Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====Portugiserne og det lukkede Kina====
Det kinesiske [[Ming-dynastiet|Mingriket]] som kom i berøring med portugiserne i sør, var et så velstående land at det utløste stor undring blant europeerne. Det var et helt selvforsynt land som egentlig ikke trengte noen utenrikshandel og derfor ikke drev med slikt. Handelsstanden i Kina var uansett sett ned på, så noen innvendinger eller nye ideer derfra hadde liten sjanse til gjennomslag. Omliggende lands utsendinger kom stort sett bare for å gjøre [[kowtow]] og gi tributt til keiseren. Kineserne følte intet behov for å bli kjent verken med noen nye sivilisasjoner eller nye religioner. De fleste fremmede som nådde Kinas kyster, var enten [[pirat|korsarer]] eller smuglere som samarbeidet fordekt med myndigheter på land.

Portugiserne opptrådte slik at de raskt ble forvekslet med kontrabandister. Og da de ville rette opp førsteinntrykket, gikk det ikke så bra: Den portugisiske konges første ambassadør, [[apotek]]eren [[Tomé Pires]] (ca. 1468-1524), fikk lov til å reise til Běijīng, men [[mandarin (embetsmann)|mandarinene]] som i oversettelsesøyemed fikk se det kongelige brevet oppfattet det som uhørt - Portugals konge tiltalte keiseren som om de to skulle være likemenn. Imens hadde noen portugisiske offiserer med et kolonialistisk tankesett ved sin opptreden provoserte frem en skarp motreaksjon. De seilte inn til [[Guangzhou|Kanton]] (Guangzhou) og fyrte av en kanonade og satte i gang med å bygge et feste. Kineserne ble ytterst skeptiske og avvisende, og beskjed gikk straks til keiserhoffet, der Pires ventet på foretrede. Noe møte mellom keiseren og Pires ble det ikke noe av. En annen reaksjon på episoden i Guangzhou var at landet ved keiserlig edikt ble lukket for portugiserne i [[1521]].<ref>Maria Elizabeth Xara Brazil Fongen: ''Returning Macao to the Chinese: An Historical Overview of Cultural Interaction between Portugal and China with special Reference to Religion and Literature,'' Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo 1993, s 7-9</ref>

Noe som bedret situasjonen var at det gikk bedre for portugiserne i Japan. Der ble de tatt vel i mot, og snart seilte de i [[pepper]]<nowiki></nowiki>fart mellom øya Kyushu (der de etter hvert bygde opp havnebyen [[Nagasaki]]) og Kina. Fra [[1544]] utviklet det seg en trekanthandel mellom Japan, Kina og portugisiske Goa i [[India]]. Lenge gikk portugisernes kinahandel over øya [[Shangchuan]] vest for [[Perlefloden]]s delta i [[Guangdong]], men de hadde også rett til å ankre ved [[Macao]].