Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Konvensjonelle ressurser for atombrensel === 
[[Fil:RIAN archive 132603 Nuclear power reactor fuel assembly.jpg|mini|Inspeksjon av en ferdig montert stav med atombrensel før den settes inn reaktoren. Bilde fra Novosibirsk Chemical Concentrate Works. {{foto|Ruslan Krivobok}}]] 

Bruken av uran i en atomreaktor er bare en liten del av livssyklusen for atombrenselet. Prosessen starter typisk med gruvedrift i underjordiske gruver eller dagbrudd. Uranmalmen blir ''ekstrahert'', vanligvis betyr det at den blir omdannet til et stabilt og kompakt stoff, for eksempel såkalt ''yellowcake'' («gul kake»), og deretter transportert til et prosessanlegg. Her blir yellowcake omdannet til [[uranheksafluorid]], som deretter blir anriket ved hjelp av ulike teknikker.

Uran er et ganske vanlig grunnstoff i jordskorpen. Uran er omtrent like vanlig som [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] eller [[germanium]], og omtrent 40&nbsp;ganger mer vanlig enn sølv.<ref>{{cite web|url=http://www.encyclopedia.com/science-and-technology/chemistry/compounds-and-elements/uranium | title=Uranium Facts, information |publisher=Encyclopedia.com |date=2001-09-11 |accessdate=13. mai 2017}}</ref> Uran er tilstede i sporkonsentrasjoner i de fleste bergarter, sand og havvann, men av økonomiske grunner hentes det foreløpig kun ut der det er til stede i høye konsentrasjoner. Likevel er verdens nåværende kjente ressurser av uran økonomisk utvinnbare opp mot et pristak på 130&nbsp;US dollar per kg, noe som er nok til å vare mellom 70 og 100&nbsp;år.<ref>{{cite web |url=http://www.spp.nus.edu.sg/docs/policy-briefs/201101_RSU_PolicyBrief_1-2nd_Thought_Nuclear-Sovacool.pdf |title=Second Thoughts About Nuclear Power |work=A Policy Brief - Challenges Facing Asia |date=januar 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130116084833/http://spp.nus.edu.sg/docs/policy-briefs/201101_RSU_PolicyBrief_1-2nd_Thought_Nuclear-Sovacool.pdf |archivedate=16. januar 2013 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130116084833/http://spp.nus.edu.sg/docs/policy-briefs/201101_RSU_PolicyBrief_1-2nd_Thought_Nuclear-Sovacool.pdf |arkivdato=2013-01-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.spp.nus.edu.sg/docs/policy-briefs/201101_RSU_PolicyBrief_1-2nd_Thought_Nuclear-Sovacool.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2013-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130116084833/http://www.spp.nus.edu.sg/docs/policy-briefs/201101_RSU_PolicyBrief_1-2nd_Thought_Nuclear-Sovacool.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nea.fr/html/general/press/2008/2008-02.html |title=Uranium resources sufficient to meet projected nuclear energy requirements long into the future |date=2008-06-03 |work= |publisher=Nuclear Energy Agency (NEA) |accessdate=2008-06-16 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081205121250/http://www.nea.fr/html/general/press/2008/2008-02.html |archivedate=2008-12-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-12-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081205121250/http://www.nea.fr/html/general/press/2008/2008-02.html |arkivdato=2008-12-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nea.fr/html/general/press/2008/2008-02.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2008-12-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081205121250/http://www.nea.fr/html/general/press/2008/2008-02.html |url-status=yes }}</ref><ref name="Red">{{cite book |date=2008-06-10 |title=Uranium 2007 – Resources, Production and Demand |url=http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?sf1=identifiers&st1=9789264047662 |publisher=Nuclear Energy Agency, [[Organisation for Economic Co-operation and Development]] |isbn=978-92-64-04766-2 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090130092151/http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?sf1=identifiers&st1=9789264047662 |archivedate=2009-01-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-06-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090130092151/http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?sf1=identifiers&st1=9789264047662 |arkivdato=2009-01-30 |url-status=død }}</ref>

Anriket uran, som inneholder mer enn den naturlige tilstedeværende 0,7 % U-235, brukes til å lage ''brenselstaver''. Disse stavene er det egentlige «drivstoffet» i et atomkraftverk, og blir tilvirket med den ønskede sammensetning og geometri tilpasset reaktoren som det skal anvendes for. Brenselsstavene vil bli brukt til rundt tre operasjonelle sykluser. Typisk vil de bli benyttet i seks år inne i reaktoren. Her vil vanligvis cirka 3 % av uranet bli fisjonert, deretter vil stavene bli flyttet til et basseng for brukt brensel hvor isotoper med kort levetid vil bli fisjonert vekk.

