Boys Næss som står midt i bildet og Birkeland til høyre.]]

Etter at samarbeidet med Eyde ble innledet i februar, arbeidet Birkeland intenst med utviklingen av en prototyp for en gjødselovn. Fra før arbeidet Birkeland dag og natt med å utvikle den elektriske kanonen og en effektiv strømbryter, samt at han også skulle undervise sine studenter. I slutten av februar ble selskapet ''Birkelands Interessentskab'' stiftet. Eyde tok seg av finansene, og Birkeland startet de første eksperimentene på sitt kontor. Da kontoret utpå våren ble for lite og varmt å arbeide i, flyttet han utstyret til et enkelt lokale på en skraphandlertomt i Frognerkilen. Med seg fikk han ingeniøren Eivind Bødtker Næss, en av Eydes tidligere ansatte.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 115.]]</ref><ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 111.]]</ref>

Virkemåten til ovnen var at den skulle tilknyttes 50 [[Hz]] [[vekselstrøm]] for å få en hurtig varierende lysbue. Mellom to elektroder inne i ovnen, ble det dannet en [[lysbue]] som ved hjelp av kraftige [[elektromagnet]]er ble dratt ut i en halvsirkel. Fordi elektrodene ble tilknyttet vekselstrøm ble lysbuene hurtig dannet og spredd ut til siden, før de ble brutt. Men på grunn av den raske vekslingen så det for det blotte øyet ut som en jevnt, lysende skive. Lysbuen oppnådde en temperatur på 3000 °C. Disse forholdene fikk luftens nitrogenmolekyler (N<sub>2</sub>) til å hurtig kollidere og binde seg til oksygenmolekyler (O<sub>2</sub>), slik at nitrogenoksid (NO<sub>2</sub>) ble dannet. Videre ble denne gassen ledet ut for å reagere med vann, slik at [[salpetersyre]] (HNO<sub>3</sub>) oppsto; i neste trinn ble syren ledet over på kalkstein for å danne kalsiumnitrat (Ca(NO<sub>3</sub>)<sub>2</sub>) eller salpeter.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 116.]]</ref><ref name=EgBu113>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 113.]]</ref> 

Næss arbeidet systematisk og testet nøye ut hver eneste idé for ovnens oppbygging. Dette førte han inn i laboratorieprotokollen. Birkeland på sin side var mer entusiastisk, og hadde hver morgen nye ideer han ville ha testet ut. Mens de arbeidet med utviklingen, la Eyde stort press på Birkeland om å arbeide raskt. Eyde hadde nemlig via sine kontakter fått rede på at det tyske storkonsernet [[BASF|Badische Annilin und Soda Fabrikk]] (BASF) også holdt på med utvikling av en lignende prosess. Dette hadde ingeniøren [[Otto Schönherr]] (1861–1926) holdt på med helt siden 1897.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 117.]]</ref> Birkeland arbeidet så intenst med utviklingen av ovnen at han ikke hadde tid til å ta i mot ekspedisjonsmedlemmene som kom tilbake fra nordlysobservasjonene i juli. Det ble til at Sæland selv oppsøkte Birkeland for å fortelle at alle var kommet hjem i godt behold. Den 7. august 1903 kom Birkeland inn i laboratoriet, der så han Næss som satt og rørte rundt i en melkehvit oppløsning i en kjele. Han skjønte da at de for første gang hadde greid å produsere salpeter, hvoretter han utbrøt: «Godt! Nå blir vi rike.»<ref name=jago118>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 118.]]</ref>

<div style="text-align:center">'''Utvikling av lysbueovnen''':</div>
<gallery class="center">
Den første eksprimentalovn - no-nb digifoto 20160414 00478 bldsa EYDE 5 04 035 (cropped).jpg|<small>Tidlig prototype.</small>
Den første Forsøksovn, Frognerkilen - no-nb digifoto 20160414 00477 bldsa EYDE 5 04 034 (cropped).jpg|<small>Tidlig prototype med [[elektromagnet]]er påmontert.</small>
Ankerløkken 60-80 kw jernovn og messingovn - no-nb digifoto 20160414 00442 bldsa EYDE 5 04 030b (cropped).jpg|<small>To ovner og utstyr på Ankerløkken</small>
Ankerløkken - no-nb digifoto 20160414 00463 bldsa EYDE 5 04 019 (cropped).jpg|<small>Forsøksfabrikken på Ankerløkken</small>
</gallery>