Redigerer Krimkrigen (avsnitt)

== Norge-Sverige under Krimkrigen ==
[[Fil:Oscar I of Sweden & Norway c 1855 by Augusta Åkerlöf.jpg|thumb|Kong [[Oscar I]] av Norge og Sverige ca. 1855.]]
Det var klart at Norge og Sverige, som nabostater til Russland, ville bli påvirket av Krimkrigens utbrudd. Situasjonen hadde en parallell i begivenhetene i 1833, da forholdet mellom Russland og Vestmaktene hadde vært spent (på grunn av krigen mellom [[Mahmud II]] og [[Muhammad Ali av Egypt|Muhammad Ali]]). Dengang hadde kong [[Carl III Johan|Carl Johan]] utstedt en felles [[nøytralitetserklæring]] med Danmark. De skandinaviske statenes havner skulle stå åpne for krigsskip fra begge parter. Tsar Nikolaj I hadde vært svært oppbragt over denne erklæringen, siden han mente den var til fordel for Storbritannia. 

Ved utbruddet av Krimkrigen ivret den svenske kongen for svensk-norsk deltakelse i krigen mot Russland og det var den 80 år gamle [[Severin Løvenskiold]] som i en rekke skarpe brev gikk i rette med monarken hvor han argumenterte for en nøytral linje.<ref>«Den gamle Severin Løvenskiold var den siste stattholderen i Norge. Løvenskiold hadde inntil 1854 konsekvent arbeidd for en sterk kongemakt, men når Oscar 1. under Krimkrigen ville gå til krig mot Russland, tok den snart 80 år gamle Løvenskiold kongen kraftig i skole i en serie energisk argumenterende brev. I dem påviste stattholderen hvor kunnskapsløse og farlige kongens ambisjoner var, og at de var stikk i strid med Karl Johans linje. Og da truet faktisk Løvenskiold kongen med hvor skarpe reaksjonene ville bli på Stortinget hvis tinget fikk kjennskap til kongens aggressive planer.», fra «1809-1814: grunnlaget for det moderne Norden», artikkel av professor [[Øystein Rian]] i ''Nytt Norsk Tidsskrift'', 02/2009, side 169</ref>Nå, i 1854, gjentok kong [[Oscar I]] nøytralitetserklæringen for Norges og Sveriges vedkommende. Tsar Nikolai protesterte og krevde forgjeves at Norge-Sverige skulle stenge sine havner for alle krigsskip. Han skrev også personlig til kong Oscar og ba ham om at Norge-Sverige ikke måtte gå til krig mot Russland, men Oscar ville ikke binde seg til noen avtale. Samtidig gikk en britisk flåte inn i [[Østersjøen]], og det var britiske flåteaktiviteter i [[Oslofjorden|Christianiafjorden]] og i [[Ishavet]]. [[Pomorhandelen]] ble stanset for en tid.<ref name="Gjerløw" />

De allierte ønsket at kong Oscar skulle komme med i krigen mot Russland og tilbød ham [[Finland]] som belønning. Men kong Oscar stilte som betingelse at Østerrike også skulle bli med. Imidlertid hevdet britene at Russland planla å ekspandere inn i [[Finnmark]]. Forhandlinger med en garantipakt for Finnmark som utgangspunkt ledet frem til [[Novembertraktaten]] av 21. november 1855, som gjaldt helt frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Kongen av Norge og Sverige forpliktet seg her til ikke å avstå noe landområde til Russland, mens de allierte Storbritannia og Frankrike på sin side forpliktet seg til å hjelpe Norge-Sverige i tilfelle et russisk angrep. 

Det ble ventet at Sverige etter dette ville slutte seg til de allierte i krigen mot Russland, men i mellomtiden ble det sluttet fred i Paris våren 1856. Kong Oscars forhandlinger om Novembertraktaten var stort sett blitt drevet utenom de to rikenes ansvarlige statsråd, og nyheten om traktaten kom derfor som en overraskelse. Den var likevel populær blant folket, særlig i Sverige. Novembertraktaten representerte et brudd med Carl Johans russiskvennlige politikk.<ref name="Gjerløw" />

[[Fil:Norsk eskadre på Hortens havn 1854.png|thumb|Ved Krimkrigens utbrudd ble det gjort klar en norsk [[eskadre]] i [[Horten]]. Fra venstre fregatten «Freya«, skrue-dampkorvetten [[«Nidaros» (korvett) (1841-1903)|«Nidaros»]], fregatten «Desideria» og korvetten [[«Nordstjernen» (korvett) (1844-1858)|«Nordstjernen»]].]]
I Norge førte Krimkrigen til at skipsfarten fikk gode inntekter. Skipsfarten hadde en blomstringsperiode i 1850-årene, og Krimkrigen førte til at fraktene steg ytterligere. Mangt et norsk skip ble brukt som militærtransport fra Frankrike og England til Svartehavet. Imidlertid falt fraktene igjen da krigen var slutt i 1856, og året etter ble forholdene forverret ved [[Finanskrisen i 1857]].<ref name="Weyergang-Nielsen" />