Under forutsetning om at uran blir anvendt med dagens reaktorteknologi, har Det internasjonale atomenergibyrået estimert at dagens (2012) uranressurser vil kunne vare i over 100 år.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url=https://www.iaea.org/newscenter/pressreleases/global-uranium-supply-ensured-long-term-new-report-shows | tittel=Global Uranium Supply Ensured for Long Term, New Report Shows | besøksdato= 8. mars 2017 | utgiver=International Atomic Energy Agency
 | arkiv_url= | arkivdato=18. november 2014 }}</ref> Som følge av økt leting har kjente uranressurser vokst med 12,5 % siden 2008, denne økningen betyr altså at det fins ressurser for de neste 100 årene hvis bruken av metallet skulle fortsette på 2011-nivå.<ref>{{cite web|url=http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?lang=EN&sf1=identifiers&st1=978-92-64-17803-8 |title=Uranium 2011 - OECD Online Bookshop |publisher=Oecdbookshop.org |accessdate=2013-06-14}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.oecd-nea.org/press/2012/2012-05.html |title=Global Uranium Supply Ensured For Long Term, New Report Shows |publisher=Oecd-nea.org |date=2012-07-26 |accessdate=2013-06-14 |archive-date=2013-05-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130520071431/http://www.oecd-nea.org/press/2012/2012-05.html |url-status=yes }}</ref> OECD anslår at det er 670 år med økonomisk utvinnbar uran i alle tilgjengelige konvensjonelle ressurser, samt i [[fosfat]]malm. Dette er ressurser som er utvinnbart fra mellom 60-100 US dollar/kg av uran. Igjen forutsettes dagens reaktorteknologi.<ref>{{cite web |url=https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter4.pdf |title=Energy Supply |website= |page=271 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071215202932/http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter4.pdf |archive-date=2007-12-15}} and table 4.10.</ref> Dette har sammenheng med at for naturlig tilstedeværende metallressurser, vil det være en sammenheng som sier at for hver tidobling av prisen per kilo av uran, er det trehundre ganger økning av tilgjengelige malmer av lavere kvalitet som kan utvinnes, og som da altså blir en økonomisk lønnsom ressurs.<ref>Deffeyes KS and MacGregor ID (1980) World uranium resources. Scientific American 242(1): 66 to 76</ref> Som OECD uttaler: 

{{sitat|Selv om atomindustrien utvides betydelig, er det nok atombrensel tilgjengelig i århundrer. Hvis avansert formeringsreaktorer kan være utformet i fremtiden for å effektivt utnytte resirkulert eller utarmet uran og alle [[aktinoid]]er, så vil ressursutnyttelsen bli ytterligere forbedret med en  faktor på åtte.}} 

For eksempel har OECD fastslått at ved en brenselsyklus i en hurtigreaktor med utnyttelse og resirkulering av all uran og aktinoider, vil det være ressurser tilgjengelig i {{nowrap|160 000 år}} fra konvensjonelle kilder og fosfatmalm. Disse vil ha en pris på 60-100 US dollar/kg.<ref>{{cite web |autor= Sims, Ralph E.H. og Schock, Robert N. | url=https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter4.pdf |title=Energy Supply |website= |page=271 |archive-url=https://web.archive.org/web/20071215202932/http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter4.pdf |archive-date=2007-12-15 |accessdate=13. mai 2017 }} and figure 4.10.</ref>

Dagens ''lettvannsreaktorer'' bruker kjernefysisk brensel på en relativt ineffektiv måte, og drives for det meste ved fisjon av den svært sjeldne isotopen uran-235. Reprosessering kan gjøre avfallet fra reaktorene gjenbrukbart. Mer effektive reaktorkonstruksjoner, slik som for tiden er under utvikling med tredjegenerasjons reaktorer, kan gi høyere virkningsgrad ved å utnytte de tilgjengelige ressursene. Det store flertallet av reaktorer i verden er imidlertid andregenerasjons reaktorer som har disse svakhetene.<ref name="wna-wmitnfc">{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/information-library/nuclear-fuel-cycle/nuclear-wastes/radioactive-waste-management.aspx |title=Waste Management in the Nuclear Fuel Cycle |accessdate=13. mai 2017 |publisher=World Nuclear Association |archive-date=10. april 2017 |work=Information and Issue Briefs}}</ref>